Kategori: Adventure Time

Foto av Silje Furulund, Reine i Lofoten

Sommeren nærmer seg! Endelig er det på tide å planlegge årets Norgesferie 😍

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

For planlegging må til om man skal få aller mest ut av ferien. For å unngå at hele ferien skal bli ødelagt av stengte attraksjoner, kort tid, skadet bein eller noe så banalt som regn, må du planlegge. Du må sette opp lister! Du må ta deg ferie i god tid og jobbe ut i fra de datoene du har satt av.

Vi dro på Norgesferie i fjor og jeg angrer på at vi ikke var mer forberedt. At vi ikke hadde planlagt mer. Selv om det var deilig å bare kjøre litt rundt på måfå, så gjorde det at vi fikk lite tid.

Slogen i Sunnmørsalpene

Kaldt i vannet i Øye

Camping i Loen

Atlanterhavsveien

God tur!

I går skrev jeg en kort oppsummering av hvordan turen vår var i Lofoten, og alt er sikkert ikke like spennende å lese avsnitt på avsnitt om. Derfor har jeg laget en oppsummerende film fra turen vår, med ekstremt mye hjelp fra en gopro-app fra telefonen som basically gjør all jobben for meg.

Nyt 2,5 minutter med klipp fra vakre Lofoten her:

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Kanskje mange trodde jeg og Øystein var ferdig med reising i år? Den gang ei! I helga hadde vi oss nemlig en nydelig tur til vakre Lofoten, for første gang i livet mitt. På torsdag reiste vi med fly til Bodø, der min barndomsvenninne Silje bor med kjæresten sin midt i sentrum. Jeg rakk å gi henne en flåsete (og litt fin da) “Maid of honor”-gave før vi alle fire tok fergen fra Bodø til Moskenes klokken ett om natta, slik at vi ikke skulle komme for sent fram til Lofoten.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Problemet når vi ankom klokka 04:00 var at vi ikke hadde noe sted å være, så vi kjørte av gårde til vi fant en bensinstasjon som åpnet klokka seks, og som serverte mat. Det var gøy å oppleve soloppgangen i Lofoten, for da vi kom var fjellene svarte, men på veldig kort tid kom fler detaljer frem og fargene i omgivelsene ble klarere. Vi ventet på at resepsjonen til rorbua vi hadde leid skulle åpne, og i mellomtiden fikk vi besøkt vakre, hvite strender, skulpturlandskap og et krigsminnemerke.

I løpet av helga har vi fisket masse, vært på topptur på Reinebringen, spilt spill, spist lokal sjømat, vært på roadtrip gjennom Lofoten og Vesterrålen, fått nyte god mat og virkelig kost oss i hverandres selskap.

Jeg og Øystein var ikke hjemme før ett i natt og sovnet som noen steiner med det samme vi la oss, for helga gikk definitivt radig for seg. Jeg er så glad vi fikk gjort mye i løpet av den altfor korte tiden vi hadde der, og satser på at det ikke er for lenge til vi kan dra dit igjen!

Her er noen bilder, mer kommer senere:

Og med disse vellykkede fergebildene sier jeg god kveld!

Vi filmet en del på turen vår i Sunnmørsalpene, og det ville jo vært dumt å ikke gjøre noe ut av alle videoklippene. Så her den! Filmen fra årets hardeste tur, og mest spennende eventyr:

Jeg lovet at jeg skulle skrive om turen vår til Slogen, et storslagent høydepunkt i Sunnmørsaplene, og hvorfor vi ikke valgte å komme oss opp til toppen, men snu.

Forrige tirsdag våknet vi opp i Loen, bare en liten time unna der vi skulle starte turen. Vi overnattet der fordi vi visste om de gode campingmulighetene der, så det var et naturlig overnattingssted.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

For å komme seg opp på Slogen kan man velge mellom fire hovedveier. Én går fra Urke. Der er det litt flatere stigning og man bruker 2-3 timer, men vi fikk beskjed om at vi måtte gå i mye snø, så det droppet vi. Vi kunne også gå fra Stranda, som vil være mange timer lenger. Det går to veier fra den lille bygda Øye i Ørsta kommune, én som går rett opp til toppen fra 100 meter, og én som går innom Patchell-hytta halvveis opp, og sirkler seg halvveis rundt fjellet. Den siste har langt mindre klatring og er kategorisert som “Krevende”, mens den første er kategorisert som “Ekspert”. Derfor valgte vi den ruta.

Men selv om denne veien hadde mindre klatring enn ekspert-løypa, kom vi ikke helt utenom det heller. De første timene brukte vi nemlig kun på klatring. Vi skulle opp til Patchellhytta på 800moh, fra parkeringsplassen i Øye, som var på 100moh. På kartet gikk høydemeterkurvene bare tettere og tettere og vi slet oss oppover skrensen, helt til vi kom over tregrensa, og stien begynte å flate ut litt mer.

Veien videre mot stedet vi skulle sette opp telt, var nesten bare gjenkjent av markeringene fra Turistforeningen, og noen små spor av en sti her og der. Vi klatret over steiner lenge og følte vi aldri kom fram til den hytta vi hadde sett bilder av. Det var med stoor glede vi endelig fikk øye på den, og den ble vår viktigste markør for å finne den riktige stien på vei opp til Slogen.

Vi fant den perfekte, lille teltplassen et stykke unna Patchell-hytta, slik at vi måtte reise oss opp og gå litt for å få øye på den over åskammen. Det var et perfekt sted med lite stein, et vann ved siden av, ferdige sitteplasser, jevn bakke og veldig fin utsikt, alt man kan drømme om når man skal på telttur.

Vi la fra oss alt som var tungt, og tok bare med litt energimat, drikke, skiftetøy, jakker, kart og kompass opp videre. Vi gikk med godt mot, men oppdaget etterhvert at turen skulle bli vanskeligere enn først antatt.

På nettsiden sto det ganske klart at man skulle holde seg til de merkede stiene. Men det sto også at man ikke burde gå i snø, med mindre man hadde med isøks man var flink til å bruke. Nå var den vanlige stien snødd igjen, noe jeg ikke har lest noe om at den skal være fra tidligere år. Det gjorde hele turen veldig mye mer risikabel. Vi kom likevel ganske langt, vi prøvde å gå der vi så andre hadde gått. Men på et punkt skulle vi krysse det partiet rett under her, og det ble rett og slett litt ekkelt.

Man ser ikke helt hvor skrått det er på bildet, men vi måtte bruke mye krefter på å trampe ned i snøen for å få feste for hvert steg vi tok. Flere ganger gled foten likevel litt. På dette stedet gikk det rett nedover til et vann veldig mye lenger ned, og det var flere små partier med stein vi kunne falle på om vi mistet festet og skled nedover. Og dette var på bare 1000moh, vi hadde fortsatt 500 høydemeter å klatre oppover. Beina begynte å bli slitne etter den lange turen vi allerede hadde bak oss, og tanken på hvordan det kom til å være på vei ned igjen gjorde at vi bestemte oss for å snu.

Det er ingen vits i å ofre helsa for å komme til en topp. Hadde det ikke vært så mye snø hadde det vært en annen sak, men når man har hørt skrekkhistorier om erfarne fjellfolk som har sklidd i døden på akkurat slike steder, da snur man. Det er ingen skam å snu! Og ingen steder leste vi om disse snøpartiene som lå i stien.

Vi var temmelig slitne da vi kom ned, og litt skuffet for at vi ikke hadde vært på toppen. Men sola skinte, det var varmt og vi hadde tatt med en tørrpose med tomatsuppe opp til campen. I tillegg hadde vi en goood dose med ost som smeltet i den varme suppa, så vi koste oss ordentlig resten av dagen. Vi hadde quiz og vi hørte på lydbok, og sovnet rundt ni.

Vi sto opp rundt ni dagen etter, og vi spiste veldig deilige pannekaker til frokost. Vi brukte bare sånn toro-pose, men de ble over all forventning! Jeg trodde ikke det skulle gå så bra å steke pannekaker på stormkjøkken, men med nok smør var det ikke noe problem overhode.

Da det begynte å regne pakket vi sammen teltet i en fei og dro ned til bilen igjen. Det var en ooordentlig tung tur. Jeg trodde aldri vi skulle komme oss ned, for beina kjentes helt ødelagte ut. Det føltes litt som når du er forbi melkesyre-stadiet og musklene bare skjelver og er døde.

Vi kom oss helberget ned til bilen, fikk av oss skoene og kjørte ned til fjorden. Der fikk vi av oss alle de skitne og svette klærne og måtte ta en bad i saltvannet. Det var dritkaldt, men verdt det! Det var skikkelig digg å få på seg rene og komfortable klær.

Jeg legger vanligvis ikke ut bikinibilder her, men jeg syns dette var litt artig:

Alt i alt var hele opplevelsen veldig verdt det. Dagen vi hadde etter turen var ferdig var så utrolig koselig og fin, og jeg sov såå godt! Man får igjen for å bli litt ordentlig sliten innimellom, for belønningen blir alltid veldig mye bedre.

Vi har vært på litt av en rundttur, og kjørt nesten 2000km de siste dagene. Jeg har fått se alt mulig fra barndomshjemmet til farmor til kjente landemerker. Som en slags kjapp oppsummering har jeg prøvd å lage en høydepunktsliste.

Høydepunkter fra vestlandsroadtripen

Steder vi har vært innom

• Skedsmo
• Bergen
• Dale i Sunnfjord
• Astruptunet
• Loen
• Sunnmørsalpene
• Volda
• Ålesund
• Molde
• Atlanterhavsveien
• Kristiansund
• Trondheim
• Lillehammer

Fine utsikter

• Ålesund fra Aksla
• Trondheim fra Kristiansten festning
• Utsikten fra broren min sitt hus på Forberg
• Fra fjellene vi gikk i Sunnmørsalpene
• Kristiansund fra Varden
• Fana i Bergen fra Nubben

Varmeste dag

Vi tilbragte den varmeste dagen på turen i bilen fra Trondheim til Lillehammer. Heldigvis var det fortsatt varmt da vi kom fram, så vi fikk nyte mye av sola likevel!

Lengste natts søvn

Etter en hel dag med klatring og gåing i fjellene var kroppen rimelig utslitt på teltturen vår i Sunnmørsalpene, og på vårt forsøk på å nå toppen av Slogen (mer om det i et senere innlegg). Da vi kom ned til campen lagde vi middag, hadde litt quiz, solte oss i kveldssolen, men søvnen tok oss allerede i åtte/ni-tiden. Det utrolige var at jeg sov nesten sammenhengende fram til rundt ni neste morgen. Jeg kan ikke huske sist jeg sov så godt og så lenge. Det var lite vind, lett sildring av vann fra bekken ved siden av oss, ingen mennesker i nærheten som lagde lyder og temperaturen var perfekt.

Korteste natts søvn

Vi valgte å ha en overnatting på Atlanterhavsveien istedenfor i Molde som originalt var planen. Det er jeg veldig glad for, for det var et nydelig sted å sette fra seg bilen og tilbringe natten. Men å sove i bil var litt trangere og mer ukomfortabelt enn først antatt. Det var bare plass til 1,3 liggeunderlag (ja, ett liggeunderlag og en tredel av et til). Så vi lå trangt og ganske ukomfortabelt. I tillegg er det en veldig trafikkert veg, også på nattestid, så det var mye bråk. Men du, for en vakker plass å våkne opp!

Beste bok

Jeg og Øystein har fått hele roadtripen reddet av quizboka han fikk av Elisabeth og Maren til bursdagen sin. Det er en quizbok fra Outland med temaer man gjerne ikke får på “vanlige” quizer, litt typiske nerdete spørsmål. Vi er så dårlige, haha. Det har vært kategorier der vi ikke har klart et eneste spørsmål, mens noen der vi klarer ganske mange. Men det har ikke vært én kategori der vi har klart alle spørsmålene. Det kommer alltid et spørsmål om navnet på en forfatter eller en karakter fra en anime og ødelegger.

Boka har vært med oss høyt og lavt, og vi drar den fram når vi vil gjøre noe annet enn å prate og høre på musikk. Det er faktisk veldig koselig!

Vakreste skåleplass

I solnedgangen på Atlanterhavsveien. Ja, bilen er parkert for natten altså.

Vakreste soveplass

Like ved Patchellhytta på vei opp til Slogen fra Øye. I Sunnmørsalpene. Sykt tungt å komme seg opp dit, men veldig verdt det!

Beste beslutning

Vi valgte å ikke fullføre toppturen til Slogen, og snudde 400 høydemeter fra toppen. Slogen er toppen som er bak meg på bildet her:

Diggeste måltider

• Pannekaker til frokost på telttur
• Toast til frokost på Atlanterhavsveien
• Sushi på Sabrura i Trondheim
• Meksikansk mat på Taqueros i Trondheim

Mest slitsomme

Vi klatret/gikk 900 høydemeter da vi skulle prøve å komme oss opp på Slogen. Men å gå ned igjen skulle vise seg å være enda tyngre. Beina begynte å skjelve etter ca. 100 høydemeter, og det brant i dem hele veien ned.

Mest eventyrlige

Vi stoppet innom en liten eventyrverden på vei til Loen, som heter Astruptunet. Nikolai Astrup (maleren, ikke politikeren) bygde det selv og bodde der på starten av 1900-tallet. De fleste bildene hans er malt i dette området.

Koseligste sitteplass

Vi har sittet mange koselige steder, men jeg må trekke fram den kvelden vi hadde i Loen, kvelden før vi skulle på topptur. Etter vi hadde satt opp teltet vårt tok vi med oss et par øl og trakk oss vekk fra campingplassen. Vi fant en veldig fin molo, og der ble vi sittende og prate og drikke for oss selv. Det var veldig idyllisk i kveldsmørket.

Største kikkert

Denne super-stalker-kikkerten i Kristiansund. Skulle gjerne hatt en slik hjemme, så jeg kunne fulgt med på alle naboene.

Mest spektakulære bygg

Jeg har hørt mye fint om Nidarosdomen, men aldri i verden om jeg hadde sett for meg at den skulle være så spektakulær. Jeg ble helt målløs av alle detaljene på kirken. Hver eneste lille statue er forskjellig med sine egne særpreg, og det er engler, demoner og mennesker over alt på den. Det var stoort.

Fineste parkeringsplass

Denne lille parkeringsplassen på Atlanterhavsveien.

Vakreste tursti

Igjen på Atlanterhavsveien!

Sommerens adrenalinkick

Vi fikk prøve ATV-en til storebroren min Jonas da vi besøkte han i Gausdal (utenfor Lillehammer). Det kilte godt i magen da den ble dratt opp i fart! Jeg trodde den skulle svinge av og krasje hele tiden, men den var veldig solid.

Beste dessert

Vi fikk hjemmelagde, belgiske vafler da vi besøkte et vennepar i Bergen. De var helt syykt gode! De har faktisk vafler hver eneste søndag. En veldig koselig tradisjon!

Det er såå deilig å være hjemme igjen, og ha noen feriedager til gode her hjemme. Har du fortsatt ferie?