Webutvikling

Kvinner i tech, Webutvikling08.03.202306.03.2023

La oss snakke om lønn

Eller mer konkret lønnsgapet i IT-bransjen. For litt over en måned siden publiserte Kode24 artikkelen “Se hvem som tjente aller best i 2022 – fortsatt ulikt mellom kjønnene”, der de systematisk gikk gjennom SSBs ferske lønnsstatistikk for 2022.

Tallene er i utgangspunktet til å juble over for bransjen som helhet. Det har vært store økninger i lønn fra 2021 til 2022. Jevnt over er det veldig pen statistikk. Jevnt over er det ikke så veldig stor forskjell mellom økningen i lønn og bonuser for menn og kvinner, selv om menn fortsatt tjener mer enn kvinner, og flere steder får langt mer i bonus enn kvinner. Og siden jeg som regel prøver å være et fornuftig og oppegående menneske som tar innover meg eksperters kunnskap om fagfelter jeg ikke har kjennskap til (som å analysere årsakssammenhenger i lønnsstatistikk og sånn), hadde jeg egentlig akseptert at det var andre faktorer enn kjønn som gjør at kvinner tjener mindre enn menn i bransjen. Det linkes blant annet til denne artikkelen fra kvinnedagen fra et par år tilbake om årsaker til lønnsforskjell.

Det som derimot er vanskeligere å svelge, og noe jeg mener burde være et større uromoment i rapporten, peker seg spesielt ut under overskriften “Programvareutviklere”. Jeg siterer:

Mannlige programvareutviklere tjente i snitt 65.750 kroner i måneden i 2021, noe som økte til 69.470 kroner i 2022.

Kvinnelige programvareutviklere tjente derimot 60.700 kroner i 2021 og bare 61.730 kroner i 2022.

Altså økte menn betydelig mer i antall kroner, faktisk med 3720kr per måned, mot kvinners 1070kr i måneden. Prosentvis utgjør dette for menn en økning på 5,6% og 1,7% for kvinner. Og der ligger de skremmende tallene. Der vi tidligere har fått forklart hvorfor menn tjener bedre enn kvinner, blant annet på grunn av lenger ansiennitet i bransjen (i snitt), så forklarer ikke det hvorfor menn øker mer i snitt. Faktisk skulle man jo tro man økte mer prosentvis i lønn i starten av karrieren, det er i hvert fall den erfaringen jeg har av bransjen.

Det kan hende det er helt tilfeldig. Det kan være at akkurat kvinnene i programmeringsyrkene har andre årsaker til å øke mindre enn menn i lønn. Det aller enkleste og mest behagelige hadde jo vært å bare avfeie det som tilfeldigheter. Jeg tror heller ikke at det sitter masse sjefer der ute og sier “Nei, du får ikke mer lønn, fordi du er kvinne”.

Men det kan også hende at dette har gitt oss en tydelig pekepinne på et større problem, og at vi ved å overse tegnene vi får svart på hvitt, kun bidrar til å vedlikeholde problemet og potensielt gjøre det verre. For selv om de aller fleste mennesker i Norge i dag er helt enig i at kvinner og menn skal tjene likt, så sliter vi fortsatt med underbevisste holdninger.

Selv om det kan være så mange årsaker, og selv om jeg ikke er noen ekspert selv, så skal jeg komme med én teori. Store deler av bransjen har en lønnsforhandlingsmodell som går ut på å snakke seg til høyere lønn, og skulle hevde seg, gjerne ved å snakke om hvorfor en selv fortjener bedre lønn enn de andre ansatte. Denne modellen går utover alle som ikke er like gode på å gå i harde forhandlinger og å snakke seg selv opp. Og er dette egentlig egenskaper vi forbinder med dyktige programmerere? Hvorfor fortsetter vi å ha denne modellen når vi vet at kvinner har en tendens til å undervurdere egne prestasjoner og menn overvurderer egne prestasjoner? Ikke bare gjør de dette selv, vi vet også at andre ubevisst undervurderer kvinners prestasjoner og setter dem opp mot høyere standarder (se kilder nederst). Lønnsmodellen er dermed dømt til å legge til rette for ubevisst diskriminering. Både av kvinner, men også av menn som ikke er like gode på å snakke seg selv opp.

Det kan også hende at techbransjen har problemer med verdsettingsdiskriminering, at arbeid som hovedsakelig utføres av kvinner systematisk verdsettes lavere enn arbeid som hovedsakelig utføres av menn, selv om kravene til utdanning, erfaring, ansvar og anstrengelse er de samme. Da hjelper det ikke med forklaringer som “Men kvinner er overrepresentert i underkategoriene av programmering som tjener dårligst, så det er derfor de tjener lite”, om de tjener lite nettopp fordi vi underbevisst diskriminerer disse underkategoriene.

Avviser man den store forskjellen i økning av lønn som noe naturlig kan også den potensielle skaden bli stor. Det er bedre å bli var den slik at man kan finne årsaker til hvorfor, om det så er underbevisste holdninger eller diskriminerende praksiser. Nå har vi fått en mulighet til å løse problemer, ikke la den muligheten fly forbi. La dette være en obs obs på kvinnedagen. Vi har alle noen underbevisste negative holdninger vi jevnlig må ta oppgjør med.

Kilder:

https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/statistikk/lonn/artikler/hoyeste-lonnsvekst-siden-2008
https://www.kode24.no/artikkel/se-hvem-som-tjente-aller-best-i-2022-fortsatt-ulikt-mellom-kjonnene/78381859
https://www.kode24.no/kodelokka/tjener-kvinner-mindre-enn-menn-blant-norske-utviklere/73489138
https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0201180
https://eml.berkeley.edu/~sdellavi/wp/EditorGender_Oct24.pdf
https://www.knowit.no/artikler/slik-lykkes-du-med-kjonnsbevisst-rekruttering/
https://blogs.lse.ac.uk/impactofsocialsciences/2016/02/04/student-evaluations-of-teaching-gender-bias/
https://www.ilo.org/wcmsp5/groups/public/—ed_dialogue/—act_emp/documents/publication/wcms_601276.pdf
https://www.samfunnsforskning.no/core/publikasjoner/core-indikator-status/likelonn-og-det-kjonnsdelte-arbeidsmarkedet/likelonn-og-det-kjonnsdelte-arbeidsmarkedet.html
https://www.nsf.no/lonn-og-tariff/likestilling-og-likelonn

0 kommentarer

Jobb, Webutvikling27.12.2022

En veldig fin gave på etterskudd

Jeg er så heldig at jeg har blitt kåret til “Årets stemme” på Kode24.no, og jeg må innrømme at det er ganske stas egentlig. Jeg har vært leser av nettavisa deres i lang tid, og som utvikler er det definitivt den faglig gøyeste nettavisa å lese. Jeg har jo mast en del de siste årene på redaksjonen der om de ikke kan videredele noen av innleggene mine, noe de har vært snille og gjort, men jeg hadde ikke forventet at jeg skulle få en så gjev pris for det! Så det er kort sagt veldig, veldig gøy.

Jeg ble intervjuet litt i forbindelse med det, og det kan leses her: https://www.kode24.no/artikkel/arets-stemme-jeg-er-egentlig-ikke-sa-modig/78147869

Så det blir kanskje ikke helt muse stille fra meg med det aller første, til våren får jeg vel komme i gang med skrivefingrene igjen!

0 kommentarer

Webutvikling17.10.2022

Gatekeeping i it-bransjen

Først, hva er gatekeeping? Den enkleste og korteste forklaringen er det UrbanDictionary som står for: When someone takes it upon themselves to decide who does or does not have access or rights to a community or identity. Det ligger i ordet; noen står ved en port og holder den lukket for alle de selv mener ikke skal ha innpass. Det foregår i så og si alle hobbyer og sosiale lag og kan være svært skadelig og ekskluderende.

I musikkbransjen har noen kanskje vært borti setninger av typen “Åja, liker du Metallica? I hvilket år ble albumet Reload sluppet? Vet du det ikke er du ikke ekte fan”. Det som skjer i en slik setning er at mottakeren av kommentaren kanskje bare har nevnt at Metallica er et band man elsker å høre på, men blir nektet innpass hos andre som også liker Metallica, fordi man ikke vet “kodeordene”. Man kan ikke nok fakta om bandet bak musikken man elsker. Og dermed kan man heller ikke få være med i grupperinger som i utgangspunktet liker det samme som deg.

Helt siden jeg startet å studere for åtte år siden har jeg opplevd mye av denne typen gatekeeping i IT-bransjen. Det kan være setninger ala dette:

“Koder du ikke på fritiden og? Da er du kanskje ikke så interessert i programmering, da”.

“Hvor mange hobbyprosjekter har du? Ingen? Oi..”

“Åja, du er frontendutvikler? Men du vet ikke alt om alle fordeler og ulemper med vue, react, svelte og angular? Jikes..”

“Ingen utviklere med respekt for seg selv bruker Mac”

“Åja, du studerer IT? Okei, så si meg forskjellen på Java og JavaScript? Ikke? Hm.”

“Alle gode utviklere tenker alltid på sikkerhet” (Generelt “Alle gode utviklere kan xxx”)

“Skriver du ikke TypeScript så vet du ikke hva du holder på med”

Jeg vet ikke om det er et kjønnsproblem, eller om den type folk gjør det mot alle. Jeg tror dette er noe som skjer mot alle utviklere. Jeg vet ikke frekvensen av hvor ofte menn og kvinner opplever slike episoder, jeg kan kun snakke ut fra egne og venners erfaringer. Men på torsdag var jeg så heldig at jeg fikk snakke med kvinnelige IT-studenter, på eventet Coderess som spesifikt skulle vise kvinner hva slags muligheter man har etter endt studieløp. Der kom det fram at opptil flere av de jeg snakket med sliter med imposter syndrom allerede, og at de selv har møtt opptil flere slike gatekeepere. Før de i det hele tatt er i jobb. Det er visst forventet at de skal kunne alt av teori om alle ulike kodespråk, samtidig være dyktige utviklere og ha x antall hobbyprosjekter ved siden av et sosialt liv og fulltidsstudier.

Jeg har selv opplevd dette mye, og det har gjort at jeg tidligere har vegret meg for å dra på meetups og lignende fordi jeg alltid sitter igjen med en følelse av at jeg er en dårligere utvikler etterpå. At jeg ikke hører hjemme, at jeg egentlig burde valgt et annet yrke. Kun fordi jeg ikke kan nøyaktig det en annen mener er noe alle utviklere “med respekt for seg selv” burde vite. Kommentarene kan være uskyldige og gjemt vekk som nysgjerrighet, men du merker vibe’en. Du merker forskjellen på når du blir satt på prøve og når personen bare er oppriktig nysgjerrig. Og når møteplasser for utviklere får deg til å føle deg mer som en dårlig utvikler enn en god en etterpå, så er det noe veldig galt.

Selvsagt henger det sammen med det berømte impostersyndromet, som veldig mange utviklere jeg kjenner fra tid til annen blir rammet av. Problemet oppstår når en viss type mennesker jager alle andre typer mennesker vekk fra bransjen allerede i studietiden, ved å få dem til å føle at de ikke hører hjemme der. Man kan tåle et par slike kommentarer, men når det blir en del av hverdagen på møteplasser med andre utviklere, så går det til slutt ut over tilhørigheten og selvtilliten. For det krever faktisk sitt å overbevise seg selv om at det er de andre som gang på gang tar feil.

Og hva ender vi opp med som resultat av det? Jo, færre utviklere, mindre mangfoldige utviklere og dårligere teknologi. Fordi gode løsninger skapes når ulike mennesker kan gi ulike synspunkter på et problem.

Heldigvis har jeg kommet til et punkt i karrieren der jeg stoler på mine egne evner og vet hva jeg er god til. Jeg vet jeg har mine styrker og mine svakheter. Men det burde ikke kreve fem år som ferdigutdannet utvikler for å komme dit. Jeg burde ikke måtte heve hodet over de som fortsatt mener de har fasit på hva en “ekte” utvikler er for noe. Fordi den holdningen gjør at vi mister mange på lasset, og det er mennesker vi ikke har råd til å tape.

1 kommentar

Webutvikling24.08.202226.08.2022

Hvorfor er ikke alle nettsider universelt utformet?

// Innlegg også skrevet på aplia.no

Det er egentlig en selvfølge i dag at alle nettsider som lages skal være tilgjengelig for alle. Selvfølgelig skal de det. Det burde være så enkelt og det burde være så åpenbart. Det er ingen som ønsker å lage produkter som diskriminerer andre mennesker. Det er ingen som under produktutvikling tenker “Nei, nå skal jeg lage noe som kun enkelte kan bruke, og som regelrett holder andre mennesker utenfor”. Så hvorfor er det da slik at vi stadig kommer over nettsider som ikke er universelt utformet? Hvorfor lanserer vi selv innimellom nettsider som faktisk bryter loven?

Jeg skulle ønske det var en enkel og konkret grunn. Man tror kanskje det rette svaret bare er “fordi vi ikke bryr oss nok”, og kanskje det ligger noe i det. Men jeg tror svaret ligger nærmere “Vi har ikke erfaring nok.”

Årsak 1: Vanskelig å utvikle og teste for utfordringer man ikke selv har.

Listen med ulike utfordringer du kan slite med når du er på web er uendelig lang. Det er alt fra en brukket arm, svakere syn, fargeblindhet, dårlig hørsel, konsentrasjonsvansker, dysleksi, eller bare det at du i en midlertidig periode må bære en baby på armen mens du googler noe viktig. Det sier seg selv at en utvikler, designer eller produkteier ikke kan ha førstehåndserfaring med alle ulike utfordringer man kan ha på web.

Når man utvikler noe tar man gjerne først og fremst utgangspunkt i egen opplevelse av produktet. Man er første testperson, og den grundigste testpersonen. Bare det å teste at absolutt alle funksjoner fungerer for en bruker som ikke har utfordringer kan være tidkrevende, og det er fort gjort å glemme deler av en nettside eller applikasjon. Som man sier: Har man lansert en nettside uten bugs, har man lansert den for sent.

Og dette med hvor lang tid man kan bruke på å teste en nettside får oss over i årsak 2.

Årsak 2: Hensyn til Universell Utforming blir ikke med i estimatet.

Å utvikle en helt enkel nettside er dyrt og tidkrevende. Det er mange faktorer man skal ta hensyn til, som alle blir sett på som en selvfølge, men som man likevel må planlegge for allerede før man har startet på jobben. Faktisk allerede når man skal selge inn jobben.

Man skal ha kundemøter for å avdekke behov, nettsiden skal designes, man må finne ut hvilke teknologier man skal benytte seg av, den skal settes opp (helst i et CRM-system), og så kan kodejobben begynne. Her skal både markup og logikk på plass, ulike funksjoner, moduler, kontaktskjemaer, artikler. Alle disse skal tilpasses til ulike mobilvisninger, nettbrett og diverse desktop-størrelser, man skal ta hensyn til GDPR, den skal være brukervennlig og her kommer også dagens tema inn: den skal være universelt utformet.

Deretter må man ta hensyn til testing, lansering, mer testing og tilpasninger. For ikke å snakke om alle feil man støter på underveis. Problemer med Docker, teknologier som ikke snakker sammen eller en javascriptbug du plutselig bruker en halv arbeidsdag på å løse.

Problemet er bare at en uerfaren estimerer gjerne kun tenker på noen få av disse mange bitene, gjerne bare “hvor lang tid bruker jeg på å kode det kunden vil ha?”. Og det er jo gjerne ikke så mye. I en perfekt verden, på en ferdig oppsatt nettside, der man ikke støter borti en eneste bug og der lansering kan skje uten testing og med kun et lite tastetrykk. Der nettsiden skal se perfekt ut på én skjermstørrelse og fungere perfekt på én måte. Etter et estimat med dét som utgangspunkt sitter man der gjerne med altfor få timer i banken til å ta hensyn til noe annet enn å få den nettsiden opp så fort som overhode mulig. Utvikleren tar snarveier og kunden blir frustrert fordi man allerede er langt over tiden.

For tid, det tar det. Og det bringer oss videre til neste årsak.

Årsak 3: Universell Utforming blir aldri ferdig.

Jo mer tid du legger i universell utforming, jo mer får du gjort. Én ting er det mest grunnleggende: at alle funksjoner skal være tilgjengelig for alle ved at det er tilgjengelig med tastatur og alt innhold kan leses opp av en skjermleser. Men det kan alltid optimaliseres.

Du kan ha en hovereffekt som oppfyller minstekrav til universell utforming, eller du kan ha en hovereffekt som gjør det skikkelig enkelt og tydelig for brukeren hva objektet de holder musepekeren over er for noe, og hva som skjer om man trykker på den.

Du kan ha alternative tekster på bilder som kun beskriver motivet på bildet, eller du kan ha alternative tekster som beskriver hva som er på bildet og hva det tilfører innholdet i teksten.

Du kan ha alt innhold tilgjengelig med tastatur, eller du kan gjøre en jobb for å få alt innhold tilgjengelig i mest optimal, logisk rekkefølge.

Opplevelsen av å være på web kan nesten alltid gjøres bedre. Men dette er gjerne vanskelig å selge inn, og i hvert fall til mindre kunder. Det krever god dialog og en felles forståelse for universelle utfordringer og hvordan man sammen kan skape produkter som tar hensyn til dette.

Og det får oss sømløst over i siste årsak.

Årsak 4: Alle har ansvar for Universell Utforming.

Som også gjerne i praksis gjør at ingen tar ansvar for universell utforming.

En designer har ansvar for å levere et design med farger som er i riktig kontrast til hverandre, som ikke distraherer for mye og med tekst som er lett lesbar.

En utvikler skal implementere dette med hensyn til skjermlesere og få det til å fungere slik det skal, med både mus og tastatur.

En produkteier skal teste at alt faktisk er universelt utformet.

Og alle disse oppgavene flyter gjerne litt over hverandre i en stor smørje. Og når alle har ansvar kan også alle tenke “men det sjekkes sikkert av noen andre”. Alle stoler på at de andre tar seg av jobben det er å sikre optimal universell utforming. Og på den måten blir det satt i siste rekke.

Så hvordan sikre universell utforming?

Ta hensyn til det svært tidlig i salgsprosessen. Allerede under estimering.
Snakk med kunden om dette. Lær hverandre opp.
Kom til enighet om hvilket nivå man skal legge seg på i første omgang, og veien videre for å gjøre nettsiden så optimal som mulig.
Deleger klare ansvarsområder. Skal utvikler teste universell utforming må dette inn i estimatet. Vil kunden gjøre det selv må det bli tatt hensyn til tilpasninger. Men de ulike ansvarsområdene må ligge et sted.
Øvelse gjør mester. Ta kurs, se på foredrag og les deg opp på universell utforming.

2 kommentarer

Webutvikling27.04.2022

5 gode grunner til hvorfor man burde lære seg å lage nettsider

Gjesteinnlegg skrevet av Cuong Do Dai.

Uansett om du har en liten veldedig organisasjon eller skal lansere din egen blogg, vil behovet for en nettside melde seg. Dermed kan det være en rekke attraktive grunner til å lære seg det å lage en nettside. Det er nemlig ingen tvil om at behovet for nettsider stadig blir større, og alle virksomheter vil i en eller annen grad ha behov for en nettside. I tillegg til dette finnes det en rekke gode muligheter for å tjene noen kroner underveis.

Når det er sagt, så vil det være viktig med de riktige verktøyene og grunnleggende kunnskaper om hvordan webdesign fungerer. Heldigvis finnes det utallige guider og veiledning på nettopp dette, så det å lage nettsider vil de fleste kunne lære seg.

Les videre om du ønsker å høre fem gode grunner til hvorfor du bør lære å lage nettsider, samt hva dette kan bringe med seg.

1. Du kan tjene penger fra hvor som helst

En fordel med gode nettsider er at du kan tjene penger på dem. Webdesign er en jobb som er mulig å gjøre fra hvor som helst i verden, noe som igjen betyr at du fritt kan reise mens du jobber. På toppen av dette kan du finne fleksible arbeidsoppgaver, så her finnes det utallige muligheter.

Bedrifter og privatpersoner som ønsker å få laget en nettside vil ofte benytte seg av frilansere, noe som gir gode muligheter for remote work. Dette betyr også at du lettere kan finne nye klienter, da man enkelt kan bruke plattformer til å finne oppdrag fra hele verden.

2. Du kan få ny jobb raskt

Det finnes en rekke trender i markedet, men behovet for nettsider er ikke noe som raskt vil fordufte – med tanke på den store etterspørselen etter programmerere. Dette betyr at man lett vil finne nye klienter som har behov for kunnskapen din, en fordel som kommer godt med i jakten på nye jobber.

Mange som ønsker seg den beste kunnskapen er også villig til å vente til man har ledig kapasitet, så her kan man bygge seg opp en backlog med fremtidig arbeid. Sikre deg nye prosjekter før de eksisterende er over, så slipper du oppleve dødtid underveis.

3. Du har en god plattform for å teste nye idéer

Design av nettsider er uten tvil et kreativt utløp, så her kan du få rom til å eksperimentere med idéene dine. Mange aktive designere har en eller to testsider de kan bruke som eksempler, men også som gir muligheten til å teste nye idéer uten å måtte iverksette disse på aktive nettsider.

Mange leverandører av webhotell vil også la deg ha såkalte ‘dummy’ sites på nett, noe som kan fungere som en sandkasse for nye tanker og design.

4. Du blir populær blant venner og kjente

Det er mange årsaker til at man trenger en nettside, men ikke alle har muligheten til å hyre inn en profesjonell designer. Du løper dermed risikoen av å bli ekstra populær i vennekretsen dersom du kan bidra med ny nettside til fotballaget eller skoleorkesteret.

Slike nettsider blir kanskje ikke så inntektsbringende for deg som designer, men de kan ofte være nyttige som del av en portefølje eller CV. Derfor kan det ofte være lurt å legge inn en god innsats og bruke dette til å promotere arbeidet ditt. En footer med ‘designet av’ kan også være en nyttig kilde til potensielle kunder.

5. Spare penger på fremtidige prosjekter

De aller fleste nye prosjekter vil ha behov for en nettside, og dette er ofte en utgift de fleste må akseptere. Kan du derimot gjøre denne jobben selv, så kan prosjektet bruke penger på andre ting og kanskje gjennomføres raskere.

Start med det letteste

Ren koding av nettsider kan gjerne være teknisk komplisert, men du kan lage profesjonelle nettsider helt uten dette. Derfor anbefaler man ofte at du starter med enkle WordPress og nettsidebyggere, for deretter å ‘oppgradere’ til mer avanserte plattformer etterhvert som du tilegner deg nye kunnskaper på området.

Oppsummering

Det finnes en rekke gode argumenter for hvorfor man bør kunne lage en nettside, og i denne artikkelen har vi sett på noen av dem. Når det er sagt, så vil dette gjerne være kunnskaper man kan tilegne seg over tid. Du kan derfor starte med enkle nettsider som en side hustle og deretter utvikle dette til en mer inntektsmessig ferdighet.

Webdesign er en ferdighet som alltid er høyt etterspurt internasjonalt, så kunnskapen kan raskt utgjøre et godt grunnlag for deg som vil prøve lykken som frilanser eller tilegne deg en remote working kontrakt med et internasjonalt selskap. Uansett hva du har som ønske for å lære deg nettdesign, vil det uten tvil være en spennende, og inntektsmessig gunstig investering å lære seg webdesign.

3 kommentarer

Webutvikling21.03.2022

Verdensdagen for Downs Syndrom

I dag er det verdensdagen for Downs Syndrom, en utrolig viktig påminnelse om at vi alle kan bidra til å gjøre det enklere for en person med funksjonsnedsettelse å leve i samfunnet.

Vi i tech-bransjen har et viktig ansvar. Ikke bare kan vi lage produkter som direkte bidrar til et enklere liv, som mindre diskriminerende helsesystemer, enkle kommunikasjonsplattformer, gode opplæringsplattformer for likeverdig opplæring og generelt teknologi for å få et enklere liv.

Vi kan også ha fokus på de små tingene, og kontinuerlig jobbe for å lage mindre diskriminerende teknologi. I altfor mange år fikk vi lage systemer som gjør det vanskeligere for store deler av befolkningen å bruke dem. Det skaper et stort skille.

Så mange som 20% av befolkningen har til enhver tid en eller annen form for funksjonsnedsettelse, men uansett hvor høyt eller lavt dette tallet hadde vært burde ikke det spille noen rolle for ønsket etter å lage løsninger som ikke diskriminerer.

WCAG har gjort det enkelt for oss ved å sette gode standarder, og UU-tilsynet sørger for at de overholdes. Men ønsket etter å lage universelt utformede løsninger burde ikke komme av frykt for kjeft, men av ønske etter å ikke diskriminere.

Du finner utrolig gode ressurser på uutilsynet.no for tilrettelegging av teknologi, og ved å lese deg opp der, og også følge opp det du lærer, kan du bruke verdensdagen for Downs Syndrom til noe viktig.

0 kommentarer

Kvinner i tech, Webutvikling08.03.202203.03.2022

Den viktige kampen for mangfold i teknologibransjen

Gratulerer med kvinnedagen!

I fjor brukte jeg dagen på å skrive generelt om hvor viktig denne dagen er for alle verdens kvinner. I år er planen å rette den mer spesifikt mot et litt annet problem som jeg håper fler får øynene opp for; kvinneandelen i IT-bransjen.

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I fremtiden kommer det til å mangle titalls tusen med utviklere, og konsekvensen av å ikke fokusere på mangfold i teknologibransjen er ikke bare et bransje-problem, men et direkte likestillingsproblem.

For likestilling

Menn opptar den største andelen av noen av Norges tryggeste og gunstigste arbeidsplasser; utviklerjobbene. Og når kvinner bidrar med en så liten bit av fremtidens IT-løsninger kommer det også på sikt til å gå ut over nettopp kvinner.

Våre liv blir mer og mer avhengig av teknologi, og dersom morgendagens løsninger kun lages av menn blir den også i størst grad laget for menn. Når teknologi blir vanskeligere å bruke for kvinner kan det medføre fall i interesse, og at kvinner får mindre hjelp av teknologi både i arbeidslivet og i hverdagen. Det blir en ond sirkel der kvinnene blir den tapende part.

Kode fra kvinner blir også tatt mindre seriøst når kvinner er i så signifikant mindretall. Dersom det ikke fremkommer hvilket kjønn en Github-bruker har, får kvinner faktisk i større grad enn menn godkjent Pull Request’ene sine (78,6% mot 74,6%). Men dersom det fremkommer at de er kvinner på profilen, og de ikke er kjent i tech-miljøet, faller tallet helt ned til 62,5%. (Kilde: https://www.bbc.com/news/technology-35559439).

Et felles ansvar

Så når vi har slått fast at det er viktig at teknologien utvikles av utviklere som speiler samfunnets befolkningssammensetning, så kan vi vel endelig begynne å ta ansvar for endring?

Og dette ansvaret ligger ikke hos de “uinteresserte” jentene. Teknologibransjen har et omdømmeproblem som vi må slutte å være blinde for. Alle i bransjen har et ansvar for at resten av samfunnet får vite om hvordan det egentlig er å jobbe med IT.

Hvis du til stadighet bruker biologi som en unnskyldning for at det ikke er noen vits i å gjøre noe med problemet må du få opp øynene. For det finnes altfor mange sosiale årsaker vi må jobbe med før vi kan legge oss ned og gi opp.

Og disse setningene er med på å tillate at problemet vedvarer:

“Men kjønn spiller jo ingen rolle, det er jobben som er viktig”
“Slutt å tvinge kvinner inn i IT når de ikke vil”
“Det er ingen vits i å prøve og gjøre noe med kjønnsgapet. Biologien vil uansett forhindre at det blir likt”

Slutt å la biologi være en hvilepute

Det er ikke troll eller mannssjåvinister som har disse meningene. Det er vidt utbredte meninger i utviklerbransjen. Det er mennesker jeg har stor respekt for. Du er ikke et dårlig menneske for å tro at det er biologi som er hovedårsaken til at kvinner ikke velger IT. Men du er uklok om synet ditt på dette er urokkelig og du nekter å la klare fakta stå sterkere enn personlig overbevisning.

Jeg tar lett denne diskusjonen 100 ganger med ulike utviklere som er åpne for at de kan ta feil. Det er det verdt. Problemet oppstår når man havner i en debatt som låses av at man blir avfeid som “sint” når motparten får argumentene sine motbevist. Setningen “men det er mange sosiale årsaker vi burde jobbe med først” burde ikke føre med seg en remse av sinte pekefingre eller latterliggjøring.

Det er nemlig fortsatt ingen som har kommet med noen faktisk gode argumenter for at biologi skal ha noe å si for valg av studieretning, og likevel velger skremmende mange å fortsatt skylde på dette, selv om alt annet tyder på at det er sosiale årsaker til at kvinner ikke velger IT. Vi mennesker har et ekstremt stort behov for å ha noe annet enn oss selv å skylde på.

Uansett hvor mange konkrete, håndfaste og beviselige argumenter man kommer med, er det alltid én som skal si “Men… Du kan jo ikke utelukke at det kan være biologiske årsaker også.”. Og på den måten kan vi leve godt videre uten å gjøre noe som helst med situasjonen vi står i. Fordi det kan hende det ikke er noe å gjøre med saken. Den evige hvileputen.

Et lite utdrag kommentarer man får om man våger å påstå at biologi er en dårlig unnskyldning for manglende kjønnsbalanse i IT-bransjen.

Så hva kan vi gjøre?

Det første og enkleste tiltaket hver enkeltperson kan gjøre er å slutte og si at det ikke er noen vits i å gjøre noe med situasjonen. Og å innse at dette potensielt kan bli et stort samfunns- og likestillingsproblem.

Vi må slutte å omtale utviklere som nerdete, innadvendte og dårlig sosialt, for en utvikler kan være hva som helst. En jobb kommer ikke med en personlighet.

Vi må slutte å fremme programmering som en livsstil, og vise hva slags fleksibelt og fint liv du kan ha ved siden av å være utvikler.

Vi må snakke med ungdommer, og aller helst må vi vise fram et bredere utvalg mennesker som jobber i bransjen. Vi må møte opp på skolene, invitere dem til kontorene, arrangere møteplasser for dem.

Vi må være synlige i media og på platformer der ungdommer er. Her er det mange som gjør en utrolig viktig og god jobb, og jeg vil trekke fram kontoene @jaevliflink på instagram og @jenterogteknologi på tiktok.

Anbefal studiene og koding til venner og familie som ikke er helt sikre på hvor de vil hen i livet.

Alle trenger ikke å gjøre alt, men alle kan gjøre noe.

0 kommentarer

Webutvikling19.01.202219.01.2022

12 grunner til at du må bli programmerer

Det er utrolig gøy. Boosten du får når du løser et nytt problem kan ikke sammenlignes med noe, og det er gøy å bruke hodet til å skape gode løsninger. Du får brukt både hjernen og kreativiteten, og ofte gjør du det sammen med en programmeringspartner du kan le av egne feil med.
Du får skape noe. Det å være med på å skape morgendagens løsninger er gull. Du kan bidra til å gjøre en viktig jobb for samfunnet, og du lager noe som andre mennesker kan ta i bruk i hverdagen sin.
Du kan hjelpe andre. Teknologi bidrar hver eneste dag til en bedre hverdag for folk. Du kan være med på å effektivisere helsesystemer, forbedre skolehverdagen til noen, lage produkter for å hjelpe eldre… Det finnes ingen grenser til hvor mye vi faktisk kan hjelpe andre mennesker med teknologi. Det jobbes faktisk med å programmere briller som justerer styrke etter synet ditt, slik at du ikke lenger trenger å dra til optiker for å bytte glass etterhvert som synet forandrer seg. Det blir også programmert roboter som hjelper barn som er så syke at de ikke kan dra på skolen med å likevel ta del i undervisning og skolehverdagen med andre elever.
Fleksibel arbeidshverdag. De fleste IT-jobber er relativt fleksible, der du stort sett kan bestemme deg for hvor du vil jobbe (hjemmekontor, kontor-kontor, workation-kontor) og når du vil jobbe (fleksitider). Det er perfekt for å få hverdagen til å gå opp i opp, og for å tilpasse jobben etter hva som står på programmet i livet. Det være seg barnehagetider, biler på verksted eller en lang lunsj med en venn. På min jobb har vi kjernetid mellom 10 og 15, men man får alltid tillatelse til å flekse tid her og der om det er behov.
Godt betalt. Det er ikke til å stikke under en stol at en jobb i IT-bransjen betaler seg fort. Siden det er så stor etterspørsel på programmerere med et par års erfaring kan du fort få gode forhandlingskort i lønnsamtaler.
Trygg fremtid. Det kommer til å være et stort behov for folk med IT-kunnskaper i mange år fremover, så om du først har skaffet en jobb, så er du ganske godt sikret i lang tid. “Alt” kan programmeres, fra kjøleskap til biler, og slik kommer det til å være en stund.
Du er aldri ferdig utlært. På den måten blir jobben aldri kjedelig. Det kommer stadig nye systemer å benytte, nye standarder, nye rammeverk. Likevel trenger du ikke være redd for å falle “bak”, du kommer alltids fort ajour igjen. Du trenger hverken å være redd for å bli for lite utfordret i hverdagen eller for å ikke være god nok. Du kan finne din balanse.
Bli en del av den digitale fremtiden. Det kommer om altfor få år til å mangle rundt 30 000 utviklere bare i Norge. Vi trenger dyktige folk. Det er viktig at teknologien lages av menneskene som skal bruke dem, og hvis Norge faller bak faller også våre behov bak. Dette gjelder kanskje spesielt alle kvinner som leser dette. Kvinner står for en liten prosent av andelen utviklere, og dette kommer vi til å svi for på sikt. Forskning viser at teknologi og produkter utvikles i størst grad for de som lager dem. Dermed kommer behovene til kvinner (igjen) til å bli nedprioritert og bortglemt.
Du trenger ingen forhåndskunnskaper. Jeg har fått opptil flere meldinger fra folk som tror man må kunne masse om programmering, om data og om IT generelt, men det er feil. Det er praktisk å kunne klippe og lime inn med hurtigtaster, og det er praktisk å kunne installere programmer på egen PC. Men også dette kan man jo lære seg! Det er ikke utgangspunktet ditt og forhåndskunnskapene dine som avgjør om du kommer til å være en god utvikler. Det har alt å gjøre med egen motivasjon, hvor gøy du syns det er og hvor mye du ønsker å legge i egen læring selv.
Det er sosialt, du møter mange unike mennesker. Mange tror IT ikke er noe sosialt og at man bare sitter for seg selv hele dagen. Sannheten er at dette er noe du i stor grad kan påvirke selv. Mange trives best med å ha en programmeringspartner som de sparrer med gjennom hele dagen, noen syns det holder med lunsjer, lønningspilser og kaffeslabberaser, og noen trives best helt alene. Men la oss avlive myten om at det er usosialt, for til og med jeg som er megasosial får mine behov dekt.
Du har mulighet til å oppdage verden. Det har, etter korona kom, åpnet opp for enda mer fleksibilitet i arbeidshverdagen. Fordi vi vet hvor enkelt det er å jobbe på hjemmekontor, har plutselig mulighetene åpnet seg opp. Du kan oppdage verden uten å ta ferie! Alt du trenger er wifi eller bredbånd, og vipps kan du dra på et månedsopphold i Japan eller USA. Fått gnist til å reise av Emily in Paris? Det kan lett kombineres med utvikleryrket!
Du kan gjøre det du vil. Programmeringsyrket er bredt, og IT-bransjen er enda bredere. Sjansen er stor for å finne din vei, og er du ikke fornøyd skal det lite til for å endre retning. Til slutt finner du noe som passer deg perfekt og som du blir lykkelig av å drive med, og hvis lykkefølelsen går over? Endre retning!

(Søk på programmering til våren 🖤)

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

10 kommentarer

Kvinner i tech04.11.202104.11.2021

Hvorfor jenter ikke velger IT

Jenter & Tech-dagene

Det må gjøres klart at dette er et innlegg som er basert på egne og 150 jenters erfaringer. Dette innlegget er til oss i bransjen, vi som må gjøre tiltak for å formidle hva IT er for noe.

Denne uka har det vært duket for både Girl Tech Fest og Jenter & Teknologi-dagene. Grunnen til dette er at det er ønskelig å få flere jenter til å bli interessert i programmering og IT-bransjen generelt, og Aplia har deltatt på begge deler. På Girl Tech Fest var vi fire stykker fra bedriften som var deltakende da Skien Bibliotek tok imot 100 jenter fra femte til syvende-trinn. I forbindelse med Jenter og Teknologi-dagene tok bedriften imot 50 jenter fra 10. klasse og fortalte dem om IT-bransjen.

Samme uke har det passelig nok vært debatt i tech-verdenen, etter at mitt innlegg forrige uke om kvinner og biologi fikk et motsvar av en psykolog, som står fast i troen på at kvinner ikke velger IT på grunn av biologiske årsaker. Han trekker fram at det ikke er sosialt.. Eller har med form og farge å gjøre (og et par andre grunner som ikke holder vann, det har i ettertid blitt motsagt av et hav av utviklere og en annen psykolog). Han og hans støttespillere mener nemlig at hvis det lå biologisk til rette for det, så hadde allerede kvinner vært interessert i å jobbe med IT.

Jentene vi fikk besøk av var også enig i at det viktigste når de skal velge noe å studere er at de er interessert. Så hvorfor er de ikke det? De hadde heldigvis svarene.

Gammelt bilde fra Girl Tech Fest for to år siden

Grunnene til at kvinner ikke vil studere IT

De får ingen informasjon om hva det er. Da vi spurte dem om hva de trodde tech og IT var, var det eneste svaret vi fikk “Datagreier?”. Det er trist at det skal være det eneste de vet, når IT og tech er så utrolig mye mer enn det. De har ikke fått med seg de kreative prosessene, workshopsene, samarbeidet i store team og alt annet rundt. Å skrive kode er ikke så forskjellig fra andre jobber som innebærer å skrive på en datamaskin. Mange av jentene la vekt på at de ikke får noe informasjon og da faller det dem ikke naturlig å søke etter den informasjonen heller.
De har ingen rollemodeller som driver med det. En av jentene sa at den eneste de hadde fått besøk av som jobbet med tech var en mann i dress som bare fortalte om hvor suksessfull han var. Det var den eneste de visste om som i bransjen, en de ikke kunne relatere seg til overhodet. Det er en egen trygghet i å se andre lik seg jobbe med noe før du kaster deg inn i det selv. Og dette ble påpekt av 10. klassingene. De ønsker seg rollemodeller i bransjen.
De tror det er et nerdete yrke der det bare jobber stereotyper som de har sett på film. Bleke, tynne, nerdete, utrente, uhygeniske gutter som bare sitter nede i en kjeller for seg selv med hetta over hodet hele dagen. Ikke at det er noe galt i det, men det er utrolig lite gjenkjennelig for den generelle 16 år gamle jenta. De får aldri se hva slags mangfold av mennesker som faktisk jobber i IT-bransjen.
De vet ikke nok om mulighetene som finnes innenfor det. Interaksjonsdesignere, frontendutviklere, jobbe med databaser, som administratorer, apputvikling, med IT-sikkerhet (eller Cyber Security, for et kulere ord) eller robotikk. Det finnes ikke grenser for hvor mye forskjellig og spennende man kan drive med etter å blitt introdusert for tech-verden, og det er alt mellom kreativt, logisk, matematisk, spennende, viktig, trygt, utfordrende og meningsfylt.
De tror de må ha et brennende engasjement for datamaskiner og ha kodet siden de var små for å studere det. De vet ikke at ekstremt mange dyktige utviklere starter fra scratch når de begynner å studere, og har kanskje aldri skrevet en eneste linje kode i sitt liv. De kommer ikke til å føle seg utenfor når de begynner og ikke kan alt på forhånd. En dyktig utvikler jeg kjenner visste ikke engang hvordan man opprettet mapper på datamaskinen før studiestart.
De tror det er dårlig betalt. De vet ikke om hvor stort behovet er for utviklere, og hvor stor sjanse det dermed er å få en godt betalt og trygg jobb tidlig i livet. Jentene som var på besøk hos oss var opptatt av å kunne være selvstendige når de vokste opp, og en stødig inntekt var faktisk veldig viktig for dem.
De vet ikke hva det innebærer og vil derfor ikke ta risikoen det er å studere det, uten å vite hva det er først. Og de rekker ikke å vite hva det er heller, før de plutselig skal studere. De vil bli satt inn i programmering og få testa det ut, og faktisk få opplevd hvor gøy det kan være.
De tror det er usosialt. De vet ikke hvor mye man kommuniserer med andre, hvor stort tech-nettverket er, hvor mye man kan samarbeide med kunder eller kollegaer, om parprogrammering, meetups med andre bedrifter, kundemiddager og konferanser.

Jeg håper det blir mer mangfold, og jeg tror det blir det. Men det er åpenbart at vi må gjøre noe for å få det til å skje. Og det er ikke å sitte på ræva og si at “men biologien gjør at de ikke er interessert”. Det er feil. For ovenfor det er åtte grunner til hvorfor de ikke er interessert, og samtlige har med formidling å gjøre og ikke biologi.

Dette er en øyeåpner. Til bedrifter, til skoler, til foreldre. Hvis vi skal få større mangfold i bransjen, så må vi formidle bedre og bredere. Vi må fjerne stigmaet og det dårlige ryktet bransjen fortsatt har.

Jeg trodde oppriktig ikke det fortsatt var sånn som dette, jeg trodde det hadde blitt annerledes. Men det er akkurat like dårlig formidlet hva IT-bransjen er nå som da jeg var på deres alder for 10-12 år siden.

Jenter velger bort IT fordi de ikke er interessert. Men interessen mangler på grunn av feilinformasjon.

Inspirerte barneskolejenter som ønsker seg Micro:Bit til jul. Fordi de er interessert i det.

1 kommentar

Kvinner i tech24.10.202125.10.2021

Biologi, kvinner og IT

Det er nå et år siden jeg skrev innlegget “Hvorfor så få kvinner i IT-bransjen?“, som ble viderepostet et par steder og til og med plukket opp av Telemarksavisa. Det var spennende, og jeg ble møtt med mye motargumentasjon, både mer og mindre konstruktiv. Av de mer konstruktive tilbakemeldingene kom det en del jeg har nå rukket å tenke en del på, og jeg kjenner meg fortsatt like stødig på min mening i saken; biologi er fortsatt en dårlig unnskyldning til kjønnsgapet i IT-bransjen.

For å holde en viss struktur skal jeg systematisk gå gjennom argumentene jeg fikk forrige runde, og reflektere litt rundt dem.

Barn blir dyttet allerede som babyer

Argument: Undersøkelser viser at guttebabyer er mer interessert i ting, som biler, og jentebabyer er mer interessert i dukker og bamser. Altså er det biologiske årsaker.

Dette er det aller mest brukte argumentet for at man ikke skal prøve å gjøre noe mot kjønnsgapet i IT-bransjen. Men jeg mener det er langt fra holdbart. Ja, guttebabyene i disse undersøkelsene valgte kanskje en bil istedenfor en bamse, men allerede som en baby har han blitt dyttet av foreldre og andre voksne til å fatte interesse for den type gjenstander.

City University of London gjorde en undersøkelse som bekrefter de andre undersøkelsene. At krabbende jentebabyer og guttebabyer velger tradisjonelle leker for deres kjønn. Men de påpeker også noe svært viktig:

Barn i denne alderen er allerede utsatt for en hel del sosialisering. Gutter får flere leker som beveger seg og lager lyd, mens jenter får flere leker de kan bruke til rollelek med og ta vare på. Dette kan igjen påvirke deres preferanser.

Man kan altså ikke fastslå at det er biologiske årsaker bak valg av leker til babyer, siden de allerede er gamle nok til å ha blitt påvirket sosialt til hvilke leker de skal leke med.

Studier viser nemlig også at dersom man ber voksne gi en tilfeldig baby en leke, så vil de velge leke å gi dem etter fargen på klærne deres. Har en baby rosa klær vil de voksne gi dem “jenteleker”, som dukker og bamser, men om babyen har blå klær vil de voksne gi dem “gutteleker”, som biler og andre “ting”.

Vi dytter altså barn inn i kjønnsroller allerede mens de er babyer, og kan derfor ikke gi opp kampen mot kjønnsgapet kun basert på en undersøkelse som sier at guttebabyer liker å leke med biler og jentebabyer liker å leke med bamser. Spesielt siden det å være utvikler ikke har noen ting med hverken biler eller bamser å gjøre.

Å være utvikler er ikke å jobbe med “ting”

Sett at det var slik at babyer har interesser og tiltrekkes av diverse leker på grunn av biologi, så endres ikke det faktum at det ikke er noen nær sammenheng mellom en datamaskin og en lekebil.

Å være utvikler er ikke å jobbe med “ting”. Det er like liten grunn til at kvinner skal vegre seg mot å jobbe som programmerer på grunn av datamaskiner, som journalister, designere eller økonomer skulle vegret seg. Problemet er i så fall formidlingen av IT-yrker, så igjen sosiale grunner. Å være utvikler kan kreve at du er kreativ eller flink i matte eller en god problemløser, og krever ikke at du er over snittet interessert i datamaskinen du skal bruke til å gjøre jobben din.

“Alle” bruker datamaskiner i jobb i dag. Jeg som programmerer sitter ikke med kunnskap og interesse om min Mac, som ikke min designer-kollega besitter. Selv om det å bruke data og programvare er hele hennes arbeidshverdag, var det like mange kvinner og menn som søkte til webdesign i 2018.

IT er perfekt for familieplanlegging

Argument: Statistisk sett velger menn toppjobber og bunnjobber, de som krever mest, mens kvinner søker trygghet.

Jordan Peterson blir ofte dratt opp i diskusjoner om dette med kjønn og biologi. Men for IT-bransjen i Norge holder ikke argumentene hans mål.

IT er en retning med mange trygge arbeidsplasser fremover, med mye fleksibel arbeidstid, trygg inntekt, godt tilrettelagt for familieplanlegging og som kan tilrettelegges mye etter personlige behov. Hvis kvinner unngår IT-jobber fordi de tror det er “toppjobber” som krever ekstremt mye, så er det igjen formidling som er problemet, altså sosiale grunner.

Det er ingen bedre grunn til at kvinner skal studere økonomi og administrasjon enn informatikk, likevel var det i 2012/2013 fler kvinner som fullførte disse studiene enn menn. Økonomi og administrasjon handler ikke om å vise omsorg, som blir brukt som et argument for at kvinner ikke studerer IT. De er derimot godt formidlet og virker spennende, men likevel passe trygge. Akkurat som programmeringsjobber er.

Tiltak hjelper

Argument: I land med mer feminisme og som er mer likestilt, er det mindre andel kvinner i IT sammenlignet med land med mindre likestilling. Når folk får velge, så velger de ulikt.

Det er riktig at vi i mange land, der vi er bedre på likestilling, er dårlige på å formidle hva IT-bransjen er. Vi er utrolig heldige som har valgfrihet i Norge. Det gjør også naturligvis at vi velger forskjellig, så lenge forskjellene på hvordan vi behandler og lærer opp kvinner og menn fortsatt står sterkt. I tillegg viser det at god formidling om IT-bransjen er desto viktigere.

Som forklart i mitt tidligere innlegg var det sosiale årsaker til at kvinneandelen i IT-bransjen i USA snudde på 80-tallet til det negative. Det hadde ikke med strukturell og statlig diskriminering å gjøre. Derfor mener jeg at et lands likestilling og valgfrihet har lite å si i debatten, så lenge de sosiale problemene fortsatt lever videre, i kombinasjon med dårlig formidling.

Vi er i forandring. Søknadsprosenten av andelen kvinnelige søkere til IT-studer er på vei opp, etter mange år med tiltak. Det viser at det hjelper. Norge har ikke blitt et mindre likestilt land for å få kvinneandelen opp. Altså viser det at et lands fokus på likestilling og søknadstallet til IT-bransjen ikke har korrelasjon.

Argument: Tiltak vil aldri fungere.

Jo, all statistikk viser at gode og lite inngripende tiltak fungerer.

Kilder

3 kommentarer