Frk. Front-end

Kvinner i tech, Webutvikling12.10.2020

Viktige kvinner i IT – Hedy Lamarr

Nøkkelinfo:

Født 9. november 1914
Wien i Østerrike-Ungarn
Hollywoordskuespiller
Oppfant frekvenshopping, forløper for Wifi-, GPS- og Bluetooth-kommunikasjonssystemer
“Mother of WiFi”

Hedy Lamarr er for mange mest kjent for sin hollywoodkarriere, og til tider overskygger det hennes bidrag til teknologiutviklingen. Hun var nemlig en del av en duo som sammen var banebrytende for teknologien som en dag skulle bli grunnlaget for dagens Wifi, GPS og Bluetooth.

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Bakgrunn

Oppveksten

Lamarr ble født Hedwig Eva Kiesler i Wien, i en jødisk familie. Faren hennes var bankdirektør, og siden Lamarr var enebarn hadde han mye tid til henne. Han lærte henne å ha et åpent sinn og å bli nysgjerrig på hvordan maskiner fungerte. Som femåring ble hun funnet med musikkboksen tatt fra hverandre, fordi hun var nysgjerrig på mekanismen på innsiden.

Moren hennes var pianist, og fikk henne til å begynne i både pianoklasser og på ballett. Lamarrs brilliante hode ble ignorert, og hun ble oppdaget av en regissør for utseendet sitt som 16-åring. Det ble starten på en vellykket skuespillerkarriere.

Det ødeleggende ekteskapet

Den østerriske våpenfabrikanten Fritz Mandl forelsket seg i henne etter å ha sett henne på teater, og de giftet seg i 1933. Dessverre ble det et trist og skadelig ekteskap. Fritz var 13 år eldre, ekstremt sjalu, dominerende, og han forbød henne å spille i filmer. Til tider var hun mye innesperret, og hun har sagt dette om ekteskapet:

I was like a doll. I was like a thing, some object of art which had to be guarded—and imprisoned—having no mind, no life of its own.

Fritz hadde mye møter hjemme med teknikere og forretningspartnere, noe som gjorde at Lamarr fikk førstehåndsinnsikt i avansert militærteknologi. Selv om Mandl også var av jødisk opprinnelse omga han seg med nazistiske forretningsfolk, noe som gjorde Lamarr rasende.

Hun klarte til slutt å komme seg ut av ekteskapet ved å kle seg ut som en tjenestepike, flykte til Paris, få skilsmisse og deretter flykte videre til London. I London ble hun introdusert for Louis B. Mayer, som ga henne en billett videre til Hollywood, der hun fortsatte sin filmkarriere.

Oppfinner

Fly og andre konstruksjoner

I Hollywood kunne Lamarr oppfinne ting i sitt eget hjem, og hadde også tid og utstyr på sett til å jobbe med oppfinnelsene sine. Hun datet businessmannen og piloten Howard Hughes, som tok henne med flyfabrikken for å vise henne hvordan fly var bygd. Han ønsket å bygge raskere fly som kunne bli solgt til det amerikanske militæret. Da studerte hun fisk og fugl for å tegne opp fly som kunne være enda raskere. Hughes (som i ettertid er kjent for å blant annet å bygd raske fly og satt fartsrekorder i luften) mente konstruksjonene hennes var geniale.

I tillegg har Hedy Lamarr blant annet laget et forbedret trafikklys og brusetabletter med smak av coca cola, men det var når det amerikanske militæret rustet seg opp til krig hennes virkelig store oppfinnelse ble til.

Trådløs kommunikasjon

I 1940 møtte Lamarr pianisten George Antheil, en smart, men litt småsprø mann, som delte samme glede for nye oppfinnelser. Begge var svært opptatte av krigen, og begge følte seg ille til mote der de hadde sin hollywoodrikdom, men ikke gjorde noe for å bidra. Lamarr hadde en fordel etter å ha lært mye om militære våpen og radiostyring fra hennes ekteskap med Mandl, og hun og Antheil begynte å koke sammen sin oppfinnelse.

I 1942 oppfant og patenterte de «The Secret Communication System», som er en sikker styring av radiostyrte torpedoer. Med selvstendig vekslende frekvenser vil torpedoene være vanskelige å peile og er derfor mye mer sikret mot forstyrrelsessignaler. Ideen kom til Lamarr da hun og Antheil synkroniserte 16 pianolas fra hans Ballet Mécanique med en film. Han hadde nemlig laget mekaniske instrumenter selv, en papirtrommel med hull i som spilte melodien, ganske likt spilledåser. De overførte dette til å styre frekvensen i styresenderen på et fly. Når torpedoen hadde samme mekanisme synkronisert med senderen ville den hele tiden lytte på den riktige av de 88 skiftende kanalene. «Spread spectrum communications technology» på engelsk og frekvenshoppeteknologi på norsk.

Patenten ble gitt til USAs marine, men de rakk ikke å bruke den under krigen, og den ble ikke brukt før den gikk ut. Lamarr og Antheil fikk derfor ikke en krone for oppfinnelsen, selv om metoden deres senere ble brukt til å lage Bluetooth, WiFi og GPS. I 1997, tre år før hun døde, fikk hun og Antheil utmerkelse for bidraget til teknologien med prisen Pioneer Award fra The Electronic Frontier Foundation. Hun er første kvinne til å vinne “Invention Convention’s Bulbie Gnass Spirit of Achievement Award” (ja, veldig langt navn).

Selv om ikke oppfinnelsen hennes ble brukt under krigen, bidro hun og med midler, og det Amerikanske militæret brukte teknologien til torpedoer etter patentet hadde gått ut.

Kilder

Wikipedia (11.09.20) Hedy Lamarr. Hentet 12.10.20, fra https://no.wikipedia.org/wiki/Hedy_Lamarr
Colleen Cheslak (2018). Hedy Lamarr. Hentet 12.10.20, fra https://www.womenshistory.org/education-resources/biographies/hedy-lamarr
Biography.com Editors (31.08.20). Hedy Lamarr Biography. Hentet 12.10.20, fra https://www.biography.com/actor/hedy-lamarr
Trond Olav Svendsen og Kjell Arild Welde (12.06.20). Hedy Lamarr. Hentet 12.10.20, fra https://snl.no/Hedy_Lamarr

Ekstra lesestoff

0 kommentarer

Hverdag11.10.2020

Denne uken

Denne uka har jeg…

… spilt bowling med gode venner

… hatt alenekveld med ost, kjeks, druer og rødvin

… blitt intervjuet av Telemarksavisa

… vært i bursdag

… slappet av hjemme

Kort og godt, ha en fin søndag videre!

0 kommentarer

Kvinner i tech, Webutvikling07.10.202007.10.2020

Viktige kvinner i IT – Ada Lovelace

Nøkkelinfo:

Født 10. desember 1815
Fra England
Ansett som verdens første programmerer

Ada Lovelace var en matematiker og en viktig pioner for datamaskiner slik vi kjenner dem i dag. Da tankene og refleksjonene hennes i utgangspunktet ikke var ønsket, fant hun likevel en måte å få de fram på. På midten av 1800-tallet skrev hun den første dataalgoritmen.

Bakgrunnshistorie

Oppveksten

Lovelace ble født i London og var datter av en kjent dikter som het Lord Byron og Anna Isabel “Annabella” Milbanke, en svært selvstendig og utdannet kvinne. Da Lovelace bare var to måneder gammel tok de ut skilsmisse, og Ada vokste opp hos moren med null kontakt med faren. Han døde da hun bare var åtte år gammel.

Med en godt utdannet mor hadde Lovelace et bra utgangspunkt til å få seg en god utdanning selv. Moren fikk henne til å utdanne seg innen matematikk og forskning. Dette var ansett som tøffe studier, og definitivt ikke vanlig for kvinner på denne tiden, men hun utmerket seg så mye at hun ble den første kvinnen som ble tatt inn på Royal Astronomical Society.

Ekteskap

I 1835 giftet Lovelace seg med William King, en baron av King, og senere jarl av Lovelace. Sammen fikk de tre barn, og de hadde felles interesser som hesteridning og han støttet hennes akademiske arbeid.

Verdens første programmerer

Universitetene var i utgangspunktet forbeholdt menn, men Ada Lovelace begynte likevel å følge forelesningene til matematikeren Charles Babbage. Han fokuserte på regnemaskiner, og han ønsket å lage en maskin som klarte å regne sammen mange ulike regnestykker. På den tiden måtte man lage en maskin per oppgave man skulle utregne. Da Ada prøvde å strekke ut til foreleseren for å samarbeide med han var han for opptatt til å ha tid til henne.

Likevel ble de etterhvert venner og brevvekslere, og Babbage ble hennes mentor. I 1839 skrev han i et brev til henne:

Jeg tror din smak for matematikk er så bestemt at den ikke trenger å kontrolleres

Likevel fikk hun virkelig først fram sine tanker og ideer i 1842 da en italiensk ingeniør, Luigi Federico Menabrea, skrev en rapport om Babbages maskin. Lovelace tilbød seg å oversette den, da hun var dyktig på språk, og fikk i tillegg lov å legge ved litt egne notater. Notatene hennes endte opp med å bli tre ganger lengre enn selve rapporten!

Lovelace beskrev hvordan maskinen kunne mates med symboler og bokstaver, og ikke bare tall. Hun kom også med teorien om en metode for maskinen som kunne gjøre en prosess gjentatte ganger, det vi i dagens kodespråk kaller en loop. På den måten ble hun ansett som den første programmereren.

Lovelace fikk ikke så mye anerkjennelse for teoriene sine da hun levde, men har i ettertid vært viktig for utviklingen av datamaskiner. Kodespråket Ada er oppkalt etter henne. Hun døde bare 36 år gammel av livmorshalskreft. (#sjekkdeg).

Kilder:

Wikipedia (sist redigert 07.10.20). Ada Lovelace. Hentet 07.10.20, fra https://no.wikipedia.org/wiki/Ada_Lovelace
Ida Jackson, Erik Dyrhaug, Eirik Rossen (28.06.19). Ada Lovelace. Hentet 07.10.20, fra https://snl.no/Ada_Lovelace
Biography.com Editors (29.07.20). Ada Lovelace Biography. Hentet 07.10.20, fra https://www.biography.com/scholar/ada-lovelace
Betsy Morais (15.10.13). Ada Lovelace, the First Tech Visionary. Hentet 07.10.20, fra https://www.newyorker.com/tech/annals-of-technology/ada-lovelace-the-first-tech-visionary

1 kommentar

Hverdag05.10.2020

Månedsoppgave: Oppsummere året i bilder

Jeg var så glad for at jeg begynte tidlig i fjor med å fremkalle bilder, så jeg hadde hele november og desember med å lime de inn. Det tar nemlig tid, for det er ekstremt mange bilder som skal fremkalles i løpet av et helt år. Derfor skal jeg begynne tidlig i år og, og har allerede nå begynt å laste ned bilder slik at jeg kan fremkalle dem.

Det bringer fram så mange minner å bla gjennom året, og tenk for et rart år det har vært. Vi har gjort og opplevd ekstremt mye, på tross av tilstanden landet har vært i. Dette ble året for Norgesferie, fjellturer, roadtrips, små vennekvelder og timesvis med avslapning foran TV med digg takeaway.

I år som i fjor blir det vanskelig å luke vekk bilder fra den store haugen. Når jeg laster de ned fra Google Photo føler jeg at samtlige er viktige å ha med for alltid i et fotoalbum!

Jeg må også begynne å planlegge hvordan årets julekortbilder skal være. Jeg har noen ideer til hva vi kan finne på for noe gøy og tematikk, så jeg gleder meg til vi skal ta dem! Det er like imponerende at Øystein er med hvert år, syns jeg.

0 kommentarer

Kvinner i tech, Webutvikling02.10.2020

Hvorfor så få kvinner i IT-bransjen?

I 2013 kom det ut en artikkel på nettavisen til Teknisk Ukeblad som stadfestet at det kun jobbet 19% kvinner i IT i 2013. I tillegg var det kun 8% av disse igjen som faktisk jobbet med utvikling. Hvorfor er det sånn? Har det alltid vært sånn? Og er det slik som myten sier; at kvinner biologisk sett ikke tiltrekkes av IT-yrket?

Biologi?

Jeg har prøvd å lese artikler om dette og kom blant annet over et sitat:

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Det er biologiske forskjeller på menn og kvinner, som (blant annet) påvirker hvilke yrkesvalg vi tar. I noe større grad enn menn ønsker kvinner å jobbe med mennesker, og i noe større grad enn kvinner ønsker menn å jobbe med ting.

– Henning Meese (https://www.cw.no/artikkel/leder/om-kvinner-menn-it)

Det er selvsagt tatt litt ut av kontekst, men artikkelen avsluttet med konklusjonen om at vi ikke burde gjøre noen endringer for å jevne ut kjønnsforskjellen, fordi kvinner og menn har samme forutsetninger for å velge hva de skal jobbe med. Les den gjerne selv via denne lenken, og del gjerne med meg om du har en annen oppfatning av artikkelen.

Det får meg til å undre over om det faktisk er så enkelt. Er det virkelig slik at vi kvinner via biologien velger oss yrkesretning som handler om å hjelpe mennesker? Eller blir vi dyttet i den retningen av å bli fortalt i vår oppvekst at det er en fin retning å gå? Det snakkes om at kvinner fra naturen av tar vare på mennesker mens menn risikerer livet på jakt. Men er det på grunn av instinkter, eller rett og slett fordi kvinner måtte? En baby må ha mat og mange ble veldig skadet av fødsler, så fysisk sett var det definitivt mest praktisk at damene var hjemme og dermed også fikk det menneskelige ansvaret. Ikke nødvendigvis fordi instinktene sa det, men fordi kroppen sa det.

Dagens samfunn er i dag mer tilpasset de fysiske forskjellene, og kroppen vår påvirker i mye mindre grad om vi må jobbe med “manneyrker” eller “kvinneyrker”. Og jo mindre kroppene våres påvirker valgmulighetene, jo mer blandet blir vi og. Er det da så enkelt som at det er biologien vår som avgjør om vi skal jobbe med mennesker eller med ting (som artikkelforfatteren skrev)?

Historien

Kjønnsgapet har ikke alltid vært stort

Argumentasjonen til Henning Meese holder ikke hvis vi faktisk tar en titt på historien vår. I følge New York Times sin artikkel om temaet er det nemlig mye som peker på at det nettopp ikke er så enkelt som at biologi har noe å si.

Faktisk trodde mange på 50-tallet at kvinner kunne være bedre enn menn på programmering, fordi det ble sagt at kvinner hadde så godt øye for detaljer, struktur og de var tålmodige. Egenskaper de på den tiden så på som biologiske forskjeller. Så det biologiske argumentet blir altså nøytralisert, da det går begge veier og det er kun en avsporing fra det virkelige problemet.

På 60-tallet var 25% av alle programmerere kvinner. Med tanke på at det kun var 38% som i det hele tatt var i jobb er det et rimelig greit tall! På den tiden var kvinner blant de tidligste, mest suverene innovatørene innen teknologi.

Skiftet

Det første mennesket vi kan kalle en programmerer var en kvinne, når datamaskiner ble en praktisk realitet på 40-tallet var kvinner pionerer innen softwareutvikling, den første programmerbare datamaskinen var det et fullt, håndplukket kvinneteam som skrev kodene til, den første “compileren” er laget av en kvinne, kvinner strømmet til programmeringsjobbene og på 70-tallet var det like mange kvinner og menn som var interessert i koding som en karriere.

På 50-tallet klarte bedrifter helt fint å ha en stab på 50/50 menn og kvinner, så hva skjedde?

Artikkelen fra New York Times har muligens svaret.

If we want to pinpoint a moment when women began to be forced out of programming, we can look at one year: 1984.

Fram til 1984 var tallet på antallet kvinner som uteksaminerte med en grad innen data (i USA) på nesten 40%. Men etter dette begynte det å falle. På 70-tallet hadde nesten ingen av de som begynte på universitet noen sinne brukt en datamaskin. Alle var på samme nivå.

Så begynte det å starte elever som hadde hatt en datamaskin hjemme de kunne bruke. Forskning gjort i ettertid viste at nesten alle de som kom med forkunnskap var menn. Det var ulike grunner til dette. Det var mer enn dobbelt så stor sjanse for at en gutt fikk en datamaskin i gave av foreldrene sine enn en jente. Da familier kjøpte seg datamaskiner puttet de dem automatisk inn på rommet til sønnene og ikke døtrene. I tillegg ble sønnene oftere tatt med for å jobbe med data med faren sin, i motsetning til døtrene som måtte kjempe for oppmerksomheten:

“That was a very important part of our findings,” Margolis says. Nearly every female student in computer science at Carnegie Mellon told Margolis that her father had worked with her brother — “and they had to fight their way through to get some attention.”

Så det store skiftet skjedde ikke av biologiske grunner, men av sosiale. Sakte begynte forventinger til kvinner og menn å forandre seg, og foreldrenes innflytelse fikk mer å si for å få en god start inn i IT-bransjen.

I dag

Det falt lenge

Andelen kvinner som søkte seg til høyere IT-studier fortsatte å stupe, og i USA var den nede i 17,6% i 2010. Det har vært en ond sirkel der gutter har blitt oppfordret til å eksperimentere med teknologi og jenter har blitt dyttet i en annen retning. Jeg referer fortsatt til den gravende undersøkelsen som ble gjort og som det står om i artikkelen fra New York Times.

I følge denne rapporten om likestilling ved MIT var det heller ikke enkelt å være kvinnelig student på 80-tallet ved IT-linjene. Det ble sagt at kvinner bare gikk på universitetet for å finne seg en mann. Når kvinner rakk opp hånda ble de ignorert av professorer, og ble fortalt at de ikke var aggressive nok. Når de var aggressive ble de spurt om de hadde mensen.

Listen med grunner til at det sosiale har spilt inn for å øke kjønnsgapet i IT-bransjen er lang, og det er mye mer enn det lille jeg har skrevet her nå. Men vi er på bedringens vei.

På vei opp!

Den onde sirkelen av mindre og mindre forståelse for kvinner i IT er i ferd med å sprekke opp. Kanskje er det på grunn av holdningskampanjer? Kanskje fordi vi har større frihet og støtte fra staten? Kanskje vi får mer informasjon?

Uansett hva det er har andelen kvalifiserte, kvinnelige søkere på IKT-studier gått mye opp bare de siste årene. I følge denne artikkelen fra Kode24, der de analyserer data fra Samordna Opptak, har andelen økt fra 27% i 2016 til 33% i 2019! 29% av alle som fikk tilbud om studieplass var kvinner.

Det er fortsatt langt fra hva det var en gang, men det gir håp. Og kanskje forteller det Henning Meese at kvinner også interesserer seg for “ting”, bare det blir åpnet for det. Det trengs ikke nødvendigvis så store tiltak som å velge mindre kvalifiserte jenter foran bedre kvalifiserte gutter. Men vi kan fortsette å snakke om IT-yrket. Vi kan fortsette å anbefale både gutter og jenter å se i retning av programmering. Det finnes mange tiltak som ikke trenger å slå skeivt ut mot gutter igjen, men det skal jeg dedikere et helt innlegg til en annen gang.

Inspirasjon

Dette er det første innlegget i en helt ny spalte her på bloggen min. Den skal handle om inspirerende og kule kvinner i IT-verdenen, og litt bidrag i kjønnsgapdebatten. Hvorfor det er viktig å tette det, hva som kan gjøres. Dette temaet er stort, og jeg ser fram til å dele mine tanker!

Kilder

Teknisk ukeblad – Marie Amelie (April. 18, 2013). Bare åtte prosent av kvinnene i IT-bransjen jobber med utvikling. Hentet 02.10.20, fra https://www.tu.no/artikler/bare-atte-prosent-av-kvinnene-i-it-bransjen-jobber-med-utvikling/275394
New York Times – Clive Thompson (Feb. 13, 2019). The Secret History of Women in Coding. Hentet 01.10.20, fra https://www.nytimes.com/2019/02/13/magazine/women-coding-computer-programming.html
Mitra Tooss (Mai, 2002). A century of change: the U.S. labor force, 1950–2050. Hentet 02.10.20, fra https://www.bls.gov/opub/mlr/2002/05/art2full.pdf
Kode24 – Ole Petter Baugerød Stokke (2019). Se hvordan kvinnene nå inntar IT-studiene. Hentet 01.10.20, fra https://www.kode24.no/kodenytt/se-hvordan-kvinnene-na-inntar-it-studiene/71432003
Female graduate students and research staff in the Laboratory for Computer Science and the Artificial Intelligence Laboratory at M.I.T. (Feb, 1983). Barriers to Equality in Academia: Women in Computer Science at M.I.T. Hentet 02.10.20 fra http://www.math.utah.edu/~newren/linux/random/download/cause-gpdf-crash.pdf
National Center for Education Statistics (Juli, 2012). Degrees in computer and information sciences conferred by degree-granting institutions, by level of degree and sex of student: 1970-71 through 2010-11. Hentet 01.10.20 fra https://nces.ed.gov/programs/digest/d12/tables/dt12_349.asp

20 kommentarer

To do01.10.2020

Mål og planer for oktober

Tenk at nå er det bare TO måneder igjen til desember!! Åå, så fort 2020 har gått. Vi går inn i det siste kvartalet av året, og jeg gjør det med hodet hevet og med masse giv. Jeg er så motivert for måneden som kommer nå.

Jeg skal mye gøy i oktober; kjøre gocart, feire bursdagen til Elisabeth, ha en halloweensammenkomst, på hotelltur, prøve brudekjoler, dra på tredagers-webinar og mye annet koselig. Det blir en skikkelig bra måned.

I tillegg skal jeg lansere en heelt ny og spennende spalte her på bloggen. Eller.. Jeg syns den er spennende. Og jeg håper mange andre vil syns den er spennende og inspirerende og. Jeg holder foreløpig kortene litt tett til brystet, sånn i tilfelle jeg ikke får til å skrive om teamet i det hele tatt.

Mål for oktober

Helse

✓ Aktivisere meg minst to dager i uka, enten med trening eller jogging.

✓ Få bedre leggerutiner med mindre mobil

Kjærlighet

✓ Ha fler romantiske middager

✓ Ringe mer

Karriere

✓ Delta på webinar for å bli inspirert

Annet diverse

✓ Fremkalle bilder

✓ Ta årets julekortbilder

✓ Begynne en ny og spennende spalte på bloggen

✓ Få Yarisen ut på nabobil.no

✓ Gi kjøkkenet en detox

Ha en nydelig oktober!

0 kommentarer

Webutvikling30.09.2020

Hva er skrifttyper og fonter?

// Dette innlegget er først skrevet og publisert på aplia.no.

På nettet i dag finnes det et hav av skrifttyper å velge mellom, og det kan være komplisert å navigere seg rundt i den store verdenen av tykke, tynne, skjeve, rette, brede og smale bokstaver, om man ikke vet litt om de forskjellige først. Hvordan kjennetegnes de ulike skrifttypene? Hva slags muligheter har man med de?

Først og fremst må vi få på plass forskjellen mellom en skrifttype og en font, originalt sett. Skrifttype er utseende på et sett med bokstaver og tegn. Det spiller ingen rolle om en skrifttype er i kursiv, om den er fet eller hvilken størrelse den er i. Originalt var font definert med én skriftfamilie, én skriftstørrelse og ett bestemt snitt, men begrepet har blitt utvannet. I dag anser de fleste skrifttype og font for å være det samme, men det kan likevel være greit å kunne forskjellen på disse.

Skriftgruppe

De forskjellige skrifttypene kan grupperes i ulike skriftgrupper, der deres spesielle kjennetegn gjør det enkelt å definere hvor de hører hjemme. Når du kan skille ut hvilken skriftgruppe en skrifttype hører hjemme i, er det også enklere å filtrere ut hva slags skrifttyper du ikke ønsker når du skal velge deg en skrifttype.

En annen viktig grunn til å kunne kjenne igjen skriftgruppen til en skrifttype, er at du kan definere den når du setter “font-family” i css-kode. Da kan nettleseren falle tilbake på skriftgruppen dersom den ikke finner skrifttypen du har definert.

Serif / antikva

De to vanligste skriftgruppene er “serif” og “sans-serif”, eller “antikva” og “grotest” på norsk fra gammelt av. Det som skiller ut serif-skrifter er at de har små “seriffer” på bokstavene. Det er små, tynne streker som avslutter stammen av hver bokstav. Ofte er det også ulik tykkelse på de forskjellige delene av bokstaven. Denne skrifttypen stammer fra tiden man brukte bredpenn.

Et eksempel på serif-skrift er “Times New Roman”.

Sans-serif / grotesk

Sans-serif, eller groteske, skrifter er skrifttyper uten seriffer. Et annet kjennetegn er at de som regel er like tykke over hele bokstavstammen. Sans-seriff er den skriftgruppen som er mest lesbar i liten skrift på web.

Eksempler på groteske skrifttyper er “Arial”, “Helvetica” og “Verdana”.

Monospace

I monospace-skrifttyper tar hver bokstav opp like stor bredde. Til sammenligning er det motsatt fra proporsjonale skrifttyper, der hver bokstav kun tar opp den bredden den faktisk trenger. Monospace-skrifttyper blir brukt på skrivemaskiner og ofte i kode på datamaskiner.

Eksempler på monospace-skrifttyper er “courier” og “consolas”.

Fantasy / fantasiskrift

Fantasty-skrifttyper er dekorative skrifttyper som gjerne har litt lekne bokstaver.

Et eksempel på en fantasiskrift er “Papyrus”.

Cursive / skrivefont

Kjennetegnet på cursive-skrifttyper er at bokstavene enten henger sammen, eller at de har andre kursive egenskaper, uten at skriften er satt til å være italic. Resultatet ser gjerne ut som en form for håndskrift.

Eksempler på cursive-skrifttyper er “Brush Script MT” og “Brush Script Std”.

Andre skriftfamilier

Dekorative fonter, egyptienne og gotiske fonter er eksempler på skriftgrupper som ikke ligger standard i nettlesere, men som du likevel ofte kan filtrere på i skrifttypevelgere.

Skriftutseende

Skriftstil

Med font-style i css kan du redigere de ulike skrifttypene til å se ut slik du ønsker i ulike kontekster. Valgene du har er:

Normal – Gjør at teksten ser ut som vanlig
Italic – Skråstiller teksten (setter den til kursiv)
Oblique – Gjør at teksten “lener seg”. Det er få skrifttyper som støtter “oblique”, og vil derfor som regel kun stile de likt som hvis du velger “italic”.

Skrifttykkelse

Med font-weight i css kan du definere hvor tykke bokstavene skal være. Dette kan enten gjøres med tallverdier mellom 100 og 900, der 400 er normalvekt, eller du kan bruke andre forhåndsdefinerte valg. De vanligste valgene er:

Normal
Bold

Men dersom skrifttypen støtter det, finnes det andre verdier som thin, extra-light, light, medium, semi-bold, extra-bold og black.

Nå har du fått en innføring i hva som skiller de ulike skrifttypene, men du vet kanskje fortsatt ikke hva du burde velge? Det vil du få svar på i en senere artikkel om bruk av typografi på web.

Les mer

0 kommentarer

Hjem og interiør28.09.2020

10 ting som motiverer meg i hjemmet

Å bli observant på tingene du omgir deg med som gir positiv energi er viktig, og det hjelper deg med å sette pris på alt du har. Det er jo ikke vits med mange ting om det ikke gir noe glede. Ta deg selv en kikk rundt i rommet og finn 10 ting som motiverer seg til å jobbe videre og som gjør deg takknemlig. Har du ting som derimot tapper deg for energi, så få dem vekk. Gi de bort eller selg på finn.

10 motiverende ting

TV-benken. TV-benken bygde jeg selv ut i fra noen strektegninger jeg tegnet da jeg var på sommerferie i Portør. Øystein var bortreist da jeg kom hjem, så jeg kjørte ned på Biltema, kjøpte med meg plank, sag, målebånd, lakk og maling, og fikk laget en TV-benk som har akkurat det utseende jeg ønsket. Jeg skulle ønske jeg på den tiden kjente noen med en bedre sag da, for alle bitene er sagd med verdens minste håndsag, haha. Du kan finne oppskrift på den her.
Plantene mine. Jeg blir så glad av å ha masse planter rundt meg, og spesielt siden jeg har fått så mange av dem til å vokse og gro i mange år. Til og med et par avokadoplanter har fått lov til å gro frem, noe det tok 100 forsøk på å få til.
Farmors servise. Jeg var så heldig å få arve et veldig vakkert service som farmor eide, og jeg blir så glad av å se på det stå i vitrineskapet. Det er mange biter med fine minner etter farmor.
Kontorpulten. Vi bygde en kontorpult som hadde de perfekte målene for oss begge to da vi flyttet inn i dette huset. Jeg er så glad for at vi gjorde det og ikke kjøpte noe som bare ville blitt trangt og vanskelig å bruke. Eventuelt at vi ikke brukte mange 1000-lapper på en perfekt pult. Se flere bilder av den her.
Kobberkanna. Jeg har en pen kobberkanne jeg blir glad for å se, kun fordi den er veldig pen! Mamma kjøpte den til meg da hun fant den på Fretex, og jeg har funnet ut at den er laget i Portugal, faktisk. Se bilder og les litt mer om den her.
Kjelken. I hjørnet ved spisebordet har jeg en kjelke jeg ikke har vist fram enda. Denne kjelken var den eneste julegaven som lå igjen i bilen da alle gavene til meg og familien min ble stjålet en julaften da jeg bare var et par år. Jeg har fått ta over den, og planlegger å pusse den litt opp. Jeg har enda ikke bestemt meg for farge, så jeg gjør ingen ting med den før det er på plass.
Bøkene mine. Jeg elsker å ha en bokhylle med mange bøker fulle av fine historier. Bare det å se bort på dem og mimre over det som står i dem gir en glede!
DeLillosplakten. Da DeLillos besøkte Bø for maange år siden fikk de som var bandansvarlig vite at jeg var en stor fan. Jeg var derfor én av fem som fikk en plakat med underskriftene deres på. Dessverre ble denne plakaten borte i flyttinga, noe som var kjempetrist! Jeg sendte en mail til manageren deres og fortalte hva som hadde skjedd, og han spurte “Sto det navnet ditt på den forrige?”. Jeg svarte “Nei”, hvorpå han sa “Da skal det gjøre det på denne”. Mamma møtte han for å få overrakt plakaten i Oslo, og nå henger den her i stua!
Spisebordet. Jeg elsker det lille, turkise spisebordet vi har i stua. Det er en liten fargeklatt som lyser opp. Det er gøy å tenke på at jeg kjøpte det for bare 100kr sammen med fire stoler da jeg flyttet til Skien.
Fotoalbum. Fotoalbumene i bokhylla git enormt med glede. Å se i dem og huske alt det fine jeg har opplevd er like koselig hver gang. Jeg elsker når jeg har gjester som gladelig tar en titt i dem!

Hvilke ting i hjemmet ditt motiverer deg?

0 kommentarer

Jobb23.09.2020

Kveldsjobb

God kveld i alle hus og hjem.

Nå sitter jeg “deployer” (det vil si å overføre til “live” nettside i denne sammenheng) nye endringer til en kunde av oss, og krysser fingrene for at det går bra. I kveld var det mange saker som skulle ut, og da er det alltid en risiko for at noe kan gå galt. Men jeg har testet opptil flere ganger, og alt ser ut til å stemme foreløpig. Så da krysser vi fingrene for det.

Grunnen til at det må gjøres på kveldstid er nettopp sjansen for komplikasjoner, og da er det alltid lurt å gjøre det når siden er minst i bruk. Så det er litt av en utviklers hverdag å sette av noen timer på kvelden innimellom for å få nye ting ut.

Det er egentlig veldig koselig å sitte her i ro og mak når mørket har lagt seg, jeg har varm te i koppen, hodet er våkent og jeg har tent luktelys. Jeg får unna noen timer med jobb med 50% overtid, og fordi deployprosessen har mye ventetid får jeg også sett litt på serier eller blogget, som nå.

I stad var jeg faktisk på kontoret for første gang på leenge, siden jeg og to kollegaer skulle se et webinar sammen. Det ble MYE prating både før og etter webinaret, men det var så koselig å treffe kollegaer igjen!

Webinaret var det Gro Hammerseng som holdt, og det het “Gro eller gro fast?”. Det handlet om hvordan man som et team skal må finne en indre motivasjon til å gjøre arbeidsplassen god og for å jobbe mot et felles mål.

Nå er deployen ferdig, ha en fin kveld!

0 kommentarer

Lister21.09.2020

10 oppløftende høstaktivteter

Høsten er i gang. For mange kan det være en litt tung tid der det blir mørkere og kaldere for hver dag, og mange kan miste motivasjon. Personlig har jeg blitt glad i høsten, fordi det er årstiden for avslapning, god mat, lange innekvelder og baggy klær. Men innimellom kan man trenge litt inspirasjon til andre lyspunkter i høsthverdagen, og derfor har jeg skrevet en liste med ti punkter til høstaktiviteter du kan gjøre alene eller med noen gode venner.

Ting å gjøre om høsten

Spa-dag.
Finn fram alle favoritt-hudpleieproduktene, neglelakk, fuktighetskremer og duftlys, og ha en beroligende og deilig dag hjemme når mørket har lagt seg. Se en hjernedød serie eller les favorittboken din. I fjor skrev jeg en liten oppskrift på hjemmespa, som du kan finne her.
Afternoon tea.
Google “afternoon tea” og finn et sted i ditt nærområde som tilbyr denne opplevelsen, så inviterer du med deg venninnegjengen for en deilig start på helgemorningen. Eventuelt kan du arrangere det selv hjemme!
Vinsmaking-kveld.
Inviter en gruppe venner og be alle ta med en flaske vin hver. Kjøp inn litt spekemat, oster og kjeks, så dere har noe godt til, og så smaker dere alle litt fra hverandres viner.
Bokklubb.
Kjenner du noen med samme smak i bøker som deg selv? Inviter alle til å lese den samme boka i høst, og møt hverandre til slutt for å diskutere innholdet i den. Eventuelt kan du invitere bok-interesserte venner på besøk der dere kan komme med hver deres anbefaling til hva de andre burde lese. Kanskje du får noe inspirasjon?
Bak eplekake.
Nå er de deilige, norske eplene i matbutikkene igjen og de er perfekte å lage eplekake av. Test ut en oppskrift jeg har lagt ut her, og spis den med noen du er glad i og litt vaniljeis.
Lange TV-kvelder.
Høsten er tiden for å binge alle favorittseriene og ha en haug med filmkvelder. Kjøp inn kilovis med godis og snacks, og bunkre deg ned for en filmkveld.
Sopptur.
Les deg opp på spiselige soppslag, og ta med deg en kurv ut i skogen for å hente sopp direkte fra kilden. Pass på å ikke ta med deg sopp du er usikker på. En farlig sopp ødelegger hele soppkurven med trygge soppslag.
Ha brettspillkveld.
Inviter venner eller familie til en brettspillkveld med en koselig premie i potten. Be gjestene ta med spill, så dere har mye gøy å velge mellom!
Gjøre i stand til halloween-fest.
Begynn å planlegge en koselig halloweenfest med dine nærmeste venner (husk restriksjoner). Lag halloweenpynt, piff opp kostymet ditt og lag en morsom halloweenpunsj for anledningen.
Arranger høsttakkefest (eller thanksgiving).
Norsk høsttakkefest er allerede nå i september, men om du trenger litt mer tid på å lage i stand en stor middag for alle dine nærmeste, med ulike retter og et hav av desserter med god drikke til, så har du også den amerikanske thanksgiving i november. Vi feirer jo egentlig ikke høsttakkefest i Norge, men hvorfor ikke begynne å gjøre det på ordentlig amerikansk vis?

Ha en nydelig høst!

1 kommentar