Kategori: Adventure Time

Nå sitter jeg og Øystein på hjemmekontor, klare for å dra på årets lengste roadtrip. Den foreløpige planen er at vi skal innom mamma og pappa på Skedsmo for å sette fra oss katten, Bergen, Dale i Sunnfjord, Loen (hvis været er ok), Volda og besøke stedet min bestemor vokste opp, Ålesund, Molde, Kristiansund, Trondheim og Lillehammer. Vi vet ikke hva det faktisk blir til, planen kan lett endres, men det vi er fast bestemt på er at vi skal på en topptur og vi skal overnatte i telt.

Planen var først at vi skulle gå Slogen, en fantastisk topp midt i Sunnmørsalpene, med et perfekt sted å sette opp telt 700 høydemeter fra toppen. Men akkurat nå er det meldt masse regn i hele området, så vi har et par backup-løsninger i Molde og i Kristiansund. Så om det blir en liten topp eller en høy topp, så skal vi i hvert fall oppleve teltlivet igjen. Det er så lenge siden jeg sov i telt sist, og jeg savner det. Derfor gleder jeg meg veldig til en ferie der vi skal sove i telt eller i bilen mange netter. Det er ikke krise å ikke finne et sted å overnatte om man bare har bil og telt med plass til liggeunderlag.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Ting som er gjort:

• Forhørt meg med erfarne fjellfolk, som har gått turen før
• Ringt DNT Sunnmøre for å få råd
• Handlet inn turutstyr
• Printet ut kart fra nettet (ikke optimalt, men får gå) til alle fjellene
• Printet ut pakkelister
• Fordelt alt av turutstyr i Øystein og min sekk, én som skal tas med opp til toppen og én med alt det tunge som skal bli igjen i teltet (gjett hvem som får den lette sekken 👼)

Pakkeliste:

• 1 stk ryggsekk (til hver)
• 1 par tursko (til hver)
• 3 par ullsokker (til hver)
• 2 buffer (til hver)
• 2 par superundertøy (topp og bunn)
• Primus
• Gassbeholder
• Regnjakke (til hver)
• Fleece/ullgenser (til hver)
• 1 joggejakke (til hver)
• 1 lue (til hver)
• 2 sett treningsantrekk (til hver)
• 1 par votter (til hver)
• Soveposer
• Sitteunderlag
• Liggeunderlag
• Vannflasker
• Hodelykt
• Termos
• Reisepakke med førstehjelp
• Kart og kompass
• Sportstape
• Toalettsaker
  • Tannbørste
  • Tannkrem
  • Fuktighetskrem for ansiktet
  • Myggspray
  • Solkrem
• Mange fulladede powerbanks
• Badedrakt
• Håndkle
• Go Pro-kamera
• Selfiestick til kamera
• Leselys
• Toalettpapir
• Søppelposer

Min sekk er såå høy, høyere enn Øystein sin, fordi jeg har fått alle de lette klærne, mens han har tatt tunge ting som primus og teltet. Så den er mye lettere enn den ser ut, faktisk. Så nå gleder vi oss til fjellturer, bilkjøring, opplevelser, kulturminner og familiebesøk! Ha noen fine siste uker av ferien, folkens, det skal hvertfall vi 🚙

Endelig fikk jeg publisert en video fra den første helga jeg var på seilkurs! Nå har jeg både vært på Nybegynnerkurs og Kompetent Mannskap-kurs, begge hos SailOn i Stokke. Det var vært veldig lærerikt og spennende, og å seile innebærer definitivt mye mer enn det jeg hadde trodd. Nå sitter jeg og leser gjennom lærebøkene jeg har kjøpt, slik at ikke kunnskapen skal gå i glemmeboka med én gang.

Forrige helg var vi ute og seilet med åpent hav ved siden av oss da vi plutselig ble truffet av et vindkast på 13 sekundmeter vind, som er mye når man nesten ikke hadde noe i utgangspunktet. Båten sto helt skrått på siden, med kanten dyppende nedi vannet før vi fikk kontroll på seilene. Det var kjempekult å få sett naturkreftene i full sving, og kan bare tenke meg hvordan det er for de som opplever slike (og mye, mye større) vindkast konstant ute på åpent hav.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det begynte også å regne en del, og det var ganske kult å gå rundt og ordne i seilene frampå båten i fullt pøsregn. Man sluttet å bry seg om man ble våt, det viktigste var bare å få båten til riktig sted sammen som et team. Alle var engasjerte til å bidra til alle oppgavene. Og det var ekstra deilig å trekke soveposen godt rundt seg når båten var satt i havna igjen i 10-11-tiden på kvelden.

Her er en video fra Nybegynnerkurset, det ble ikke tid til å lage noen video på kurs nr. 2. Beklager for at videoene mine får så dårlig format, den youtubefunksjonen her er ikke helt optimal.

I januar bestemte jeg meg for at i år var året for å realisere drømmen min om å en gang reise Norge rundt med båt. Da jeg var ung drømte jeg om å ha en snekke som jeg tøffet rundt med, men den tanken har etterhvert utviklet seg til at jeg ønsker å komme meg rundt det fine landet vårt med seilbåt. Jeg vil utforske hele norskekysten. Jeg trenger ikke nødvendigvis å se alt på én gang, det kan tas i flere etapper. Men noen slike turer, det vil jeg virkelig få til.

Det er ikke bare å sette seg i en seilbåt og dra av sted. Å seile er ikke bare noe man kan av å ha tatt båtførerprøven. Å seile er mye mer komplisert enn det. Det er hundrevis av tau, knuter, regler, sikkerhetsrutiner og annet man må kunne. I tillegg til det å faktisk styre seilbåten riktig. Det inkluderer å alltid vite hvordan vinden skal treffe båten, hvordan seilene skal være posisjonert, å kunne vende om båten uten å ødelegge den, hvor stramt alt skal være, hvordan legge til, hvordan takle mye vind. Ja, egentlig alt. Og dette ville jeg lære meg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg meldte meg på et firedagerskurs allerede i starten av mars. Jeg gledet meg enormt, og så for meg at jeg endelig skulle få oppleve en ordentlig båtferie igjen. Dessverre måtte dette kurset avlyses på grunn av korona, og jeg ble skuffet over at jeg ikke kom til å få seile i år allikevel. Jeg satte den siste ferieuka, den jeg hadde planlagt å bruke til seiltur, til en Norgesferie for meg og Øystein som vi booket full av koselige planer for å se Norge.

Tiden gikk og plutselig viste det seg at Sail On, som jeg hadde bestilt kurset av, kunne tilrettelegge for at jeg fikk kurset over to helger istedenfor. Og siden ingen andre trengte overnatting, så fikk jeg også sove over i båten, selv om den var lagt til kai. Så plutselig ble drømmen om seiltur blusset opp igjen likevel!

Så på lørdag dro jeg av sted til Stokke med bagen pakket med primus, klær for alle temperaturer, sovepose og noen powerbanks. Kurset ble enda finere og koseligere enn jeg hadde drømt om! Jeg var så redd på forhånd for at jeg skulle være kjempedårlig, at folk skulle bli irritert på meg, at jeg skulle ødelegge noe, at jeg skulle bli masete. Men det skjedde ikke. Alle kursdeltakerne var ish på samme nivå, og kursholderen var så tålmodig og flink. Vi ble alle kastet ut i det å styre båten, men med tydelige instruksjoner. Kaos under kontroll, kan man vel si. Og når man fikk ordentlige beskjeder om alt ble ingen ting skummelt eller stressende. Vi hadde mange lange og fine samtaler og fikk god tid til alt vi skulle.

Vi lærte så mye på så kort tid, og det ga virkelig mersmak. Om natten fikk jeg sove i en liten kabin, og jeg sverger på at det er mitt andre hjem nå. Jeg spiste, hørte på lydbok, leste seil-pensum, drakk en pils til solnedgangen og fikk pustet ordentlig ut etter en lang dag på sjøen. Jeg sov helt sykt godt hele natten, temperaturen i kabinen ble holdt nede av havvannet og det var en god og myk madrass å ligge på. Dette kombinert med bølgeskvulp og vuggende bevegelser var perfekt for en god natts søvn.

Dagen etter traktet jeg meg kaffe på primuskannen jeg og Øystein fikk av foreldrene hans, og nøt en kopp kaffe ute på dekk. Det var skyfri himmel og sola sto tidlig opp for å ønske meg en god morgen.

Kurset var i gang igjen klokken ti, og vi hadde en stille og solfylt dag på sjøen helt til klokka fem, mens vi trente på å redde en fender vi kastet over bord og byttet på å seile med storseilet oppe.

Det har vært et eventyr å være med på seilkurset, og jeg gleder meg sykt til helga igjen når jeg skal tilbake for å bli enda bedre!

God mandag kveld videre!

Heldige oss fikk teste ut fjellskiene i pinsen, og var på en fantastisk fin tur på Norges tredje største isbre; Folgefonna. Folgefonna ligger i Hardanger og er den sørligste isbreen i Norge. Det er mange ulike turer og aktiviteter du kan ta innenfor Folgefonna Nasjonalpark, og jeg skal bare fortelle om én av dem.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi startet med å kjøre bil opp fra Jondal til Folgefonna Sommarskisenter. Veien oppover startet med sommer, sol og grønne blomsterenger og sirklet seg opp til meterhøye brøytekanter. Så bare kjøreveien opp var spennende!

Vi parkerte bilen ved skianlegget, tok fellene på og snørte sammen sekkene våres. Så begynte vi den bratte oppstigningen, opp på siden av slalombakken. Å gå med feller var utrolig kult faktisk, og ikke minst veldig uvant. Det var så deilig å kunne gå oppover bakken uten å gli bakover, og i hvert fall å slippe og gå fiskebein! Det var ca. 14 grader da vi begynte oppstigningen, så det ble fort veldig varmt. Heldigvis blåste det kald luft, og det var jo lett å kjøle seg ned på snøen

Etter den bratte, tunge starten gikk det bare slakt oppover resten av veien, så om du er i litt dårlig form kan du jo ta skitrekket opp den verste bakken. Men jeg er ikke i veldig god form, og jeg klarte det! Så jeg anbefaler deg å teste det ut en gang.

Veien til toppen av fonna var helt nydelig, med fjellandskap og snø så langt øyet kunne se. Vi møtte sjeldent på folk, så vi følte oss så alene i stillheten på fjellet. Alt vi kunne høre var lyden av skiene og susingen av vinden.

På toppen gravde vi fram en benk i le og kokte opp vann på primusen, slik at vi fikk varme oss på god kakao. Det var nemlig noe kjøligere på toppen enn nederst ved trekket, som du kanskje legger merke til på bildene.

Rapport:
Tur: Nordre Folgefonna
Høyeste punkt: 1662 moh
Startpunkt: 1200 moh
Tid brukt til toppen: Ca. 1,5 timer
I sekken: Primus, varme klær, poweraid, matpakke og kokevann
Vannmengde: 0,5 liter + en kopp kakao på toppen

Veien ned gikk som en lek, helt til vi kom til siste bakken. Det var veldig morsomt og spennende, for jeg hadde overhode ikke noe kontroll på fjellskiene nedover. Ikke på samme nivå som man har med slalomski hvertfall. Jeg satset på den beste taktikken – å falle i hver sving. Jeg ploget, falt, ploget, falt. Plutselig havnet jeg ved et heng, men klarte på mystisk vis å komme meg helskinnet ned ved bare å gli nedover på den myke snøen, haha. Det må ha sett veldig komisk ut, men det var gøy! Vi kunne sikkert funnet en litt slakere vei ned, men gi ga opp letingen litt for fort.

Det var deilig å komme hjem igjen til sol og sommer etter å ha vært i snøen hele dagen, og også veldig rart. Det er utrolig hva dette landet vårt har å by på, og jeg anbefaler helt klart denne turen til alle og enhver! Sjekk ut muligheter for airbnb i Jondal eller andre nærliggende småbyer til sommerferien ☀

Årets titopp nr. 3 er herved begått! Jeg har endelig klart å komme meg i bevegelse igjen etter (enda) en periode med lite aktivitet. Denne uka har jeg klart å trene litt hver dag, faktisk. I går sto det mellom å gjøre en treningsvideo på sats.no eller å jogge en tur, når jeg kom på at jeg kunne gå en topptur istedenfor. I helga skal jeg og Øystein gå tur med hans foreldre, og jeg tror det kan være lurt å ha brukt musklene litt i skogen før vi setter av gårde på en ordentlig heldagstur.

Jeg sendte derfor en melding til Elisabeth og spurte om hun ville på tur. Det hadde hun dessverre ikke tid til, meeen ble med likevel, hehe. Så da var det bare å pakke sekken og komme oss ut i marka!

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Rapport: 

Tur: Øvrumskollen
Høyde: 327 moh
Tid brukt opp: 1 time
Tid brukt til sammen: 1 time og et kvarter..
Tid på dagen: 20:20 - 21:50
Vannmende: 0,5 liter
Bagasje: 6 liter vann
Turpartner: Elisabeth
Turens lengde: 5,3km

Vi tok denne turen fordi det sto på nettsiden av det bare var 20 minutter til toppen og 1,6km å gå. Vi fikk ikke startet før ti på halv ni på kvelden, så vi håpet på en kort og grei tur. Meeen så tok vi den lengste runden til toppen som viste seg å være på til sammen 5,3km, så det ble litt senere enn planlagt. Heldigvis ble vi bare i bedre og bedre humør, selv om jeg jamret litt i oppoverbakkene med den tunglastede sekken min. Jeg hadde jo pakket en del for å trene meg opp til å bruke sekk, men hadde jo ikke sett for meg at vi skulle ha den med såå lenge. Men det ble en veldig god treningsøkt ut av det, og det var en kjempefin tur med god og bred sti hele veien!

Så alt i alt var det en kjempefin opplevelse, og om man er forberedt på hvor langt man skal gå er det også en ganske frisk og kjapp tur. Det er noe stigning, men ikke så mye at det blir uoverkommelig akkurat. Så turen anbefales på det sterkeste! Det var selvsagt litt lite utsikt, om du går toppturer for dét. Men man kan ikke alltid få alt her i livet, heh?

NÅ er hverdagen i gang igjen for fullt. Det har vært en utrolig aktiv sommerferie, og jeg har reist så mye rundt at jeg nå har hatt behov for et par dager for å komme i gang med egne hverdagsrutiner.

Den siste ferieturen jeg var på gikk til Vestlandet. Vi har vært innom Jondal, Odda, Bergen og Dale i Sunnfjord, så jeg føler jeg har fått sett veldig store deler av den fine landsdelen på bilturen vår.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Vi har i mange måneder planlagt å ta turen til Trolltunga, mest fordi Odda er så nærme Jondal, der Øystein har hytte. Derfor var det dit ferien førte oss forrige mandag. Det jeg ikke hadde planlagt var at jeg ikke skulle få tid til å trene meg opp til å gå 2.8 mil på fjellet med mye opp- og nedoverbakker. Før turen hadde jeg ikke vært på en fjell- eller joggetur på over en måned, tror jeg. Bortsett fra DAGEN FØR, da jeg og Øystein løp en tur. Det var heller ingen genistrek å gjøre dagen før en slik tur…

Jeg var rett og slett ganske bekymret for hvordan det kom til å gå. Her er rapporten!

Rapport: 

Tur: Trolltunga
Høyde: 1100 mvh
Tid brukt opp: Ca. 4 timer
Tid brukt til sammen: 9 timer
Pause på toppen: 1 time
Tid på dagen: 10:00 - 19:00
Vannmende: Ca. 2-3 liter
Bagasje: Vann, baguette, sjokolade (mye sjokolade), smurt knekkebrød, skiftesokker, genser
Stigning totalt: 1100m

Hele turen starter med en asfaltbakke på 4,1 km. Den er bratt. Allerede på toppen av denne bakken begynte jeg å kjenne meg øm i hofta, men kilometerne gikk overraskende fort, og det var deilig å si farvel til asfalten og begynne på fjellet. De neste kilometerne var nesten magiske. Terrenget var helt flatt og nydelig! Det var så deilig å gå på en ordentlig fjellsti. Deretter møtte vi en oppoverbakke som jeg aldri trodde at skulle ta slutt. Den var på halvannen kilometer og klatret seg oppover, og det var nok denne bakken vi virkelig kjente på beina i kilometerne som kom senere.

På toppen av monsterbakken kan man endelig glede seg over at man har kommet seg halvveis! På dette tidspunktet hadde vi gått ca. 2 timer og var overlykkelig for at vi “snart” var framme. På turen videre gikk vi stadig forbi kilometerskilt på kilometerskilt. Jeg vet ikke helt hva jeg skulle gjort om det ikke var så bra markert opp, da tror jeg at jeg hadde gått i kjelleren. Siden vi kunne ha oversikt og telle ned kilometerne, så ble det mye mer motiverende!

Vi møtte en lang og slak nedoverbakke, et par redningshytter (for de som skader seg eller ikke orker å gå mer), en haug med droner, noen flokker av turister, et kjærestepar i jeans, sinnsyk utsikt, flere oppoverbakker, og så til slutt kunne vi endelig se trolltunga. Vi kom fram!

Det er noe av det mest spektakulære jeg har sett. Selve tunga var ikke det kuleste i seg selv, men naturen rundt var helt fantastisk. Fjellene, innsjøen og himmelen gjorde hele opplevelsen magisk. Vi valgte å ikke stå ca. 2 timer i kø for å få tatt et fancy bilde på Trolltunga. Det holdt for oss å se den. Og selvsagt ta noen minst like kule bilder på andre steder rundt tunga. Jeg fant en kul liten avstikker som var veldig trygg å sitte på, men som man fikk tatt noen kule bilder fra, hehe!

På hjemveien gjorde det VONDT i beina. Ordentlig vondt. Øynene rant av uvisse grunner, trolig på grunn av sola eller solkrem eller at jeg var sliten kanskje? Aner ikke. De siste sju kilometerne gikk jeg som en robot og talte ned kilometerne. Likevel husker jeg veldig godt at jeg tenkte at jeg ikke angrer, ikke det gram. Jeg husker jeg gikk der med de verkende beina og hoftene og knærne og føttene, og klarte likevel å nyte øyeblikket og opplevelsen. Det var så sykt verdt det.

Da vi kom tilbake til asfalten hadde vi mulighet til å ta en shuttlebuss de siste fire kilometerne ned, men det var ikke engang noe som fristet. Jeg følte at det ville ødelegge litt. Jeg var så forberedt på å ikke være framme enda, på å fullføre hele løpet. Så vi gikk ned, og det er jeg veldig glad for nå!

Å ta av seg skoene da vi kom til bilen var magisk, og å spise en gigantisk hvetebolle var enda bedre. Bare det å lukke øynene og lene hodet inntil bilvindu var en egen opplevelse.

Turen til Trolltunga kan jeg anbefale de fleste. Men det er kanskje lurt å trene seg opp litt på forhånd. Husk at kroppen klarer det meste, selv om man føler seg sliten der og da. Det er bare å ta seg gooood tid. Og nyte øyeblikket!

Pont du Gard er en akvedukt og bro i Sør-Frankrike som ble bygd av romerne i det første århundre. Det er altså et 2000 år gammelt vannsystem, brukt for å frakte vann fra en kilde nær Uzès til byen Nîmes, og var essensiell for at romerne skulle ha rent vann i byen. Akvedukten forsynte romerne med 20 000 kubikkmeter med vann hver eneste dag, og gjorde det mulig for dem å få rent vann, gode sanitetsmuligheter og bedre toalettforhold.

Broen er bygd helt uten noen form for fyllmasse mellom steinene, og har blitt stående helt lik i 2000 år, gjennom alle kriger. Broen er en del av Unescos verdensarvliste, og burde derfor være et populært turistmål, hvertfall med tanke på hvor lett det var å komme seg bort til brua. Det var bare en kort vei bort, og det krevde lite krefter å komme seg opp i skråningen for å få et bedre blikk. Likevel var det utrolig få mennesker der! Det var noen familier og par her og der, og innimellom støtte vi borti noen turistgrupper. Utenom det kunne vi gå mye i fred, og vi sto aldri i kø.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Under broa har du gode bademuligheter, og det er også mulig å leie kajakk for å utforske elven nedover. Går du opp den gamle trappa på siden av brua kan du følge restene etter vannavløpet bortover. Mange steder er alle tegn etter at det har vært fraktet vann borte, men noen ganger dukker det opp eldgamle byggverk.

Broen er i tillegg et bevis på at vi mennesker er oss selv like fra tidenes morgen og til den dag i dag. Det er nemlig “tagget” inn ord og beskjeder rundt omkring på steinene over alt, noe er datert til 1830, noe er eldre og annet er yngre. Vi har alltid hatt et behov for å markere oss og sette våre spor. Se bare på alle ordene og tegningene på bildet under.

Planlegger du en tur til Sør-Frankrike vil jeg virkelig anbefale deg å besøke dette stedet. Du får også tilgang til museumet ved inngangen, der du kan lære om romersk kultur og arkitektur. Der er det blant annet et marmortoalett, som de tok i bruk for flere 1000 år siden. Det er laget for å frakte kloakk vekk fra byen. Altså var romerne veldig langt foran sin tid når det kom til kunnskap om toalettforhold og lignende!

Ha en superbra tirsdag hvor enn du er i verden ☼