Adventure Time: Trolltunga

NÅ er hverdagen i gang igjen for fullt. Det har vært en utrolig aktiv sommerferie, og jeg har reist så mye rundt at jeg nå har hatt behov for et par dager for å komme i gang med egne hverdagsrutiner.

Den siste ferieturen jeg var på gikk til Vestlandet. Vi har vært innom Jondal, Odda, Bergen og Dale i Sunnfjord, så jeg føler jeg har fått sett veldig store deler av den fine landsdelen på bilturen vår.

Vi har i mange måneder planlagt å ta turen til Trolltunga, mest fordi Odda er så nærme Jondal, der Øystein har hytte. Derfor var det dit ferien førte oss forrige mandag. Det jeg ikke hadde planlagt var at jeg ikke skulle få tid til å trene meg opp til å gå 2.8 mil på fjellet med mye opp- og nedoverbakker. Før turen hadde jeg ikke vært på en fjell- eller joggetur på over en måned, tror jeg. Bortsett fra DAGEN FØR, da jeg og Øystein løp en tur. Det var heller ingen genistrek å gjøre dagen før en slik tur…

Jeg var rett og slett ganske bekymret for hvordan det kom til å gå. Her er rapporten!

Rapport: 

Tur: Trolltunga
Høyde: 1100 mvh
Tid brukt opp: Ca. 4 timer
Tid brukt til sammen: 9 timer
Pause på toppen: 1 time
Tid på dagen: 10:00 - 19:00
Vannmende: Ca. 2-3 liter
Bagasje: Vann, baguette, sjokolade (mye sjokolade), smurt knekkebrød, skiftesokker, genser
Stigning totalt: 1100m

Hele turen starter med en asfaltbakke på 4,1 km. Den er bratt. Allerede på toppen av denne bakken begynte jeg å kjenne meg øm i hofta, men kilometerne gikk overraskende fort, og det var deilig å si farvel til asfalten og begynne på fjellet. De neste kilometerne var nesten magiske. Terrenget var helt flatt og nydelig! Det var så deilig å gå på en ordentlig fjellsti. Deretter møtte vi en oppoverbakke som jeg aldri trodde at skulle ta slutt. Den var på halvannen kilometer og klatret seg oppover, og det var nok denne bakken vi virkelig kjente på beina i kilometerne som kom senere.

På toppen av monsterbakken kan man endelig glede seg over at man har kommet seg halvveis! På dette tidspunktet hadde vi gått ca. 2 timer og var overlykkelig for at vi “snart” var framme. På turen videre gikk vi stadig forbi kilometerskilt på kilometerskilt. Jeg vet ikke helt hva jeg skulle gjort om det ikke var så bra markert opp, da tror jeg at jeg hadde gått i kjelleren. Siden vi kunne ha oversikt og telle ned kilometerne, så ble det mye mer motiverende!

Vi møtte en lang og slak nedoverbakke, et par redningshytter (for de som skader seg eller ikke orker å gå mer), en haug med droner, noen flokker av turister, et kjærestepar i jeans, sinnsyk utsikt, flere oppoverbakker, og så til slutt kunne vi endelig se trolltunga. Vi kom fram!

Det er noe av det mest spektakulære jeg har sett. Selve tunga var ikke det kuleste i seg selv, men naturen rundt var helt fantastisk. Fjellene, innsjøen og himmelen gjorde hele opplevelsen magisk. Vi valgte å ikke stå ca. 2 timer i kø for å få tatt et fancy bilde på Trolltunga. Det holdt for oss å se den. Og selvsagt ta noen minst like kule bilder på andre steder rundt tunga. Jeg fant en kul liten avstikker som var veldig trygg å sitte på, men som man fikk tatt noen kule bilder fra, hehe!

Lang kø for å ta bilde…

På hjemveien gjorde det VONDT i beina. Ordentlig vondt. Øynene rant av uvisse grunner, trolig på grunn av sola eller solkrem eller at jeg var sliten kanskje? Aner ikke. De siste sju kilometerne gikk jeg som en robot og talte ned kilometerne. Likevel husker jeg veldig godt at jeg tenkte at jeg ikke angrer, ikke det gram. Jeg husker jeg gikk der med de verkende beina og hoftene og knærne og føttene, og klarte likevel å nyte øyeblikket og opplevelsen. Det var så sykt verdt det.

Da vi kom tilbake til asfalten hadde vi mulighet til å ta en shuttlebuss de siste fire kilometerne ned, men det var ikke engang noe som fristet. Jeg følte at det ville ødelegge litt. Jeg var så forberedt på å ikke være framme enda, på å fullføre hele løpet. Så vi gikk ned, og det er jeg veldig glad for nå!

Å ta av seg skoene da vi kom til bilen var magisk, og å spise en gigantisk hvetebolle var enda bedre. Bare det å lukke øynene og lene hodet inntil bilvindu var en egen opplevelse.

Turen til Trolltunga kan jeg anbefale de fleste. Men det er kanskje lurt å trene seg opp litt på forhånd. Husk at kroppen klarer det meste, selv om man føler seg sliten der og da. Det er bare å ta seg gooood tid. Og nyte øyeblikket!

 

4 thoughts on “Adventure Time: Trolltunga

  1. For noen flotte bilder. Men dette er for skummelt for meg. Så langt ut du satt da ….ble litt redd bare å se jeg. Men utrolig vakkert der.

  2. Så flotte bilder det ble! Takk for nydelig og laaang tur🏃‍♂️så morro å få et tilbakeblikk på turen 👏

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top