Her om dagen, da jeg satt på jobb og ventet på at en nettside jeg lastet ned til maskinen min skulle bli ferdig, kom jeg over en video på youtube om alternative måter å krølle håret uten noen form for krølltang. De gangene jeg vil ha krøller, men ikke orker å bruke lang tid på badet og slite ut håret, har jeg pleid å flette det kvelden i forveien. Det blir jo bølger, men aldri så fine og flotte krøller som man får av krølltang.
Derfor var jeg nødt til å teste ut en av disse metodene jeg fant. Slik gjør du det:
Vask håret og la det tørke, slik at det bare er bitte litt fuktig fortsatt.
Del håret opp i to biter.
Start med to deler øverst på panna på den ene delen av håret. Legg den ene delen over den andre, slik at de bytter plass. Så gjør du det samme et par ganger til.
Begynn å hente mer av håret ditt til tvinningen når du kommer nedover hodet. Til slutt har du hele den ene delen i en lang tvinn som du fester med fliseklemmere på toppen av hodet. Bruk maaange fliseklemmere rundt hele “pølsa” for at det skal holde seg på plass.
Gjenta på den andre delen av håret.
Spray alt med hårspray.
Gå og gjør alt du skal ha gjort i løpet av dagen, og vent minst fire-fem timer med å ta ut håret.
Føn gjerne over ekstra med hårføner før du tar ut håret, slik at du er sikker på at alt er tørt. Og spray gjerne også en ekstra gang med hårspray.
Og resultatet ble slik:
Tips! Dette kan også gjøres før du skal legge deg om kvelden. Det ble kanskje ikke så veldig partykrøller, men veldig fine hverdagskrøller. Ha en veldig kul og gøy lørdag!
Nå begynner denne sommeren å nærme seg slutten, og på søndag er allerede første høstdag. Dette har vært en årstid jeg føler jeg har fått absolutt maks utbytte av. Det har vært så mange fine dager, så mye jeg har gjort, så mye reiser, så lange kvelder hjemme. Jeg ser tilbake på denne sommeren med veldig mange, nye, gode minner.
Jeg begynte sommerferien min allerede den første helga i juni, pinsehelga. Jeg tok meg én dag ekstra fri, slik at jeg og Silje kunne reise av sted til Sopot sammen allerede på torsdagen. Siden 2. pinsedag er en mandag, hadde vi mulighet til å bo der nede fra torsdag til mandag, og det ble derfor en passe lang og innholdsrik liten ferie! Vi gjorde så mye gøy, ble kjent med nye mennesker, spiste på gode restauranter og solte oss på stranda. Vi fikk hatt en skikkelig jentetur, og det ble mange latterkuler, drinker og ikke minst minner.
2. Gdansk
Da vi var i Sopot kunne vi jo ikke unngå å ta en Uber inn til byen Gdansk. Den gamle, vakre byen bød på mye spennende historie og fantastiske byggverk. Jeg skrev en liten reiseguide til gamlebyen her. I Gdansk spiste vi på en liten sjørestaurant rett ved elva, og vi fikk se Mariakirken, byportene og det berømte kranbygget.
3. Ølympiske leker
For første av mange år gikk ølympiske leker av stabelen i her i Kraftgata, og det ble faktisk over all forventning. Folk kledde seg i spreke grilldresser og 80-tallsklær, lagde gøye drinker, var med på alle lekene og det virket oppriktig som at alle hadde det kjempegøy! Gleder meg til neste år ☼
4. Sør-Frankrike
Etter bare tre små uker på jobb, i sommerlige før-ferie-omstendigheter, dro jeg igjen av sted, og denne gangen til Frankrike med familien min og Øystein. Huset mamma og pappa hadde leid hadde biljardbord, treningsrom, bra kjøkken, tennisbord, basseng, gressplen, solsenger, tv-stue, aircondition og flere bad, så det ble en ordentlig luksusferie! Det var gull å ha basseng når gradestokken viste opp mot 40 grader.
Vi lå ikke bare ved bassenget og latet oss, men fikk tid til å dra på market og se ulike byggverk fra romertiden. Vi lærte om vannavløpssystemet til de som bodde i byen Nîmes, og de var virkelig forut for sin tid. Jeg skrev litt mer om det her.
5. Kragerøfest
Jeg hadde to uker hjemme etter Frankrike-turen, før det bar av sted igjen. Øystein kjørte meg til Langesund, og så tok jeg ferge derfra til Portør, der jeg har hytte. Jeg hadde nemlig bestemt meg for å dra på Kragerøfest, ganske impulsivt. Jeg fikk med meg en venn, som også har hytta i Portør, og dama hans, så dro vi alle tre på den eneste festivalen for meg i år.
Kragerøfest holder til på Gunnarsholmen i Kragerø, og de hadde klart å få det til ordentlig bra! Jeg var der bare på fredagen, men de som spilte da var Unge Ferrari, OnklP, Bendik, Bernhoft og Morten Ramm hadde Live Podcast. Vi fant oss en gigantisk, blå pute som vi satt på under mesteparten av festivalen, og på slutten sto vi alle og danset løs. Det var ekstra stas å bli hentet av lillebroren til en venn i båt etter festivalen, og få litt frisk sjøluft før leggetid.
6. Portør
Jeg tilbragte to deilige uker i mitt ferieparadis Portør. Late dager gikk til båtturer, bading, dykking, soling, middag på brygga, gode venner, familie, rips med vaniljesaus og pils på pensjonatet. I verdens vakreste omgivelser følte jeg på total avslapning og ekte feriefølelse.
7. Vest-Agdermuseet – D/S Hestmanden
Mens vi var i Portør ble vi invitert med min tante og onkel til å dra og se Hestmanden, et frakteskip som ble brukt under 2. verdenskrig i de farlige konvoiene. Å lese om ekte historier, se ekte bilder og høre intervjuer var veldig sterkt. De norske krigsseilerne var ikke soldater, men det de bidro med under krigen var jevngodt med en million soldater, ifølge Churchill. De var vanlige folk som dro på jobb, og som kjempet til vi var i mål og krigen var vunnet. De måtte leve under konstant frykt for å bli beskutt og torpedert av fienden, og utrolig mange døde. Overlevelsesraten var vanligvis 80%, men dersom man befant seg i maskinrommet var det så lavt som 20%.
Min egen farfar var krigsseiler, og var preget av det for livet. Jeg fikk aldri møte han, men har hørt historien hans. Han var ikke på Hestmanden, men på flere lignende skip. Det er kanskje litt derfor at jeg ble ekstra preget av å være på båten. Og se hvordan de levde der. Og å høre om de unge guttene som ga livet sitt der. Og å høre historiene til de som overlevde, som mistet så mange nære rett foran øynene på dem. Det var veldig spesielt.
8. Jondal
Rett etter Portørferien var over dro vi av sted på roadtrip til Øystein sitt ferieparadis. Idylliske, lille Jondal ligger langs Hardangerfjorden i Hordaland og er definisjonen på en Vestlandsdrøm. Hytta deres ligger perfekt til med stor hage, epletrær, ripsbusker og plommetrær. 10 minutter unna i gangavstand er det badeplass og volleyballbane, og ferien her var definitivt den mest aktive i sommer. Det ble bading, volleyball, joggetur og spaserturer. Her spiste vi gode måltider med dessert hver dag og med noen vinglass til.
9. Trolltunga
Vi avsluttet Jondalturen med en av sommerens aller største opplevelser. Vi klarte å gå og bestige Trolltunga! Jeg er faktisk sykt imponert over meg selv, for det var en ordentlig tung tur, og jeg tror ikke jeg har hatt så vondt, men vært ved så godt mot noen gang. Jeg klarte å kose meg hele turen. Det var så magisk og vakkert! Les full rapport og se bilder her.
10. Bergen
Etter Trolltunga dro ferden videre til Bergen, der Øystein kommer fra. Der gikk mesteparten av tiden til å besøke venner og familie av han, og vi rakk å catche opp med utrolig mange på kort tid! Vi rakk også å ta en mini-tur på et av de små fjellene i Fana og besøke sentrum av byen. Det var en veldig fin tur, og det regnet i tradisjonell vestlandsstil ☂︎ Vi kjøpte faktisk en paraply, men den glemte vi igjen… Buhu.
11. Dale i Sunnfjord
Vestlands-roadtripen vår avsluttet ved 80-årsdag for bestemoren til Øystein i Dale. Familien hans hadde lånt en kjempesøt hytte ved vannet, så da vi kom dagen før bursdagen, spiste vi reker ute på den store verandaen.
Jeg syns det er fint å besøke plassene der slekta til Øystein bor og kommer fra, jeg føler vi blir bedre kjent og nærmere hverandre av det. Jeg elsker å høre historier om hva han gjorde der som barn og hvordan han hadde det.
Det har vært en veeldig begivenhetsrik sommer, og da har jeg ikke engang talt med alle besøk, vinkvelder med venner, grillinger, soling i hagen, is på jobben, kosekvelder hjemme, fjellturer og andre deilige sommerting.
I dag hadde jeg en ordentlig typisk mandag morgen. Da ringeklokka ringte klarte jeg ikke å stå opp. Jeg slumret så lenge jeg kunne, og lå og vridde meg i sengen før jeg til slutt klarte å stå opp. Jeg kastet i meg noe frokost og pusset tenner og tok på litt lett sminke før jeg droo meg selv ned på kontoret. Der hadde jeg ikke engang rukket å drikke en kopp kaffe før supporttelefonen ringte og de ville snakke med meg. Det er jo i seg selv et komplement, men jeg kjente at jeg var svært takknemlig da sjefen kom bort med kaffekoppen min under samtalen. Det er sjeldent den bitre, varme væsken kan smake så godt som mandag morgen.
Ellers har dagen vært fin og sosial på arbeidsplassen, og jeg og Øystein har slappet av og kost oss her hjemme. Vi hadde ordentlig mye alene-tid sammen i helga, noe som var veldig deilig. På lørdag tok vi oss en liten roadtrip til Drammen, for lillebroren min har kommet inn på folkehøgskole der, så vi tenkte at vi like godt kunne dra på besøk til han når vi først skulle finne på noe. Vi var på senteret der, spiste lunsj, drakk kaffe på Espressohouse og så fikk vi se hvordan han hadde det på folkehøgskolen.
Det var litt som tatt ut av en collagefilm, med skolebygg og internat i bygg rett ved siden av hverandre. Da vi gikk inn i internatet sto det en fyr med langt hår og headset lent inntil veggen, det satt grupper av ungdommer i sofaer og hang og det var høy bassmusikk som fylte hele gangen vi kom inn i. Lillebroren min viste oss veien ned til rommet hans i kjelleren, der vi gikk forbi et felleskjøkken og et vaskerom. Rommet delte han med to andre elever på skolen, og sengene sto tett sammen. På rommet deres sto det tre senger, tre skap og tre pulter, alt de trengte for å komme seg gjennom folkehøgskoleåret.
Jeg følte helt ærlig at jeg var i et Sims 2-spill. Er det noen andre som har spilt Sims 2 Collage Life? Det var akkurat sånn. Sverger.
I stad følte jeg for å få det litt fint i stua, så jeg kastet alt som lå rundt på sofabordet i en boks under, fikset putene, brettet teppene og la vekk lekene til Luna. Plutselig så det mye bedre ut her! Det er praktisk å ikke ha små barn og sånn enda, det er så lett å rydde, hehe. Og takk og lov for små rotebokser som kan stå under sofabord.
Her er noen av dagens instagramstories, for de som er interessert. Trykk på bildet for å bli lenket til instagrammen min 😎
Det er så deilig å være tilbake i rutiner etter sommerferien, men jeg merker at tiden går helt sykt fort. Det er så mye å gjøre og kroppen syns det er noe slitsomt å finne på ting etter en dag på jobb, haha. Men den venner seg nok fort til hverdagen igjen, så det er bare å stå på. I dag har jeg for eksempel vært på innføringskurs i Røde Kors, for å sjekke litt ut hva de driver med og om ulike muligheter til å kunne hjelpe til der. Det var mye mer muligheter enn jeg hadde sett for meg! Jeg kommer definitivt til å sjekke det ut nærmere og gå videre med frivillig arbeid.
I dag har det vært en ordentlig grå regnværsdag, helt fram til seks-tiden. Heldigvis mottok jeg en ny bukse fra Zalando i går, i den fiiine fargen rosa! Det er ikke ofte jeg kjøper meg nye klær som ikke er fra bruktbutikker for tiden, men innimellom er det deilig med noe helt nytt, som man ellers ikke finner brukt. Jeg har ønsket meg en matchende bukse og blazer i en sprek farge veldig lenge, og nå ga jeg til slutt opp å finne noe i bruktbutikkene. Jeg fant en genial app, som heter “Good on you”, der man kan se hvordan de forskjellige merkene scorer på etiske ting som dyrevennlighet, miljøvennlighet og arbeidsvilkår. For meg er det aller viktigst at menneskene som lager klærne mine faktisk blir behandlet bra, og det var derfor jeg med litt bedre samvittighet kunne kjøpe meg en ny fresh bukse! Nå venter jeg på at blazeren skal komme på lager i min størrelse også, slik at jeg har et helt sett.
Litt sprekt antrekk gjorde i hvertfall min arbeidsdag bitte litt lysere! Det har generelt vært en skikkelig bra dag, spesielt siden jeg fikk til en vanskelig oppgave som jeg har slitt med ganske lenge. I tillegg fikk vi hengt opp det siste bildet vi manglet på kontoret, ett år etter vi kjøpte inn bilder. Ting tar tid.
Den er bitte litt lang i beina, så jeg må sy den opp en eller annen gang jeg har tid. Det blir hvertfall ikke prioritert nå med det første, hehe.. Nå skal jeg legge beina høyt, se på serie, spise noe digg og glede meg til fredag i morgen.
Det har vært en liten babyboom av pilea-planter i huset vårt nå!
Vi fikk en liten pilea (pengeplante) av moren til Øystein i februar, og på den tiden var den liten og søt. Med tiden har det dukket opp fler og fler små plantebabyer i jorda rundt den. Disse kalles visst avleggere, men jeg har aldri kuttet av avleggere fra en plante og plantet dem ut før. Derfor måtte jeg forhøre meg med noen eksperter og google litt.
Det jeg endte opp med å gjøre var å ta den ut av potta, fjerne all jorda og så klippe alle avleggerne der de gikk ut av moderplanten. Deretter puttet jeg alle avleggerne i hver sin potte med ny plantejord.
Noe jeg burde ha gjort, som jeg fant ut i ettertid, var å sette alle avleggerne i vann, slik at det kunne gro røtter fra dem. Men jeg krysser fingrene for at de overleverer likevel!
Så nå florerer det av små baby-pileaer over alt i huset.
NÅ er hverdagen i gang igjen for fullt. Det har vært en utrolig aktiv sommerferie, og jeg har reist så mye rundt at jeg nå har hatt behov for et par dager for å komme i gang med egne hverdagsrutiner.
Den siste ferieturen jeg var på gikk til Vestlandet. Vi har vært innom Jondal, Odda, Bergen og Dale i Sunnfjord, så jeg føler jeg har fått sett veldig store deler av den fine landsdelen på bilturen vår.
Vi har i mange måneder planlagt å ta turen til Trolltunga, mest fordi Odda er så nærme Jondal, der Øystein har hytte. Derfor var det dit ferien førte oss forrige mandag. Det jeg ikke hadde planlagt var at jeg ikke skulle få tid til å trene meg opp til å gå 2.8 mil på fjellet med mye opp- og nedoverbakker. Før turen hadde jeg ikke vært på en fjell- eller joggetur på over en måned, tror jeg. Bortsett fra DAGEN FØR, da jeg og Øystein løp en tur. Det var heller ingen genistrek å gjøre dagen før en slik tur…
Jeg var rett og slett ganske bekymret for hvordan det kom til å gå. Her er rapporten!
Rapport:
Tur: Trolltunga Høyde: 1100 mvh Tid brukt opp: Ca. 4 timer Tid brukt til sammen: 9 timer Pause på toppen: 1 time Tid på dagen: 10:00 - 19:00 Vannmende: Ca. 2-3 liter Bagasje: Vann, baguette, sjokolade (mye sjokolade), smurt knekkebrød, skiftesokker, genser Stigning totalt: 1100m
Hele turen starter med en asfaltbakke på 4,1 km. Den er bratt. Allerede på toppen av denne bakken begynte jeg å kjenne meg øm i hofta, men kilometerne gikk overraskende fort, og det var deilig å si farvel til asfalten og begynne på fjellet. De neste kilometerne var nesten magiske. Terrenget var helt flatt og nydelig! Det var så deilig å gå på en ordentlig fjellsti. Deretter møtte vi en oppoverbakke som jeg aldri trodde at skulle ta slutt. Den var på halvannen kilometer og klatret seg oppover, og det var nok denne bakken vi virkelig kjente på beina i kilometerne som kom senere.
På toppen av monsterbakken kan man endelig glede seg over at man har kommet seg halvveis! På dette tidspunktet hadde vi gått ca. 2 timer og var overlykkelig for at vi “snart” var framme. På turen videre gikk vi stadig forbi kilometerskilt på kilometerskilt. Jeg vet ikke helt hva jeg skulle gjort om det ikke var så bra markert opp, da tror jeg at jeg hadde gått i kjelleren. Siden vi kunne ha oversikt og telle ned kilometerne, så ble det mye mer motiverende!
Vi møtte en lang og slak nedoverbakke, et par redningshytter (for de som skader seg eller ikke orker å gå mer), en haug med droner, noen flokker av turister, et kjærestepar i jeans, sinnsyk utsikt, flere oppoverbakker, og så til slutt kunne vi endelig se trolltunga. Vi kom fram!
Det er noe av det mest spektakulære jeg har sett. Selve tunga var ikke det kuleste i seg selv, men naturen rundt var helt fantastisk. Fjellene, innsjøen og himmelen gjorde hele opplevelsen magisk. Vi valgte å ikke stå ca. 2 timer i kø for å få tatt et fancy bilde på Trolltunga. Det holdt for oss å se den. Og selvsagt ta noen minst like kule bilder på andre steder rundt tunga. Jeg fant en kul liten avstikker som var veldig trygg å sitte på, men som man fikk tatt noen kule bilder fra, hehe!
Lang kø for å ta bilde…
På hjemveien gjorde det VONDT i beina. Ordentlig vondt. Øynene rant av uvisse grunner, trolig på grunn av sola eller solkrem eller at jeg var sliten kanskje? Aner ikke. De siste sju kilometerne gikk jeg som en robot og talte ned kilometerne. Likevel husker jeg veldig godt at jeg tenkte at jeg ikke angrer, ikke det gram. Jeg husker jeg gikk der med de verkende beina og hoftene og knærne og føttene, og klarte likevel å nyte øyeblikket og opplevelsen. Det var så sykt verdt det.
Da vi kom tilbake til asfalten hadde vi mulighet til å ta en shuttlebuss de siste fire kilometerne ned, men det var ikke engang noe som fristet. Jeg følte at det ville ødelegge litt. Jeg var så forberedt på å ikke være framme enda, på å fullføre hele løpet. Så vi gikk ned, og det er jeg veldig glad for nå!
Å ta av seg skoene da vi kom til bilen var magisk, og å spise en gigantisk hvetebolle var enda bedre. Bare det å lukke øynene og lene hodet inntil bilvindu var en egen opplevelse.
Turen til Trolltunga kan jeg anbefale de fleste. Men det er kanskje lurt å trene seg opp litt på forhånd. Husk at kroppen klarer det meste, selv om man føler seg sliten der og da. Det er bare å ta seg gooood tid. Og nyte øyeblikket!
I går hadde jeg min første hele feriedag hjemme, uten noen som helst reiseplaner. Selv om jeg egentlig hadde mye å gjøre, som å pakke til Vestlandsturen vi skal på til fredag, gjøre klart til middagsgjester i går eller gjøre klart til overnattingsbesøk i dag, så fikk jeg et lite innfall da jeg skulle rydde på verandaen. Tidligere har jeg stilt hageredskapene til blomsterkassa mi opp etter veggen, men de faller jo bare ned og ser uryddige ut. Jeg begynte å tenke at det hadde vært praktisk å henge dem opp, men ville ikke skru inn skruer rett i veggen.
Da tok jeg meg en tur i boden og fant først en plankebit fra da jeg bygde TV-benken. Den så jeg for meg at ville være helt perfekt til å bruke til oppheng. I tillegg oppdaget jeg en gammel Gulating-kasse, som jeg har tatt vare på i halvannet år, uten å egentlig vite hva jeg skal bruke den til. Nå fant jeg endelig svaret! Jeg dro fram malingskosten, litt gammel møbelmaling i rosa og drillen. Så var prosjektet i gang!
Det du trenger
– En bred og stor planke eller flere like lange, slik at du kan spikre de sammen
– Møbelmaling (helst til utebruk)
– En trekasse
– Malingskost
– 7 skruer
– (Valgfritt) Drill
Slik gjør du
Mal trekassen og plankene i valgfri farge. Jeg valgte en rosa farge fra Panduro.
Når malingen har tørket kan du skru inn tre skruer (eller fler om du ønsker plass til fler hageredskaper som skal henge) på toppen av planken.
Skru planken fast på baksiden av trekassen. Min planke var veldig kort, så jeg måtte måle med en hagespade hvor mye plass jeg trengte til den, og deretter skru planken fast så lavt som mulig, men slik at det ville være plass til hele høyden av en hagespade. Bruk minst fire skruer, to på hver side, slik at planken sitter godt.
Jeg fant ut etter at jeg hadde skrudd inn de øverste skruene at de var for store for hullene i hageredskapene. Derfor drillet jeg større hull i treskaftet deres, slik at det ble plass. Krise avverget.
Voila! Du har en praktisk plantekasse, der du kan legge hageredskaper, potter, frøposer, gjødsel og annet du skulle trenge.
Forrige søndag var det marked på Portør Pensjonat, et ukentlig søndagsmarked som bugner av brukte skatter, strikkede klær, glasskunst, malerier fra lokale kunstnere, tovede tøfler og mye annet spennende. Jeg skrev om markedet i fjor i dette innlegget.
På markedet fant jeg tre ting som jeg falt for, den første var en bok. Jeg har lest mange bøker av Lars Kepler, og har vært litt på utkikk etter Paganinikontrakten en stund. Det er bok nr. 2 i serien, og jeg har allerede lest tre andre som kommer etter denne. Derfor ble jeg glad da de solgte den brukt for bare 30 kr på dette markedet! Så den ble med meg hjem.
Det andre jeg fant var et fint glassbeger. Det var fullt av kult mønster, og jeg gleder meg veldig til å pynte med det. Jeg planlegger å fylle det vann med små bær i om sommeren, blader på høsten, godis i jula og blomster om våren.
Til slutt oppdaget jeg en bunke med ark. De hadde alle sammen nydelige tegninger på, og flere var fulle av skrift og notater. Det viste seg å være kopier av en dagbok skrevet på 1800-tallet av en dame som var veldig flink til å tegne blomster og insekter, og hun førte loggbok på spaserturene hun hadde. Jeg syntes bildet var så fint, og jeg har allerede rammet det inn og pyntet hylla her hjemme med det.
Det var ikke bare på markedet jeg fant fine ting i Portør. Før i tiden var det nemlig slik at alt av knust porselen bare ble kastet i havet, lenge før ordet “kildesortering” ble oppfunnet. Alt dette har vært skjult av mudder i mange år, men nå de siste årene har det begynt å komme små biter av det gamle porselenet opp til overflaten. Hvert år plukker jeg opp det jeg kan finne, og det er alltid like gøy å finne biter fra samme serviset.
Jeg har nå samlet alle bitene jeg har funnet i en skål. Den står nå på bordet som pynt, men jeg har en del planer for hva jeg ønsker å gjøre med bitene med tiden! I tillegg har det kommet en liten medisinflaske opp av sanda, og den har fått plass på hyllen ved TV’en.
Jeg vet ikke om alle tingene kommer til å bli værende på denne måten, men for nå syns jeg det er greit. Jeg kom jo hjem fra Portør i går, så jeg har ikke rukket å tenke så mye over hva som passer sammen enda. Vi får se hvordan det blir!
Nå er jeg hjemme etter nesten to uker i ferieparadiset mitt Portør. Jeg er så utrolig heldig som har muligheten til å reise dit hvert eneste år og oppleve norsk sommer på sitt vakreste.
Huset vi bor i der er bygd av min tippoldefar, før han reise til New York i et forsøk på å skaffe et bedre liv. Han etterlot seg kona og seks unger her i Norge, inkludert min oldefar. Derfor måtte oldefar begynne å jobbe som fisker allerede som 13-åring for å hjelpe til med å brødfø familien.
Det er så rart å se de store luksusbåtene og kjempehyttene som har kommet hit nå, når man tenker på hvordan det var her for bare 100 år siden. Da var det fattigdom og sult her. De små jordflekkene er jord som er fraktet med små hender for å ha mulighet til å dyrke noe i hagen. Når jeg soler meg i hagen er det rart å vite at min egen slekt har sittet på samme sted og vært sultne og slitne. Og når jeg går opp til vakttårnet og nyter utsikten er det rart å tenke på at min egen tippoldemor kanskje sto her for å se etter sine barn som var ute på havet.
Det er på grunn av disse menneskene at jeg nå kan sitte i Portør med reker og hvitvin, og være totalt avslappet og fredfull. Det er takket være disse menneskene jeg kan sole meg på svabergene, dra ut med båten til en ledig holme, spille kubb i hagen, lese en bok på plattingen eller lete etter krabber ved brygga. Det er jeg veldig takknemlig for. Det er ingen selvfølge.
Jeg har vært her hver eneste sommer hele mitt liv. Det er det stedet i verden jeg føler meg aller mest avslappet. Når jeg kjører bilen inn oppkjørselen er det som en slags bør bare blir løftet av skuldrene mine, som om noe inni meg letter og flyter på bølgene som omfavner Portør. Lufta er så frisk, lydene så fredfulle. Det er en form for lykke som ikke kan beskrives med ord.
Tusen takk for at jeg får fortsette å være her hvert år.
