Såå i vår fikk jeg en liten tomatplante av Elisabeth, siden de jeg hadde plantet selv hadde dødd alle sammen (hehe) og hun hadde en del ekstra. Den ble satt rett i plantekassa der den fikk vokse og gro. Vi var en del borte på ferie i flere uker av gangen, og hadde den ikke stått i en såppas stor kasse der kan kan hente inn mye vann, så hadde den nok ikke klart seg like bra. Men i kassa har alle plantene klart seg veldig bra, sammenlignet med alle plantene som har stått utenfor den.
Da vi kom hjem i sommer etter et par ukers ferie hadde den plutselig gått fra en søt, sjarmerende plante, til en stor busk. Hvem skulle tro at en liten cherrytomatplante blir så stor? Og nå har jeg fått vite at den skal bli enda større. Den kan faktisk vokse seg nesten en full takhøyde om jeg har den i mange nok år!
Siden juli har den forsynt oss med deilige tomater, og det forsetter å gro nye. Greinene bugner over av kommende tomater, og når de er passe røde kan jeg plukke dem og enten spise dem direkte eller bruke dem i mat.
Men det har begynt å bli kaldt om nettene, og jeg synes egentlig det er trist å bare skulle la tomatplanta dø nå som den har blitt så stor. Så jeg gravde den opp og tok den med inn. Så får vi se om den trives like godt inne som ute! Og om den i det hele tatt overlever en vinter her. Krysser fingrene for maaange tomater framover.
