Kategori: Hverdag

Året startet så friskt og bra med budsjetter, organisering, flere joggeturer i uka, hytteturer med mange venner, sitronvann (lol), smoothies, fokus på bloggen, lister, kulturarrangementer, venninnekvelder og generelt svært mye mer sosialt samvær. Tenk om jeg hadde visst hvordan det skulle bli!

Men så kom jo da vår alles korona. Jeg prøvde desperat å holde hodet over vann ved å sko meg på en global pandemi med fancy tips til hjemmekontor, når virkeligheten egentlig var at jeg halvveis holdt på å klikke. Aldri har vi bestilt så mye take away, og aldri har vi hatt så kort lunte med hverandre.

(tenk at jeg trodde det bare skulle bli et halvår)

Og aldri har den korte lunta såret mindre, for aldri har vi hatt så få mennesker å fordele frustrasjonen ut over, og det var vi begge fullt klar over. Aldri har vi heller hatt så mange måltider sammen, så mye slack i sofaen eller så mange timer foran PC’en. Hjemmekontor har bydd på mas, “nægging” og korte lunter, men det har bydd enda mer på latter, tull, lek, kos, varme, kjærlighet og omsorg. Plutselig har mulighetene for å vise omtanke for hverandre blitt fler. Å være den som lager kaffe på morgenen gjør deg til en helgen. Å rydde vekk tomme kopper på slutten av dagen likeså. Å være den som lager en felles lunsj mens den andre sitter i et travelt møte redder dagen. De korte, avvisende svarene man tidvis kan få når man avbryter noen midt i arbeid, de preller av, for dagen i forveien var man på samme måte. Ja, det ble så fint at vi til og med endte opp med å forlove oss.

Alternativene for sosialt samvær ble annerledes. Plutselig var det utequizer, discordfester og messenger-samtaler som gjaldt. Til og med bursdagen min ble holdt på discord.

På jobb var det møter. Mange møter. Webmøter. Med kamera.
Det ble også noen sene jobbkvelder innimellom, for hva skal man ellers gjøre på kveldstid for tiden??

Men du, så mye tid vi fikk til alle de aktivitetene man ellers aldri driver med, som puslespill, maling, teste tiktok-trender og risk.

Så kom endelig den varme våren, og vi kunne begynne på andre aktiviteter som hagearbeid og turer i fjellet.

Om sommeren kunne vi endelig møtes litt mer, og vi kunne reise på hyttetur, roadstrips, seiltur og på vinbar. Vi trodde til og med det var greit å dra tilbake på kontoret for godt, hahaha.

Luna har også hatt et spennende år.

Jeg fikk en kvise..

Jeg fikk være med i verdens nydeligste bryllup!

Så etter sommerferien var det tilbake igjen på hjemmekontor.

På høsten ble det tid til bryllupsplanlegging med min forlover. Vi fikk til og med dratt til OSLO, uten at det var hensynsløst. Det var tider, det.

Så ble det november, da.

Men så kom desember, med minijulebord, julepynt, julemusikk, juleserier og alt som er vakkert og flott i livet!

Så ja, beklager litt skjermbilder av videoer og uskarpe bilder her og der. Kanskje en litt rotete presentasjon og. Men det er vel sånn det skal være på snapchat, eller hva?

 

 

13. dag jul, og 6. januar. Det er dagen jeg offisielt fjerner julepynten. Litt vemodig og litt fint på samme tid. Det har vært en så fin jul, og nå kan jeg se fram til å ta pynten fram igjen til neste år, med alle sine nye tilskudd fra foråret.

Da jeg tok fram julepynten i desember hadde det knust to kuler, to av de aller fineste. Derfor har jeg nå vært smart nok til å kjøpe et par bokser fra Clas Ohlson, som jeg kan ha dem i, slik at det ikke skjer igjen. Nå er boksene pakket i poser og lagt heelt innerst i kottet vårt.

De siste dagene har vært styrete, skikkelig januardager med innhenting av vinterklær fra boden, sortering av vinterklær, pakking av sommerklær og vi har sortert kurvstativet med klær, laken, dynetrekk, putetrekk, duker, gardiner og håndklær i alle mulige størrelser. I dag sto vi igjen med å sortere kottet. Når julepynten skal inn, må den settes innerst, slik at vi får tak i alt annet i løpet av året. Og det er mye tungt som må ut og inn derfra. Men nå er alt klart for å komme ordentlig i gang med året.

Faktisk har jeg nesten vært mer i aktivitet i år enn jeg var i hele desember. Og kanskje november og? Jeg hadde en liten knekk på slutten av året motivasjonsmessig. Det var tungt å jobbe, trene og alt, og det var så vidt jeg klarte å komme meg ut på gåturer, og det var bare fordi jeg visste at jeg måtte ut av huset. Men nå har motivasjonen og selvkontrollen bygget seg opp i løpet av en avslappende og kjempedeilig ferie, og jeg er klar for å bygge opp formen og jobbe hardt igjen! Og det føles ekstremt deilig.

Fler enn meg som håpet å få vite hvem USAs neste president skulle bli allerede natt til onsdag?

Sist gang gikk det liitt radigere for seg, da husker jeg at jeg sto opp til den ganske vonde nyheten om at Trump hadde blitt USA sin neste president. Jeg trodde oppriktig det var en feil… Det hjelper ikke med verdens minste vokabular når man klarer å bruke det til å spre så mange løgner og røre opp så mye hat.

Så her i hjemmet har det vært veldig mye spenning rundt valget denne gangen, og det var vært krysset både fingre og tær for å få byttet ut den sittende presidenten.

Vi rigget oss til foran TV’en tirsdag kveld, klare for å få med oss valget. Vi hadde kjøpt inn mango, kokesjokolade (som vi kunne dyppe mangoen i), litervis med brus, energidrikke, godis og druer. Men det varte og rakk, og rundt fire på natten subbet jeg meg i seng med døra ut til TVen litt åpen. Øystein ble værende i sofaen, og jeg tror han sovnet der? I hvertfall var det ikke skjedd så mye da vekkerklokka ringte fire timer senere. Eller noe hadde jo skjedd. Jeg visste ikke at de i mange stater valgte å telle opp stemmene som kom inn samme dagen først, og så forhåndsstemmene og deretter poststemmene. Derfor sang hjertet dypt ned i magen da jeg så at Trump ledet i mange av vippestatene, og det så ut som han lå an til å vinne valget.

TVen ble værende på resten av arbeidsdagen, og utover kvelden, og endelig begynte forhåndsstemmene og poststemmene å bli telt opp.

For de som ikke har fått det med seg: Trump har oppfordret sine velgere i lang tid til å stemme på selve valgdagen (kanskje nettopp for å gjøre det han gjør nå, å få det til å se skjevt ut med alle demokrat-stemmene som kommer inn i ettertid?) og Biden har oppfordret sine velgere til å spe det utover og unngå å reise for mye, på grunn av korona. Derfor er veldig mange av forhåndsstemmene demokratiske, mens de som kom inn på selve dagen er republikanske. I tillegg telles stemmene mange steder litt fortere opp på minste plasser enn i byene, og Biden har større oppslutning i byene enn Trump, og vica versa. Dette har gjort at Trump gjør det man kanskje bare trodde var en diktator verdig, prøve å stoppe stemmetellingen mens han selv leder. Jeg sier ikke at Trump er en diktator, bare at han setter sitt ønske etter å styre landet høyere enn sitt folks stemmer i et demokratisk land 🙃.

Men ja, dagene har gått og nå sitter vi jo her enda, da. Med håpet om en ny president større enn noen gang! Biden tar igjen i delstat etter delstat, og selv om vi kanskje ikke får noe konkret svar før om dager eller uker, så føler hvertfall jeg at jeg kan puste relativt lettet ut over at verden kanskje slipper en president i USA som syns at abort burde være straffbart og at kvinner ikke burde jobbe.

Ha en fin kveld og debattfri kveld!

Denne uka har jeg…

… spilt bowling med gode venner

… hatt alenekveld med ost, kjeks, druer og rødvin

… blitt intervjuet av Telemarksavisa

… vært i bursdag

… slappet av hjemme

Kort og godt, ha en fin søndag videre!

Jeg var så glad for at jeg begynte tidlig i fjor med å fremkalle bilder, så jeg hadde hele november og desember med å lime de inn. Det tar nemlig tid, for det er ekstremt mange bilder som skal fremkalles i løpet av et helt år. Derfor skal jeg begynne tidlig i år og, og har allerede nå begynt å laste ned bilder slik at jeg kan fremkalle dem.

Det bringer fram så mange minner å bla gjennom året, og tenk for et rart år det har vært. Vi har gjort og opplevd ekstremt mye, på tross av tilstanden landet har vært i. Dette ble året for Norgesferie, fjellturer, roadtrips, små vennekvelder og timesvis med avslapning foran TV med digg takeaway.

I år som i fjor blir det vanskelig å luke vekk bilder fra den store haugen. Når jeg laster de ned fra Google Photo føler jeg at samtlige er viktige å ha med for alltid i et fotoalbum!

Jeg må også begynne å planlegge hvordan årets julekortbilder skal være. Jeg har noen ideer til hva vi kan finne på for noe gøy og tematikk, så jeg gleder meg til vi skal ta dem! Det er like imponerende at Øystein er med hvert år, syns jeg.