Kjært barn har mange navn, og denne grønne, søte planten må være høyt elsket. Pilea peperomiodes er bedre kjent som både elefantøre og kinesisk pengeplante. Det er en hardfør plante som er veldig enkel å ha med å gjøre. Det gjør ikke så mye for den å tørke litt, noe som gjør det lett å kjenne etter når den trenger mer vann.
Men den formerer seg som en kanin. Jeg fikk min første pilea av moren og faren til Øystein for halvannet år siden. Da var den allerede en avlegger fra deres egen pilea. Den fikk egne, små avleggere i fjor, og nå har den blitt bestemor. Tre pileaplanter ble til 19 i løpet av en ettermiddag. Jeg har allerede fått adoptert bort et par av dem, og tror egentlig ikke at alle kommer til å overleve. Likevel er nå alle vinduskarmer og overflater fylt opp med disse små, søte plantene nå.
2. Smudre forsiktig vekk jord fra røttene, slik at stammen kommer til syne
3. Kutt avleggeren av så nærme “morstammen” som mulig, slik at den selv får en så lang rot som mulig.
4. Plant hver avlegger i hver sin potte. Hvis avleggeren har korte røtter, eller de ser ut som de kommer til å være vanskelige å få til å gro, sett avleggeren i et glass med vann i noen uker, til den har fått ferske røtter.
5. Vann til slutt lett over alle plantene.
Resultater
Alle mor-plantene er rimelig slitne nå, og det er denne katten og:
Jeg er også trøtt og sliten. Så nå skal vi alle bunkre oss foran TV’en og se på noen søpleserier med mye drama og lite innhold 🖤
Okei, jeg må snakke om forrige helg. Jeg og Øystein var så heldige at vi var invitert i århundrets koseligste bryllup! Våre venner Daniel og Katarina har vært kjærester så lenge jeg har kjent dem, og de er et av mine favorittpar. De er så fantastisk sjarmerende og sunne sammen, og jeg elsker å tilbringe tid med dem. De krangler og kjefter en del, men det oser alltid av kjærlighet, så det er bare gøy å høre på. Det er så fint å være vitne til hvor glade de er i hverandre, og det er ingen ting som er påtatt med dem. Det gjør det veldig behagelig å være rundt dem.
Bryllupsdagen var veldig i deres ånd. Alle vennene deres var samlet på en hytte på Lifjell i Bø, der vi tilbragte hele helga. Jeg skulle være toastmaster, og det var veldig lett med et så takknemlig og lite krevende brudepar. De ordnet med drikke og mat hele helga, fra morgen til kveld, og det var aldri noen problemer med noe som helst. De var tålmodige og det var lett å gjøre om på ting og program for at det skulle bli best mulig. De var rett og slett ikke noe nøye på det, men veldig gjestfrie og det var oppskriften på en fantastisk bryllupsdag.
Vielsen var utendørs og været var nydelig. Da Katarina kom gående ned på en hvit løper på gresset til nydelig musikk fra Skyrim var det vanskelig å holde tårene unna. Hun var så nydelig med en enkel håroppsats og en fantastisk kjole som passet henne helt perfekt, og det var veldig lett å se at Daniel syntes det samme om henne.
Hele bryllupsdagen gikk unna uten noen problemer, med et hav av god mat, mye latter og tårer, rørende og fine taler, mye drikke, nye vennskap, timesvis med dans og mye moro. Det var intimt og fint og helt perfekt.
Takk for at vi fikk være med på dagen deres, Daniel og Katarina ♥
Forrige uke kom den litt kjedelige mailen fra sjefen: vi skal tilbake igjen på hjemmekontor. Selv om vi er under 20 ansatte vil ikke bedriften bidra til økt smitte, så vi holder oss hjemme.
Så da jeg skulle begynne på jobb igjen mandag denne uka var det bare å komme seg ned på kontoret for å hente alle tingene mine. PC-skjerm, tastatur, mus, bøker og en gummiand ble puttet i en pose og fraktet hjem.
Jeg skal ikke klage, jeg har jo en jobb å gå til! Men det må være lov å være biittelitt lei av å ikke ha en kollegagjeng å prate med, ikke ha et kontor å dra til og måtte sitte i timesvis i møter der kamera må være på.
For la oss snakke om dette webkameraet. Argumentet er at “det er så mye koseligere å se hverandre”, men når du står opp fem på åtte, du er opphovnet i ansiktet, du er usminket og vinkelen til kamera er nedenfra og opp, da er det faktisk ikke så “koselig” å prate med en haug med folk du egentlig ikke kjenner så godt. Det er ikke vanlig at du skal sitte og se absolutt alles ansikter på én gang. Vanligvis ser man på ett og ett. Og det er i hvert fall ikke vanlig å sitte og se sitt eget ansikt time etter time. Det er ikke rart influencere er så selvbevisst når det er det som er hverdagen deres, for man blir jo helt tullete av det.
Ikke bare må man la være å klø seg på nesa, hoste eller le for høyt. Man blir sittende og strekke litt ekstra på halsen, ha øynene våkent åpne, smilet halvveis på, alt så man i hvert fall skal se nogenlunde ok ut når man akkurat har stått opp om morningen,
Og det som verre er; det er ikke alle som er med på den felles avtalen om at ingen skal være fresh på hjemmekontor. Tvert imot sitter man der i møter med folk som ser ut som har vært oppe i timesvis med ansiktet fresht og ikke et hårstrå feil. Da er det ikke rart man ser litt bort på sitt eget ansikt og tenker “ser jeg fortsatt ok ut?“. Det er ikke normalt.
Så det var min lille rant mot min verste fiende på hjemmekontor; webmøtene… Nå skal jeg være positiv igjen. Jeg er ikke egentlig sint, det er bare deilig å uttrykke litt frustrasjon. Jeg har jo ingen kollegaer i nærheten å dele denne frustrasjonen med, hehe 🖤
Jeg lovet at jeg skulle skrive om turen vår til Slogen, et storslagent høydepunkt i Sunnmørsaplene, og hvorfor vi ikke valgte å komme oss opp til toppen, men snu.
Forrige tirsdag våknet vi opp i Loen, bare en liten time unna der vi skulle starte turen. Vi overnattet der fordi vi visste om de gode campingmulighetene der, så det var et naturlig overnattingssted.
For å komme seg opp på Slogen kan man velge mellom fire hovedveier. Én går fra Urke. Der er det litt flatere stigning og man bruker 2-3 timer, men vi fikk beskjed om at vi måtte gå i mye snø, så det droppet vi. Vi kunne også gå fra Stranda, som vil være mange timer lenger. Det går to veier fra den lille bygda Øye i Ørsta kommune, én som går rett opp til toppen fra 100 meter, og én som går innom Patchell-hytta halvveis opp, og sirkler seg halvveis rundt fjellet. Den siste har langt mindre klatring og er kategorisert som “Krevende”, mens den første er kategorisert som “Ekspert”. Derfor valgte vi den ruta.
Men selv om denne veien hadde mindre klatring enn ekspert-løypa, kom vi ikke helt utenom det heller. De første timene brukte vi nemlig kun på klatring. Vi skulle opp til Patchellhytta på 800moh, fra parkeringsplassen i Øye, som var på 100moh. På kartet gikk høydemeterkurvene bare tettere og tettere og vi slet oss oppover skrensen, helt til vi kom over tregrensa, og stien begynte å flate ut litt mer.
Veien videre mot stedet vi skulle sette opp telt, var nesten bare gjenkjent av markeringene fra Turistforeningen, og noen små spor av en sti her og der. Vi klatret over steiner lenge og følte vi aldri kom fram til den hytta vi hadde sett bilder av. Det var med stoor glede vi endelig fikk øye på den, og den ble vår viktigste markør for å finne den riktige stien på vei opp til Slogen.
Vi fant den perfekte, lille teltplassen et stykke unna Patchell-hytta, slik at vi måtte reise oss opp og gå litt for å få øye på den over åskammen. Det var et perfekt sted med lite stein, et vann ved siden av, ferdige sitteplasser, jevn bakke og veldig fin utsikt, alt man kan drømme om når man skal på telttur.
Vi la fra oss alt som var tungt, og tok bare med litt energimat, drikke, skiftetøy, jakker, kart og kompass opp videre. Vi gikk med godt mot, men oppdaget etterhvert at turen skulle bli vanskeligere enn først antatt.
På nettsiden sto det ganske klart at man skulle holde seg til de merkede stiene. Men det sto også at man ikke burde gå i snø, med mindre man hadde med isøks man var flink til å bruke. Nå var den vanlige stien snødd igjen, noe jeg ikke har lest noe om at den skal være fra tidligere år. Det gjorde hele turen veldig mye mer risikabel. Vi kom likevel ganske langt, vi prøvde å gå der vi så andre hadde gått. Men på et punkt skulle vi krysse det partiet rett under her, og det ble rett og slett litt ekkelt.
Man ser ikke helt hvor skrått det er på bildet, men vi måtte bruke mye krefter på å trampe ned i snøen for å få feste for hvert steg vi tok. Flere ganger gled foten likevel litt. På dette stedet gikk det rett nedover til et vann veldig mye lenger ned, og det var flere små partier med stein vi kunne falle på om vi mistet festet og skled nedover. Og dette var på bare 1000moh, vi hadde fortsatt 500 høydemeter å klatre oppover. Beina begynte å bli slitne etter den lange turen vi allerede hadde bak oss, og tanken på hvordan det kom til å være på vei ned igjen gjorde at vi bestemte oss for å snu.
Det er ingen vits i å ofre helsa for å komme til en topp. Hadde det ikke vært så mye snø hadde det vært en annen sak, men når man har hørt skrekkhistorier om erfarne fjellfolk som har sklidd i døden på akkurat slike steder, da snur man. Det er ingen skam å snu! Og ingen steder leste vi om disse snøpartiene som lå i stien.
Vi var temmelig slitne da vi kom ned, og litt skuffet for at vi ikke hadde vært på toppen. Men sola skinte, det var varmt og vi hadde tatt med en tørrpose med tomatsuppe opp til campen. I tillegg hadde vi en goood dose med ost som smeltet i den varme suppa, så vi koste oss ordentlig resten av dagen. Vi hadde quiz og vi hørte på lydbok, og sovnet rundt ni.
Vi sto opp rundt ni dagen etter, og vi spiste veldig deilige pannekaker til frokost. Vi brukte bare sånn toro-pose, men de ble over all forventning! Jeg trodde ikke det skulle gå så bra å steke pannekaker på stormkjøkken, men med nok smør var det ikke noe problem overhode.
Da det begynte å regne pakket vi sammen teltet i en fei og dro ned til bilen igjen. Det var en ooordentlig tung tur. Jeg trodde aldri vi skulle komme oss ned, for beina kjentes helt ødelagte ut. Det føltes litt som når du er forbi melkesyre-stadiet og musklene bare skjelver og er døde.
Vi kom oss helberget ned til bilen, fikk av oss skoene og kjørte ned til fjorden. Der fikk vi av oss alle de skitne og svette klærne og måtte ta en bad i saltvannet. Det var dritkaldt, men verdt det! Det var skikkelig digg å få på seg rene og komfortable klær.
Jeg legger vanligvis ikke ut bikinibilder her, men jeg syns dette var litt artig:
Alt i alt var hele opplevelsen veldig verdt det. Dagen vi hadde etter turen var ferdig var så utrolig koselig og fin, og jeg sov såå godt! Man får igjen for å bli litt ordentlig sliten innimellom, for belønningen blir alltid veldig mye bedre.
Vi har vært på litt av en rundttur, og kjørt nesten 2000km de siste dagene. Jeg har fått se alt mulig fra barndomshjemmet til farmor til kjente landemerker. Som en slags kjapp oppsummering har jeg prøvd å lage en høydepunktsliste.
Vi tilbragte den varmeste dagen på turen i bilen fra Trondheim til Lillehammer. Heldigvis var det fortsatt varmt da vi kom fram, så vi fikk nyte mye av sola likevel!
Lengste natts søvn
Etter en hel dag med klatring og gåing i fjellene var kroppen rimelig utslitt på teltturen vår i Sunnmørsalpene, og på vårt forsøk på å nå toppen av Slogen (mer om det i et senere innlegg). Da vi kom ned til campen lagde vi middag, hadde litt quiz, solte oss i kveldssolen, men søvnen tok oss allerede i åtte/ni-tiden. Det utrolige var at jeg sov nesten sammenhengende fram til rundt ni neste morgen. Jeg kan ikke huske sist jeg sov så godt og så lenge. Det var lite vind, lett sildring av vann fra bekken ved siden av oss, ingen mennesker i nærheten som lagde lyder og temperaturen var perfekt.
Korteste natts søvn
Vi valgte å ha en overnatting på Atlanterhavsveien istedenfor i Molde som originalt var planen. Det er jeg veldig glad for, for det var et nydelig sted å sette fra seg bilen og tilbringe natten. Men å sove i bil var litt trangere og mer ukomfortabelt enn først antatt. Det var bare plass til 1,3 liggeunderlag (ja, ett liggeunderlag og en tredel av et til). Så vi lå trangt og ganske ukomfortabelt. I tillegg er det en veldig trafikkert veg, også på nattestid, så det var mye bråk. Men du, for en vakker plass å våkne opp!
Beste bok
Jeg og Øystein har fått hele roadtripen reddet av quizboka han fikk av Elisabeth og Maren til bursdagen sin. Det er en quizbok fra Outland med temaer man gjerne ikke får på “vanlige” quizer, litt typiske nerdete spørsmål. Vi er så dårlige, haha. Det har vært kategorier der vi ikke har klart et eneste spørsmål, mens noen der vi klarer ganske mange. Men det har ikke vært én kategori der vi har klart alle spørsmålene. Det kommer alltid et spørsmål om navnet på en forfatter eller en karakter fra en anime og ødelegger.
Boka har vært med oss høyt og lavt, og vi drar den fram når vi vil gjøre noe annet enn å prate og høre på musikk. Det er faktisk veldig koselig!
Vakreste skåleplass
I solnedgangen på Atlanterhavsveien. Ja, bilen er parkert for natten altså.
Vakreste soveplass
Like ved Patchellhytta på vei opp til Slogen fra Øye. I Sunnmørsalpene. Sykt tungt å komme seg opp dit, men veldig verdt det!
Beste beslutning
Vi valgte å ikke fullføre toppturen til Slogen, og snudde 400 høydemeter fra toppen. Slogen er toppen som er bak meg på bildet her:
Diggeste måltider
Pannekaker til frokost på telttur
Toast til frokost på Atlanterhavsveien
Sushi på Sabrura i Trondheim
Meksikansk mat på Taqueros i Trondheim
Mest slitsomme
Vi klatret/gikk 900 høydemeter da vi skulle prøve å komme oss opp på Slogen. Men å gå ned igjen skulle vise seg å være enda tyngre. Beina begynte å skjelve etter ca. 100 høydemeter, og det brant i dem hele veien ned.
Mest eventyrlige
Vi stoppet innom en liten eventyrverden på vei til Loen, som heter Astruptunet. Nikolai Astrup (maleren, ikke politikeren) bygde det selv og bodde der på starten av 1900-tallet. De fleste bildene hans er malt i dette området.
Koseligste sitteplass
Vi har sittet mange koselige steder, men jeg må trekke fram den kvelden vi hadde i Loen, kvelden før vi skulle på topptur. Etter vi hadde satt opp teltet vårt tok vi med oss et par øl og trakk oss vekk fra campingplassen. Vi fant en veldig fin molo, og der ble vi sittende og prate og drikke for oss selv. Det var veldig idyllisk i kveldsmørket.
Største kikkert
Denne super-stalker-kikkerten i Kristiansund. Skulle gjerne hatt en slik hjemme, så jeg kunne fulgt med på alle naboene.
Mest spektakulære bygg
Jeg har hørt mye fint om Nidarosdomen, men aldri i verden om jeg hadde sett for meg at den skulle være så spektakulær. Jeg ble helt målløs av alle detaljene på kirken. Hver eneste lille statue er forskjellig med sine egne særpreg, og det er engler, demoner og mennesker over alt på den. Det var stoort.
Fineste parkeringsplass
Denne lille parkeringsplassen på Atlanterhavsveien.
Vakreste tursti
Igjen på Atlanterhavsveien!
Sommerens adrenalinkick
Vi fikk prøve ATV-en til storebroren min Jonas da vi besøkte han i Gausdal (utenfor Lillehammer). Det kilte godt i magen da den ble dratt opp i fart! Jeg trodde den skulle svinge av og krasje hele tiden, men den var veldig solid.
Beste dessert
Vi fikk hjemmelagde, belgiske vafler da vi besøkte et vennepar i Bergen. De var helt syykt gode! De har faktisk vafler hver eneste søndag. En veldig koselig tradisjon!
Det er såå deilig å være hjemme igjen, og ha noen feriedager til gode her hjemme. Har du fortsatt ferie?
Nå sitter jeg og Øystein på hjemmekontor, klare for å dra på årets lengste roadtrip. Den foreløpige planen er at vi skal innom mamma og pappa på Skedsmo for å sette fra oss katten, Bergen, Dale i Sunnfjord, Loen (hvis været er ok), Volda og besøke stedet min bestemor vokste opp, Ålesund, Molde, Kristiansund, Trondheim og Lillehammer. Vi vet ikke hva det faktisk blir til, planen kan lett endres, men det vi er fast bestemt på er at vi skal på en topptur og vi skal overnatte i telt.
Planen var først at vi skulle gå Slogen, en fantastisk topp midt i Sunnmørsalpene, med et perfekt sted å sette opp telt 700 høydemeter fra toppen. Men akkurat nå er det meldt masse regn i hele området, så vi har et par backup-løsninger i Molde og i Kristiansund. Så om det blir en liten topp eller en høy topp, så skal vi i hvert fall oppleve teltlivet igjen. Det er så lenge siden jeg sov i telt sist, og jeg savner det. Derfor gleder jeg meg veldig til en ferie der vi skal sove i telt eller i bilen mange netter. Det er ikke krise å ikke finne et sted å overnatte om man bare har bil og telt med plass til liggeunderlag.
Forhørt meg med erfarne fjellfolk, som har gått turen før
Ringt DNT Sunnmøre for å få råd
Handlet inn turutstyr
Printet ut kart fra nettet (ikke optimalt, men får gå) til alle fjellene
Printet ut pakkelister
Fordelt alt av turutstyr i Øystein og min sekk, én som skal tas med opp til toppen og én med alt det tunge som skal bli igjen i teltet (gjett hvem som får den lette sekken 👼)
Pakkeliste:
1 stk ryggsekk (til hver)
1 par tursko (til hver)
3 par ullsokker (til hver)
2 buffer (til hver)
2 par superundertøy (topp og bunn)
Primus
Gassbeholder
Regnjakke (til hver)
Fleece/ullgenser (til hver)
1 joggejakke (til hver)
1 lue (til hver)
2 sett treningsantrekk (til hver)
1 par votter (til hver)
Soveposer
Sitteunderlag
Liggeunderlag
Vannflasker
Hodelykt
Termos
Reisepakke med førstehjelp
Kart og kompass
Sportstape
Toalettsaker
Tannbørste
Tannkrem
Fuktighetskrem for ansiktet
Myggspray
Solkrem
Mange fulladede powerbanks
Badedrakt
Håndkle
Go Pro-kamera
Selfiestick til kamera
Leselys
Toalettpapir
Søppelposer
Fikk problemer med selvutløseren, haha.
Min sekk er såå høy, høyere enn Øystein sin, fordi jeg har fått alle de lette klærne, mens han har tatt tunge ting som primus og teltet. Så den er mye lettere enn den ser ut, faktisk. Så nå gleder vi oss til fjellturer, bilkjøring, opplevelser, kulturminner og familiebesøk! Ha noen fine siste uker av ferien, folkens, det skal hvertfall vi 🚙
Er ikke ferien ferdig planlagt enda? Sitter du fortsatt igjen med en følelse av å at du ikke har reist og feriert nok? Da er mitt aller beste tips å sjekke ut Jondal. Jondal er en kommune langs Hardangerfjorden, som har så mye å by på. I løpet av én dag kan du sole deg på standen og stå på ski på Folgefonna. Det er fantastiske turmuligheter og mange vakre kulturopplevelser.
Alle oppgitte reisetider gjelder til og fra sentrum.
I går kom vi hjem fra den muligens siste turen vår til Jondal for i år, etter fem fine dager der borte. I Jondal har Øystein sommerhus, et hus som har vært i familien hans siden 1600-tallet, og som foreldrene har kjøpt og pusset opp til et fantastisk fint feriested. De har feriert der så lenge han kan huske, og derfor er det viktig at vi fortsatt drar dit minst én gang hver sommer.
Jondal ligger ganske nærme Bergen, og ca. 4,5 timer fra Skien. Bilturen over dit føles kortere for hver gang vi drar dit, men den fine naturen på vei dit kan man likevel aldri bli lei av! Det gjør ikke så mye å stå 20 minutter i kolonnekø om omgivelsene ser slik ut:
Vi stopper alltid i Vinje på vei til og fra Jondal for å lade, spise og la Luna lufte seg. Det har blitt en veldig fin tradisjon, og på veien hjemover spiser vi alltid Pizzabakeren til middag. Eller vi har gjort det tre ganger nå, så da må vi bare fortsette med det, tradisjon er tradisjon. Vilje er ca. halvveis på reisen, og derfor passer det så godt å la Luna strekke på beina og få litt mat og drikke.
Pro tip: For å få Luna til å spise og drikke mens vi er på reise og hun er stressa, så pleier jeg å helle vann over tørrfóret hennes. Da får vannet god smak og maten blir lettere å spise, tror jeg? I hvertfall både spiser og drikker hun om jeg gjør det.
Ikke alle bilder blir like bra
Da vi kom fram fikk vi sove i dette sykt fine soverommet. Øysteins foreldre har vært så flinke til å kombinere nytt og gammelt, slik at alle rom fortsatt har så mye sjel. Og likevel er det så fresht og fint!
I løpet av den lille ferien har vi rukket å dra på en kort fjelltur med fisking og kaffe på toppen, besøkt Baroniet Rosendal, spist på en veldig god restaurant i Herand, hatt masse quiz og spist gode middager. Mamma, pappa og lillebroren min kom på fredag, så det var ganske fullt fram til vi dro på søndag.
Det var en veldig fin og avslappende tur, og jeg gleder meg veldig til å dra tilbake til Vestlandet på fredag. Denne gangen for å utforske nye plasser vi ikke har vært før!
Den kjente “Norgesferien” er i gang for mange, men kanskje er det ikke så lett å vite hva man skal finne på? Mange har måttet gi opp planer de har hatt et helt år, og står på bar bakke nå som planene har blitt kastet. Dersom det gjelder deg har jeg derfor et forslag: Sett deg mål for juli med ting du skal gjøre. Lag deg en liste. Og for hvert punkt du krysser av på lista kan du senke skuldrene mer og vite at heller ikke denne sommeren ble bortkastet. Det kan være små mål og det kan være store mål. Her er 22 ting du kan ha på din bucket liste i år!
Endelig kan jeg få arrangert Ølympiske Leker 2020! Nå som man til og med kan gi nære venner en god klem og samles 20 stykker er det mulig å ha en mer koronavennlig variant, der selvsagt ingen drikker av hverandres kopper og man kan holde avstand til hverandre. I slutten av august braker det løs, så jeg har over en måned på meg til å planlegge noe bra og fornuftig nok.
Jeg ser det mange som er inne og leser mine tidligere innlegg om Ølympiske leker fra i fjor, så jeg kommer også til å ha med en del grener her som ikke nødvendigvis passer til akkurat tiden vi er i nå. Dersom du planlegger å arrangere noe slikt, så plukk ut alle de lekene som ikke krever fysisk kontakt. Utenom det er det bare å ha mange nok glass, eller at alle skriver navnene sine på egne glass, så de ikke blandes. Da kan man de fleste grenene her gjøres uten berøring og smittefare.
I alle grenene kan alkoholholdig drikke byttes ut med alkoholfritt.
Grener til ølympiske leker
1. Sekkeløp
Som på barneskolen er det stafett, der alle på lagene må fram og tilbake på en bane. For å gjøre leken ekstra gøy skal man bruke bæreposer istedenfor vanlig søppelsekker. Helst fra vinmonopolet. Hvis et lag har for få deltakere må de velge en som løper to ganger.
2. Flipcup
Denne konkurransen er lagt opp som en turnering, der bare to og to lag får konkurrert mot hverandre om gangen. Om et lag har fler deltakerne enn motstanderlaget sitt må en stå over. Alle deltakerne steller seg på en rekke langs et bord, ett lag på hver side av bordet. Alle står med hendene på ryggen. Det skal stå en kopp med en viss mengde øl i hver foran alle deltakerne. Når dommeren sier “Gå” kan de deltakerne som er lengst unna dommeren begynne å drikke (altså ta hendene vekk fra ryggen og over på glasset). Når man har drukket opp settes koppen på kanten av bordet, slik at litt av den stikker ut. Nå skal man prøve å flippe denne koppen ved å kun bruke pekefingeren. Den skal lande opp ned på bordet. Når koppen har landet opp ned er det startskudd for neste person i rekka. Vinnerlaget er de som har flippet alle koppene.
3. Beerpong
Dette er også en turnering. Hvert lag steller seg på hver side av et bord med kopper oppstilt i en trekant foran seg. For at det skal gå litt raskere er det lurt å ha få kopper, for eksempel tre. Det er om å gjøre og kaste en tennisball i alle koppene til motstanderlaget. For hver kopp som treffes må motstanderne ta en slurk av drikken sin og koppen blir fjernet.
4. Trebent øl-løp.
Alle lagene velger seg to personer som skal bindes sammen i beina. På et bord 20 meter borte står det plastglass med øl, ett glass til hver deltaker. Alle parene skal løpe bort og få i seg hver sin øl, uten å bruke hendene. Deretter skal de løpe tilbake til målstreken.
5. Bobleplastpopping
Alle lagene velger én representant. Deretter får alle deltakerne utdelt bobleplast som skal poppes. Den som først roper “ferdig” vinner, men hvis det er én boble som ikke er poppet blir laget diskvalifisert fra grenen.
6. Ridderturnering
Alle lagene velger to representater, en som skal sitte på ryggen til den andre. Den som sitter på ryggen skal holde en øl. Deretter skal to lag løpe mot hverandre, og når de løper forbi hverandre skal “ridderen” prøve å slå ut så mye som mulig øl fra glasset til motstanderen. Den som har mest øl igjen i glasset sitt vinner runden. Her kan man også bruke vann for å ikke sløse øl.
7. Kaste ball på boks
Etter hvert utpå kvelden har man kanskje en del tomme ølbokser, og da passer det perfekt med en kaste-på-boks-konkurranse. Still opp tomme ølbokser og så skal hvert lag velge en deltaker som får ett kast på boksene.
8. Ølstafett
Her får alle på laget delta. Dersom et lag har færre deltakere enn andre må de velge seg en person som må løpe to ganger. Still opp én øl til hvert av lagmedlemmene (eller en kopp med en viss mengde øl i for en mildere versjon) 10 meter unna startstreken. Hver og en deltaker på laget skal løpe til boksene, åpne én, drikke den opp og løpe rundt den fem ganger. Deretter løper de tilbake og switcher med nestemann.
9. Beat for beat
Spill av en sang. Det om å gjøre for deltakerne å være den første til løpe og ta noe som skal etterligne en mikrofon og deretter synge sangen. Slutt å spille når deltakeren har tatt mikrofonen for å gjøre det litt vanskeligere.
10. Turnering i stein, saks papir
Denne trenger jeg vel ikke forklare nøyere?
Ha en nydelig ølympiade og take care!
Trender du flere tips til ølympiske leker? Se her.
