Såå i vår fikk jeg en liten tomatplante av Elisabeth, siden de jeg hadde plantet selv hadde dødd alle sammen (hehe) og hun hadde en del ekstra. Den ble satt rett i plantekassa der den fikk vokse og gro. Vi var en del borte på ferie i flere uker av gangen, og hadde den ikke stått i en såppas stor kasse der kan kan hente inn mye vann, så hadde den nok ikke klart seg like bra. Men i kassa har alle plantene klart seg veldig bra, sammenlignet med alle plantene som har stått utenfor den.
Da vi kom hjem i sommer etter et par ukers ferie hadde den plutselig gått fra en søt, sjarmerende plante, til en stor busk. Hvem skulle tro at en liten cherrytomatplante blir så stor? Og nå har jeg fått vite at den skal bli enda større. Den kan faktisk vokse seg nesten en full takhøyde om jeg har den i mange nok år!
Siden juli har den forsynt oss med deilige tomater, og det forsetter å gro nye. Greinene bugner over av kommende tomater, og når de er passe røde kan jeg plukke dem og enten spise dem direkte eller bruke dem i mat.
Men det har begynt å bli kaldt om nettene, og jeg synes egentlig det er trist å bare skulle la tomatplanta dø nå som den har blitt så stor. Så jeg gravde den opp og tok den med inn. Så får vi se om den trives like godt inne som ute! Og om den i det hele tatt overlever en vinter her. Krysser fingrene for maaange tomater framover.
Og så har jeg på tampen et spørsmål: Hva skal jeg gjøre med denne dumme paprikaplanten? Den har ikke trivdes i sommer i det hele tatt, og har enten hatt for mye eller for lite vann i månedsvis. Men det har dukket opp noen små tomat-lignende frukter på den. Så… er dette egentlig en tomatplante, der et lite frø klarte å konkurrere ut alle paprikafrøene jeg la i jorda? Og hva gjør jeg med den nå? Den er jo så skrall og sliten… Tips tas imot med takk!
Kjært barn har mange navn, og denne grønne, søte planten må være høyt elsket. Pilea peperomiodes er bedre kjent som både elefantøre og kinesisk pengeplante. Det er en hardfør plante som er veldig enkel å ha med å gjøre. Det gjør ikke så mye for den å tørke litt, noe som gjør det lett å kjenne etter når den trenger mer vann.
Men den formerer seg som en kanin. Jeg fikk min første pilea av moren og faren til Øystein for halvannet år siden. Da var den allerede en avlegger fra deres egen pilea. Den fikk egne, små avleggere i fjor, og nå har den blitt bestemor. Tre pileaplanter ble til 19 i løpet av en ettermiddag. Jeg har allerede fått adoptert bort et par av dem, og tror egentlig ikke at alle kommer til å overleve. Likevel er nå alle vinduskarmer og overflater fylt opp med disse små, søte plantene nå.
2. Smudre forsiktig vekk jord fra røttene, slik at stammen kommer til syne
3. Kutt avleggeren av så nærme “morstammen” som mulig, slik at den selv får en så lang rot som mulig.
4. Plant hver avlegger i hver sin potte. Hvis avleggeren har korte røtter, eller de ser ut som de kommer til å være vanskelige å få til å gro, sett avleggeren i et glass med vann i noen uker, til den har fått ferske røtter.
5. Vann til slutt lett over alle plantene.
Resultater
Alle mor-plantene er rimelig slitne nå, og det er denne katten og:
Jeg er også trøtt og sliten. Så nå skal vi alle bunkre oss foran TV’en og se på noen søpleserier med mye drama og lite innhold 🖤
Hallo, og gratulerer med å ha kommet deg halvveis gjennom arbeidsuka! Det fortjener et klapp på skulderen.
På fredag tar jeg offisielt sommerferie, og jeg gleder meg kjempemasse til å reise av sted, kose meg, slappe av og nyte at det ikke er 100 ting jeg burde ha gjort her hjemme.
Jeg skal prøve å plassere så mye som mulig av urter og hardføre planter ute i den anledning, for jeg stoler ikke eeeegentlig så mye på at Øystein husker å vanne alt sammen så ofte det trengs. Da har jeg faktisk mer tiltro til regnet utendørs!
I mine flotte plantekasser fra Plantasjen spirer det og gror for tiden. Jeg måtte skaffe en ny kasse i år, for det var umulig å plante noe mer i den fra i fjor. Bare se hvordan mynten har kapret hele kassa!
Elisabeth, min venninne, hadde så mange tomatplanter at jeg fikk en ferdig utvokst av henne. Det er jeg veldig glad for, for jeg plantet ut den jeg selv prøvde å gro altfor tidlig, så den døde dessverre. Men denne her er stor, robust og har allerede blomster som skal bli små cherrytomater!
Dette her er stangselleri fra butikken som jeg lot være å laste enden på. Istedenfor satte jeg den i vann til den fikk lange røtter og plantet den deretter ut. Det tok flere uker før det skjedde noe i det hele tatt, men nå skjer det ting! Veldig gøy at det kan blir masse ny mat av noe man bare ser på tom søppel.
Denne korianderplanten har jeg faktisk også fått av Elisabeth. Jeg har aldri hatt en korianderplante før, for jeg har strengt forbud mot å bruke koriander på middagene her. Øystein er nemlig veldig lite glad i koriander, så det har aldri vært et alternativ å kjøpe det. Men nå har jeg det selv, så da kan jeg jo drysse litt koriander på min egen middag!
Gressløken vokser ekstremt mye bedre ute i blomsterkassen enn inne på kjøkkenet. Her blir stilkene tykke og lange og friske. Det er masse smak i dem, og de var veldig enkle å plante. Jeg helte bare ut masse frø og strødde et lag med jord over.
Såå, dette er mynten jeg snakket om. Jeg kjøpte et par mynter i fjor på matbutikken, plantet dem i blomsterkassen, og slik ser det ut nå. I gjennom vinteren har den bare ligget og ventet på å få vokse opp på nytt. Veldig praktisk! Det jeg syns er merkelig er hvorfor det ikke er mer mynte rundt omkring i hagene våres, når de vokser så godt i en liten kasse?
Jeg har gjort et ærlig forsøk på å plante blomster istedenfor å kjøpe ferdig utvokste. Foreløpig har jeg noen grønne blader. Jeg er veeeldig nysgjerrig på om det blir noe av dem. Det verste er at jeg ikke engang husker hva jeg har plantet hvor, haha. Så hva som vokser opp her blir veldig spennende. I hvertfall nå som jeg ikke skal være her på to uker og vanne alle disse grønne bladene.
Verandahage er et veldig godt alternativ hvis du ikke har en egen hageflekk, for eksempel om du bor i en blokk eller lignende. Å dille med planter og urter er veldig beroligende, og det er veldig tilfredstillende hver gang en ny spire klarer å stikke fram opp av jorda.
God mandag! Håper alle har hatt en veldig fin pinse. Det har i hvert fall jeg! Jeg kom hjem fra Jondal for noen timer siden, og har opplevd så mye fint og spennende. Jeg skal skrive litt mer om det i et senere innlegg når jeg har fått overført bildene.
Potter, planter, potteplanter, avleggere, stiklinger og andre grønne gleder er buzzwords i all verdens interiørmagasiner og instagramkontoer for tiden. Folk elsker simpelthen å ha noe å potte om og gjøre hendene skitne for. Og det er jo ikke så rart! Planter er friske og fargerike innslag i hjemmet og i hagen, og det er også bra for luften hos deg.
Jeg er like bitt av plantebasillen som resten av blogg-Norge. Det har startet i det små, og jeg blir like glad for hvert år jeg får beholde en av mine gamle planter, for hver nye plante som vokser opp av jorda på en gammel, for hvert nye tilskudd i plantegjengen min og for hvert frø som får gro. Derfor skal jeg nå vise fram alle plantene som får leve hjemme hos meg!
Sofahjøret
Denne philodendronen er et av de nyeste tilskuddene i gjengen her. Den er veldig ny, så jeg er spent på hvordan den kommer til å utvikle seg i årene som kommer. Den hadde noen nye skudd som allerede har begynt å bli fine blader, og jeg håper det kommer enda fler!
Denne stakkars flamingoplanten har definitivt sett sine bedre dager. Den er veldig gammel, og jeg overtok den da mamma og pappa flyttet i rekkehus for rundt fem år siden, og da hadde de allerede hatt den i mange år. På den tiden var den stor og fin, men nå er det bare et par halvvisne blader igjen av den tykkeste stammen som jeg pleide å få til å blomstre hver sommer. Det positive med den er at det har sprunget opp en liten mini-flamingoblomst ved siden av, og den planlegger jeg å potte om til en mindre potte, så den ikke skal tørke ut så fort. Det får bli en del av et større omplantingsprosjekt i huset.
Slik så den ut i 2016:
TV-benken
Denne elefantøren var en gang en avlegger av av en større enefantøre, og nå er den på vei til å få sine egne, små avleggere! De sprer seg som kaniner føler jeg. Jeg fikk den første av Øysteins foreldre, og nå har mamma også en. Jeg kommer ikke til å gå så nøye inn på alle elefantørene jeg har i hjemmet mitt, for nå vet du jo at alle kommer fra den samme morplanten.
Dette er en bonsaifiken som har vokst seg perfekt etter TV’en. Kanskje den har tatt skade av skjermlys? Det er i hvert fall veldig kult at den bare fortsetter å vokse, for jeg kjøpte den rett før vi flyttet inn i denne leiligheten og da så den slik ut:
Jeg kjøpte den veldig billig på salg hos Plantasjen, og håper den skal gi meg mange års glede videre og!
Denne lille saken er en dvergfjerpalme (eller chamaedorea som det står på etiketten), og den er jeg veldig spent på. Den er også veldig ny og kostet 40kr på plantasjen. Jeg er så nysgjerrig på om den blir noe større, for nå er den så bitte liten og søt!
Min stakkars Svigemors Tunge har hatt et tøft liv. Jeg overtok den også av mamma og pappa for fem år siden, og den hadde det fint helt til vi flyttet inn i den forrige leiligheten. Da ble den en dramaqueen og begynte å visne. Men da vi flyttet inn hit i vår nåværende leilighet har den hatt det mye bedre! Helt til vi fikk en katt.. Vårt nye familiemedlem gikk definitivt hardest utover denne planten, for hun var utspekulert nok til å grave opp røttene på den og kaste planten rundt til den døde. Slik så den ut da vi fikk oss katt for snart to år siden:
Vinduskarm 1
Her får denne fredspeperomiaen være i fred, siden den har blitt så stor. Jeg plantet den seriøst AKKURAT om, og likevel har røttene bare spredd seg utover alt. Jeg vet jeg burde hatt en potte inni en potteskjuler, og fikset drenering og sånn, men foreløpig ser det ut som den klarer jeg fint? Den fortsetter bare å vokse i det uendelige hvert fall, og jeg elsker det. Jeg fikk den i vertinnegave av mamma da hun kom på besøk i den forrige leiligheten til Øystein og meg for over tre år siden.
Slik så den ut i februar 2017:
Vinduskarm 2
Jeg prøvde en gang å kjøpe en eføy på Rema 1000, men den døde nesten med én gang. Da fikk jeg en idé. I Portør vokser eføy vilt. Det stopper bare aldri å vokse. Det er OVER ALT. Så jeg tenkte at den eføyen må jo være robust og enkel å ha med å gjøre, og der fikk jeg visst rett! Jeg plukket denne og satte den i vann i fjor til den fikk en del røtter. Så satte jeg den i jord, og nå vokser den masse. Selv om jeg noen ganger glemmer å vanne den, så visner den ikke. Det er veldig praktisk!
Jeg har klart å plante et avokadotreee! Etter ca. 100 forsøk gikk det, med en ny og smart metode. Les om den her.
La meg få presentere selve moderplanten til alle de andre elefantørene i huset.
Ananasbildehylle
En ny elefantøre, ikke noe mer å se her..
Kjøkkenet
Dette er en av mine stoltheter. Ikke egentlig fordi det er noe å være stolt av, det var ikke så vanskelig å få denne til å vokse. Det er bare så veldig stor forskjell på denne planten fra jeg fikk den til nå. Den startet som en alminnelig bambuspinne fra IKEA, en sånn man bare har til pynt i vann. Jeg kjøpte den da jeg skulle flytte på hybel for første gang for seks år siden. Etter hvert fikk den med årene røtter, og da jeg satte den i jord begynte den å vokse vilt. Opp av jorda kom det flere store planter, og det eneste jeg gjør er å gi den massevis med vann. Magi!
Slik så den ut for seks år siden:
Hadde jeg ikke en veldig søt hybel? Er det stemning for å dedikere et helt innlegg til bilder av min første hybel? MINNER. Merk hvor mye bedre kamera jeg har fått, haha.
Denne lille orkideen skulle jeg gi i gave til grandtanten min da hun var på sykehuset, men så fikk jeg ikke ta med planter inn. Så den endte opp hos meg istedenfor!
Dette er en helt simpel sitronmelisse fra matbutikken. Den gjør seg som pynt og, da.
Kjøkken – Vinduskarm
Her er det litt av hvert av gressløk, paprikaplante, chiliplante og et forsøk på å gro ut en purreløk. Det fungerer sånn halvveis. Hadde jeg ikke vært så hardt angrepet av bladlus skal jeg sverge på at jeg hadde hatt SÅ mye bedre paprika- og chiliplante. Stakkars.
Tips til å dyrke urter er å bruke en druekartong som drivhus. Før de begynte å spire hadde jeg lokket på, og nå er det av. I tillegg er det enkelt å vanne dem via bunnen, som en venninne sa jeg skulle gjøre.
Kontoret
(trommevirvel) ENDA en elefantøre! Som også snart får egne barn! Jeg kommer til å ha så mange små, søte elefantøreplanter snart over alt.
Vinduskarm 3
Denne orkideen kan jeg ikke huske helt når jeg fikk. Enten til 18-årsdagen min eller da jeg flyttet hjemmefra. Uansett er den veldig gammel, og jeg er så glad for at den fortsatt blomstrer hvert år!
Kjenner du selv at det klør litt i dine grønne fingre? Var det interessant å få se hva slags planter som finnes hos meg?
Helt i starten av årets store lockdown fikk jeg dratt en tur på Søstrene Grene og kjøpt malingssaker, sånn i tilfelle det kom til å vare en stund (hehe). Det er jeg glad for, for gjett om det ga mye glede å få male litt igjen! Jeg har lenge hatt lyst til å gjøre gangen litt freshere, for akkurat nå er den bare hvit og trist. Altså, den er fortsatt ganske hvit og trist, men nå har vi hvertfall et fresht bilde å se på når vi skal ut døra. Jeg syns det hjelper på nå!
Det kan hende at dette bildet med tiden byttes ut til soverommet, eller at jeg lager et lignende motiv. Da bildet sto på høykant kommenterte nemlig Øystein at det egentlig ser ut som en rar vekkerklokke, mer enn bare noen random figurer. Nå klarer jeg ikke se noe annet enn en vekkerklokke selv. Jaja, digg med noe nytt på veggen uansett.
Jeg hang det faktisk også opp selv, og jeg er ganske imponert over meg selv. Jeg måtte stå på tærne og lene meg inntil veggen jeg skulle skru i, på et høyt nok trappetrinn. Men det gikk! Klapp på skulderen til meg.
Uansett om du skal være alene eller sammen med noen på 17. mai i år, er det jo ingen grunn til at frokostbordet ikke skal bugne av pynt og god mat? Gjør det fint for deg selv og familien din. Det krever ikke nødvendigvis så mye pynt, alt her er laget av sløyfebånd fra Nille, flagg og blomster fra hagen.
Obs! Vær forsiktig. Ikke lag disse i nærheten av der lyset brenner nedover, men i god avstand, slik som her. Disse er surret rundt og knyttet med en liten tape-bit.
Vi greide deeet! Vi har bygd en platting helt fra bunn, helt uten noe hjelp. Det vil si; uten fysisk hjelp. Vi har jo tross alt forhørt oss rundt med folk en del. Det var blant annet en som spådde at vi kom til å måtte rive opp hele plattingen allerede neste år, siden vi ikke har festet den nedi jorda (?). Men vi satser på at vi ikke må det, hehe. Vi tenkte uansett at det var bedre å bruke litt penger på en platting som kanskje må jekkes opp neste år siden vi bygger den for første gang, enn å bruke mangedobbelt så mye på en platting som kanskje må jekkes opp neste år siden vi bygger den for første gang. Shamener?
Siste arbeidsdag (på torsdag) var arbeidsfordelingen at Øystein og Martin bygde resten av plattingen, mens jeg og Rikke skulle skru sammen nye hagemøbler. Vi kjøpte dem via markedsplassen på facebook, og Martin hentet dem tidligere på dagen mens vi var på jobb. Mens vi skrudde oppdaget vi at vi manglet én stol, så jeg og Rikke satte oss i bilen for å hente den. Før vi dro fikk vi veldig klar beskjed om at vi måtte huske å ta med drill, for stolen ville mest sannsynlig ikke få plass i bilen. Samtalen gikk slik:
Martin: Husk å ta med verktøy til å skru den fra hverandre da.
Meg: Jaa, men den får vel sikkert plass i bilen?
Martin: Kanskje, men ta med verktøy i tilfelle. Det er kjipt å måtte dra tilbake igjen.
Meg: Jaja, skal huske det.
Vi glemte det. Så vi brukte en del tid på å kjøre fram og tilbake for å hente verktøy. Men da siste stol endelig var skrudd sammen ble også siste planke i plattingen skudd på plass, og vi fyrte opp grillen for en velfortjent, liten grillfest.
Til slutt kappet vi vekk alle de utstikkende plankene, og vipps! Så hadde vi en stor og fin platting. Det er til stor glede, og vi skal bruke den masse i sommer. Jeg er så glad for at den ble ferdig til 17. mai, slik at vi kan ha en liten feiring her hos oss.
Goood snart-påske! Når jeg lukker PC-skjermen min i morgen er det endelig klart for påskeferie. Det skal bli veldig godt med ferie, for selv om hjemmekontortilværelsen er avslappende, så er det slitsomt å holde motivasjonen oppe hele dagen. Det er faktisk ikke like enkelt å diskutere kompliserte oppgaver med kollegaer, uten at du må gjøre det til en stor møtegreie. Det er et luksusproblem, men jeg gleder meg likevel til å ha en pause fra det i nesten en hel uke!
Hjemmet mitt har vært påskepyntet i en uke nå, og det gir så mye glede. Jeg elsker fargene og formene, og pynten bringer fram så gode minner fra alle påskene jeg har fått feire hjemme hos mamma og pappa.
Jeg er jo glad i å pynte, og jeg skulle gjerne hatt huset fullt av pynt. Men jeg syns det er litt dumt å kjøpe all pynt på én gang. Det er mye koseligere å samle opp litt og litt for hvert år, og kun velge ut de tingene som virkelig treffer påskegleden i meg. Jeg hadde ikke tenkt til å kjøpe noe nytt i år i det hele tatt, sånn egentlig, men så oppdaget jeg at PREG, en interiørbutikk i Skien sentrum, fortsatt leverte varer på døra. PREG er en av mine favorittbutikker, for de jobber for å få folk i arbeid (en arbeidsinkluderingsbedrift). I butikkene, på lagrene, i produksjonen, i pakkingen, i transporten og i designet jobber det mennesker som av ulike grunner ikke kan jobbe andre steder. At alle mennesker, uansett forutsetning, skal ha en jobb å gå til og noe å bidra med er så utrolig viktig. Derfor syntes jeg det var mer enn verdt det å handle fra dem nå “i disse dager”, som den fysiske butikken deres er helt stengt. Såå jeg anbefaler andre også å ta en titt i nettbutikken deres, de har mye fint!
Jaa, så er jeg kanskje bitte litt basic i interiørstilen min, men jeg er så utrolig fornøyd med den nye taklampa jeg hentet hjem tidligere denne uka. Jeg fikk lyst på den allerede for et halvt år siden, og har siden sett etter den på Finn, Tise og markedsplassen på Facebook. Jeg har ventet på at den skal komme på tilbud, og på det perfekte tidspunktet, men så oppdaget jeg at den holdt på å gå ut av sortiment. I tillegg truet Øystein meg med at hvis ikke jeg snart kjøpte en ny lampe til soverommet, kom han til å kjøpe nye lyspærer til den eksisterende lampa der inne (og de er dyre). To av tre pærer har vært utgått i lang tid nå, så jeg skjønner frustrasjonen hans. Men da dro jeg endelig ned på Lampehuset og bestilte en slik pen lampe som jeg har ønsket meg lenge.
Og nå henger den og lyser opp soverommet vårt og ser så peeen ut! Jeg eelsker den! Den har sånn perfekt lys som det går an å lese til, men det er varmt og lunt, så den er veldig søvndyssende. Det passer perfekt til kvelden. Nå syns jeg soverommet er komplett! Hva syns du?
Jo mer jeg bor meg inn i leiligheten vår, jo mer fornøyd blir jeg med omgivelsene mine. Jeg liker å pynte, dille, flytte på ting og gjøre det personlig rundt meg. I dette innlegget tenkte jeg å ta for meg TV-hjørnet og alle detaljene som medfølger der.
TV-benken bygde jeg selv (du kan se oppskrift her) fordi jeg ikke klarte å finne noen som både var slik jeg ville den skulle se ut, og heller ikke var i en prisklasse jeg kan godkjenne å bruke på et slikt møbel. I tillegg var det viktig for meg at vi skaffet en TV-benk som også kunne fungere som bokhylle, da vi har så mye skråtak i huset at det er lite plass til bokhyller. Jeg er veldig fornøyd med den, og står helt klart ved valget om å bygge egen!
Slik så TV-hjørnet ut for halvannet år siden, så da kan du selv se hvor mye nips og dill som har dukket opp, hehe. Merk deg planten i den rosa vasen, hvor mye den har vokst!
I denne lille kroken av hjørnet finner man en malt bilderamme (oppskrift her), noen bøker fra biblioteket, en bonsaifiken jeg kjøpte rett etter vi flyttet inn her og noen lysestaker jeg har arvet av mamma. Lysestakene har jeg spraylakkert i kobber (oppskrift her), og potteskjuleren er malt i en rosa farge fra panduro. Bøkene kjøpte jeg da biblioteket skulle få unna bøker, og man fikk fylle opp en hel pose for bare 50kr!
I det høyre hjørnet av TV-benken får et par malerier, et kort og en sjiraff stå. Maleriene malte jeg like etter jeg og Øystein flyttet inn i den første leiligheten vi leide i Skien. Allerede da visste jeg at jeg elsket kombinasjonen av petrol-farge og kobber. Nå liker jeg også å spe på med både rosa og gult, og disse fargene sammen gjør meg veldig glad! Det var den lyseste fargen i åttekant-maleriet jeg tok utgangspunkt i da jeg malte stuebordet mitt turkist faktisk.
Kortet fikk jeg sammen med en ananasplakat i innflyttingsgave, og jeg syns den var en vel så fin dekorasjon som ananasplakaten. Sjiraffen fikk jeg i gave av Silje og kjæresten hennes Niklas da de var her på besøk på nyttårsaften.
Hyllene på veggen kjøpte jeg samlet på jysk på salg, og de er jeg veldig fornøyd med. Prisen var god, og størrelsene perfekt. Ting som ikke skal brukes er helt greit å kjøpe på jysk, for det trengs ikke å være av spesielt god kvalitet. De har hvertfall aldri falt ned.
På toppen av øverste hylle finner man en glassbolle jeg har kjøpt på fretex og oppi er det biter av porselen som er hentet opp fra vannet ved brygga vår i Portør. Før i tiden kastet man bare søppel utenfor brygga, og porselen som dette forsvinner jo aldri. Det er så spennende å tenke på at mine forfedre spiste og drakk av servisene som nå er knust i biter. Jeg føler det er små bruddstykker av deres hverdag.
I hylla står bøker av Tolkien, en kopp fra Jugoslavia jeg har kjøpt på marked og Øystein sin Rubix-kube.
Oppe på hylle nr. 2 står en plante som en gang var en stikling fra en plante jeg har fått av foreldrene til Øystein. Den står i en kobberkjele jeg har arvet av mamma, og ved siden av står en liten lykkemedaljong jeg fikk av Elisabeth. Man skal bære den med seg slik at den skal ta alle vonde tanker, og Elisabeth ga meg den med skjeve øyne, siden den lignet mest på meg ❤️
I hylla står en komplett bokserie av Harry Potter. Dette var den eneste versjonen jeg så på butikken som fortsatt har originalskriften på coveret, så da jeg skulle lese på nytt kjøpte jeg den serien. I tillegg syns jeg den er kul i bokhylla og den var billigst.
På den siste hylla står bildet “Å strekke seg mot lyset”, og det er tegnet av min fetter Simen August Askeland. Jeg fikk det i gave av mamma og jeg syns det er så fint! Det er en fin påminnelse om at sola lyser bak tunge skyer, og i tillegg har tegningen så fine farger.
Den lille vasen foran er kjøpt på Fretex.
Så dette er TV-hjørnet hos oss! Jeg har selv blitt veldig fornøyd med slik jeg har fått det. Det er så mange ting som gjør meg glad, og alt har sin plass og sin historie.
