Liker du Jondal er Fjellstøl den perfekte turen å gå. Du får nemlig helt nydelig utsikt over den lille bygda fra toppen. Vi kunne faktisk zoome helt inn i hagen til sommerhuset til Øystein derfra. Veien opp er ganske bratt på mange partier, så jeg ville ikke anbefalt turen til deg med dårlige knær, men ellers kommer man seg opp, så lenge man tar pauser etter eget behov. Selv brukte jeg en time opp, mens lillebroren til Øystein kun brukte 42 minutter. Så som en tur etter jobb eller før du skal dra å bade passer den perfekt.
Utsikten der oppe er upåklagelig, hvertfall med tanke på hvor kort tid man bruker opp. Vi fikk til og med hilse på sauer! Terrenget opp er også variert, så du slipper å kjede deg oppover. Men husk vann, for vi fant bare ett sted det var rennende vann oppover, og det var ikke den største vannstrålen akkurat. Det står også på nett at det kan være vått oppover, så husk uansett vanntette fjellsko.
Turrapport:Fjell: Fjellstøl
Høyde: ca. 600moh (løpeapp sa 587moh)
Lengde til toppen: 1,9km fra parkeringsplass
Tid brukt opp: 63 min
Stigning: 530m
Turkamerater: Øystein med familie
I sekken: Banan, New Energy, 0,5l vann og en energidrikke
Parkering: Sætveit (plass til fem biler)
Vanskelighetsgrad: Krevende
Sjekk ut denne kule rota vi fant. Det var her enkelte av oss tok oss litt ekstra drikke.Håper du nyter turen like mye som meg, for personlig er dette en av mine favoritter!
Til nå har vi rukket å spille frisbeegolf, spille volleyball, bade på stranden, bade i fossen, gå på topptur til Fjellstøl, spise reker, grille, spise lokale vårruller, ha sjakkturnering og faktisk også slappe av i fint vær. Det er utrolig hvor mye man får tid til.
På torsdag dro vi til mamma og pappa for å sette fra oss kattene de skal passe de kommende ukene, og tilbragte natta der. Vi hadde hjemmekontor der på fredag, og dro videre på roadtrip rett etter jobb. Vi ankom Jondal på ellevetiden, så det ble en litt tidlig kveld, men de neste dagene ble tettpakket av mye gøy. Akkurat så mye slitsomt at maten smakte litt ekstra godt når vi kom hjem igjen, men ikke så mye at vi ble lei. En perfekt, aktiv helg!
Den morsomste badeplassen
Denne uka går roadtripen videre til Bergen, men vi er usikre på nøyaktig når. Det er fortsatt en del ting vi vil prøve å få gjort her i Jondal og området rundt først. Først neste mandag begynner vi på den skikkelige roadtripen, der vi reiser til et nytt og spennende sted hver dag.
// De fleste bilder er lånt av turkamerat Silje Furulund
I skogene som omfavner hovedstaden får finner du en perle av en topptur. Den er kort å gå, veldig tilgjengelig fra byen og har en nydelig utsikt. Det er få andre steder i Norge du får se så mye av én by, for Oslo er både stor og flat, så den breier seg utover. På Vettakollen får du både by, fjord og til og med et glimt av Holmenkollen-hoppbakken. På kveldstid lyser millioner av små lys fra byen, og det er en perfekt plass å henge opp hengekøyer for en natt i marka.
Turrapport:Fjell: Vettakollen
Høyde: 378 moh
Lengde til toppen: 1,6 km
Tid brukt opp: ca. 40 minutter
Tid på dagen: 16:00
Stigning: 419moh
Turkamerater: Silje og Christoffer
Mat: Burgere til middag, nudler til kvelds og toast til frokost
Vi kom opp i 4-5-tiden og jeg var veldig overrasket over hvor få folk vi faktisk møtte. Ja, det var som regel noen på toppen, men jeg hadde egentlig regnet med en mye sterkere strøm av folk, i og med at toppen er så tilgjengelig og fin. Men jeg klager definitivt ikke på at vi fikk så mye plass for oss selv. Selv om det som regel var noen som satt på toppen, så plaget det oss ikke, og vi fikk rom til å lage oss deilige burgere, henge opp hengekøyene og nyte en pils til utsikten over holmenkollen.
Til tross for varmt vær sov vi godt i hengekøyene våre, og sto opp til digg toast til frokost lørdag morgen. Vi hadde feilberegnet litt vannmengde, så husk å ta med nok vann! Du får ikke tak i noe på toppen. Vi var kjempetørste da vi omsider kom ned til bilen igjen, men alt i alt var turen 10/10 🙏
Skjærgården i Kragerø er et paradis for kajakkelskere med sine 495 øyer og holmer, som stikker opp som hvalrygger i havgapet. Det er aldri for langt til neste øy og du kan komme deg trygt fra Jomfruland til Kragerø og fra Skåtøy til Portør.
Det anbefales å holde seg langs øyer og land i juli, da det er mye båttrafikk, men innimellom de små holmene er det stille farvann. Begynner du turen i Portør er det en haug av små kanaler du kan padle gjennom der ingen båter kommer seg. Der er du altså midt i padleparadiset. Finn deg en egen lun vik og gå på land på din egen øy. Det er bare på Styrmannsholmen det finnes hus, og resten fri for bebyggelse.
Det er kort vei til det åpne havet og er du heldig kan du se både seler og niser. Kanskje ser du også småbåter som har gått på grunne under deg i mellom skjærene.
Da har jeg kommet hjem fra to uker med lang og deilig ferie, og skal være hjemme til torsdag, før jeg drar ut på ny. Jeg elsker at vi endelig kan bevege oss utenfor kommunen, selv om vi fortsatt må være fornuftige med tanke på koronaregler.
På lørdag for over to uker siden pakket jeg bilen full og dro til Portør for å feriere med familien min. Vi er så heldige at vi får være på hytta til morfar, som var barndomshjemmet til faren hans. Den ligger idyllisk til Portør, en lun havn i Kragerøskjærgården. Da jeg var ung mener jeg bestemt at det aldri var så mange mennesker der, men nå har det blitt et populært reisemål i juli. Kanskje folk bare har fått øynene opp for den fine plassen, eller så husker jeg dårlig. Det er mulig Portør har blitt oppdaget av å være midtpunkt for innspillingen av realityprogrammet Camp Kulinaris. Vi ser stadig biler som stopper utenfor restauranten der, ser på den, snur og kjører tilbake.
Portør er et sted jeg kan feriere i ukesvis uten å bli mettet. Det var vemodig å pakke kofferten og reise derfra, selv etter to uker. Det er alltid noe gøy å finne på, og man føler seg frakoblet fra hverdagstresset. I tillegg er det veldig fint å tilbringe så mye tid med foreldrene og brødrene mine, og også deres kjærester. Vi er konstant en gjeng jeg ikke blir sliten av å være med, og det er alltid noen som blir med på noe gøy.
I år har det vært vanskelig å ha den aktive ferien jeg planla, for vi har vært heldigere med været enn vi noen gang har vært. Det har vært så varmt hver dag at det ikke har vært mulig å gjøre annet enn å sole seg, bade, reise ut på skjæret og kjøre båt. Alt som har involvert fysisk aktivitet eller å i det hele tatt måtte ta på seg mer enn en bikinitopp har nærmest vært utelukket.
Likevel fikk jeg heldigvis tid til mye annet kos på kveldene, som sene rødvinskvelder med familien, catche opp med gode venner i området, fisking, kajakkpadling, spise middag på det lokale pensjonatet, lete etter skatter på havbunnen og en og annen bytur til Kragerø.
Trenger du en oppsummering? Sjekk videoen jeg lagde i Reels på instagram:
Nå har jeg bare én liten arbeidsdag igjen før jeg skal ha to uker med sårt etterlengtet ferie! Denne uka har vært en av de tyngste på jobb på laang tid. Ikke fordi noen har vært kjipe eller ting har vært vanskelig, men rett og slett fordi jeg har vært ordentlig klar for ferie. Hele kroppen og hodet og alt bare higer etter fri akkurat nå. Så da er det bare å overleve én liten fredag, så er jeg FRI! For to uker. Deretter skal jeg jobbe én liten uke før jeg har fri to uker til! Når jeg sper ut ferien på den måten oppleves den mye lenger.
Jeg føler allerede at sommeren har vart lenge, fordi jeg opplevde så mye fint i juni. Men jeg har fortsatt mye gøy å se frem til, så her kommer planene for sommeren 2021.
Portør
Første reise går til Portør i Kragerø. Noen kjenner det kanskje igjen fra Camp Kulinaris, en noe irriterende assosiasjon som har kommet de siste årene. Det var min tippoldefar som bygde hytta vi har der ute nå, så vi har feriert der hver eneste sommer så lenge jeg kan huske.
I Portør er planen å bade, dykke, kjøre båt, padle kajakk, treffe lokale venner, overnatte i hengekøye på en holme og tilbringe maaasse tid med familien min. Så jeg er veldig klar for nye eventyr på verdens mest avslappende plass, og jeg reiser allerede på lørdag.
Viken
Etter nesten to uker i Portør drar jeg direkte til Lillestrøm, der jeg skal treffe Silje og Christoffer for å prøve brudekjoler! Det blir andre gang jeg prøver, og jeg begynner å få litt dårlig tid. På grunn av korona har det ikke vært så lett å få prøvetimer, og hvertfall ikke sammen med forloveren min Silje, som bor i Bodø.
Når kjoleprøvingen er ferdig drar vi til skogs for å sove i hengekøye et sted med fin utsikt. Vi vet ikke hvor enda, så vi tar det på sparket. Dagen etter bærer det av sted til Nes, der vi har leid en utrolig fin hytte med strandlinje og boblebad. Det blir sykt digg!
Vestlandsroadtrip
Når jeg kommer hjem fra Viken kommer jeg til å jobbe én uke før jeg skal ut igjen. Allerede på torsdagen etter drar jeg og Øystein til mine foreldre på Skedsmo og har vår siste arbeidsdag der, før vi setter igjen kattene og drar på Vestlandsroadtrip. Først skal vi være en del med familien hans i Jondal og besøke vennene hans i Bergen, men så er det tid for en skikkelig langtur. Vi skal utforske mer av Vestlandet, steder vi ikke har vært, men også steder vi har vært innom, men ikke fått besøkt sånn ordentlig. Hele denne ferien kommer til å ta opp de to siste ferieukene mine for sommeren, og jeg er glad jeg skal utnytte maks av de. Vi har tross alt vært nok hjemme det siste året.
Noen ganger vil du bare på en kjapp liten spasertur eller kanskje en kort joggetur i fint landskap. Da er elvestien i Jondal å anbefale! Jondal ligger perfekt tilrettelagt mellom fjord, fjell og fonn, og elvestien går langs elva som renner ned fra Folgefonna. Jondal er også tettstedet du tar ferge fra når du skal til Bergen via Haukelifjell, slik som vi som bor i Skien må. Da har du kanskje litt tid til overs til å ta deg en spasertur og strekke på beina mens du venter på neste ferge.
I hovedsak kan du starte turen ved turistinformasjonen i Jondal, men vi velger som regel å starte den rett ved kirka, siden det er der Øysteins hytte ligger. Så møter vi stien etter vi har tatt av fra Folgefonnvegen. Løypa er 2km lang, og det er tilrettelagt for både rullestol og barnevogn. Det er en del benker langs ruta, så den passer også dersom du er dårligere til bens og trenger en pause her og der. Turen er merket, men når du er ute på hovedveien kan det være lurt å være litt ekstra oppmerksom på hvor du skal gå.
Her er et kart hentet fra FjordNorway.no sine nettsider:
Nøkkelinfo:
Lengde: 2km Vanskelighetsgrad: Veldig lett Gangtid: 20-30min Parkering: Gratis i Jondal sentrum Total stigning: 15m
Stien er kort og fin, og passer perfekt en dag du egentlig føler for å ha pausedag, men bare vil bevege litt på kroppen. Det er gratis parkering i sentrum dersom du kommer langveisfra. Kanskje rekker du også å gå turen om du akkurat misser ferga over til Nordheimsund.
I Kvinnherad kommune langs Hardangerfjorden finner man det lille tettstedet Bondhus. Det ligger vakkert til midt mellom fonn og fjord. På 1800-tallet var det et populært sted å reise for adelsfolk og kongelige fra hele verden, og dampskip gikk ukentlig fra England og til den lille bygda.
Stien inn til Bondhusvatnet ble laget i 1863 for å frakte is fra breen som skulle sendes til andre land. Derfor ble den kalt “Isvegen”.
Bondhusvatnet har altså vært et populært turistmål i over 150 år, og det er ikke så rart. Det er en veldig vakker plass som er ekstremt lett tilgjengelig. Du kan til og med komme deg dit med rullestol. Veien inn er relativt slak og bred, og passer perfekt for en rolig søndagstur eller en joggetur.
Jeg og Øystein valgte å parkere bilen nede ved Olaløo, mest fordi vi misforsto hvor parkeringsplassen var. Vi var visst de eneste som parkerte der vi parkerte 🙂 Men vi betalte avgift likevel, så håper det gikk greit at vi trengte oss på. Vi dro innom den fine kafeen for å kjøpe “dagens bakverk”, som var kanelsnurrer. Det kunne faktisk ikke blitt bedre. Jeg hadde gått hele dagen og mast om kanelsnurrer til Øystein og sagt at vi MÅTTE ta med oss kanelsnurrer til Bondhus. Og det var i tillegg noen av de beste kanelsnurrene jeg har smakt.
På bildet nedenfor ser man starten av stien fra den egentlige parkeringsplassen.
Rapport:
Tur: Bondhusvatnet Lengde inn til vannet: 2,5km Tid brukt til vannet: 45 min (beregnet tid: 60min) Tid brukt til enden av vannet: 35 min Tid på dagen: 13:30 Vannmende: ca. 1 liter Bagasje: Kanelboller, mobil, goprokamera, Olympus-kamera, lefser Turpartnere: Øystein Vanskelighetsgrad: Lett
Den fine stien inn til vannet er en opplevelse i seg selv, der den snor seg opp langs elva og har et hav av fine bildeplasser. Elva har et konstant turkist skjær, på grunn av brevannet, og noen plasser der himmelen ikke får speilet seg, er vannet nesten helt knallgrønt.
Jeg beklager litt rare farger på enkelte av bildene. De som er tatt med gopro har en tendens til å få litt ekstreme farger på for eksempel himmel. Men vi var dødsheldige med været, så det var for det meste knallblå himmel.
Vel framme ved vannet måtte vi stå i kø for å ta bilder. Hvis du besøker dette stedet; plis prøv å være litt effektiv! Det er veldig provoserende å måtte vente en evighet fordi enkeltpersoner drar ut tiden på å krangle med familiemedlemmer, vente på venner eller ta 1000 bilder, se på dem og så ta 1000 til. Jeg og Øystein endte opp med å ta bilder to ganger, nettopp fordi vi prøvde å bruke så lite tid som mulig. Da vi skulle hjem igjen var køen kortere, så da tok vi en liten ekstra session. Men selv da tok vi bare én runde med selvutløser og så et par ekstra detaljbilder.
Vi bestemte oss for å gå hele veien til den andre siden av vannet, og det er faktisk overraskende langt. Det ser så kort ut når du står på et sted, men den kritthvite sandstranden kommer liksom aldri nærmere. Det viste seg etterpå at vi bare hadde brukt 35 min med effektiv gange, da. Så SÅ langt er det ikke.
På veien fant vi en fin spot der vi satt oss ned for så spise de deilige kanelbollene. MmMmmMmMMMmm. Nedenfor ser du spoten vår.
Tilbake tror jeg vi bare brukte litt over en time? Hele veien fra sandstranda. Jeg var sterkt motivert til å komme raskt tilbake fordi jeg tenkte på den deilige hardanger-cideren som Olaløo hadde fristet med.
Noe av det koseligste med hjemturen var at vi oppdaget at rett fremfor oss lå de små husene som Øysteins slekt faktisk er fra, laaangt tilbake. Du ser dem helt i enden av fjorden på bildene nedenfor:
Kjappe tips til deg som skal gå bondhusvatnet:
1. Stikk innom Olaløo på vei til vannet
2. Stikk innom Olaløo etter turen og
3. Ikke bruk for lang tid på å ta bilder
4. Turen til enden av vannet er verdt å gå, det er langt færre folk som velger å gå der
Langfoss i Åkrafjorden er faktisk det femte høyeste fossefallet i Norge, og jeg måtte via en amerikansk youtubekanal for å gå greie på den. Den er kåret til en av verdens 10 vakreste fossefall av CNN.
Veldig mange velger å stoppe bilen for å ta bilder av fossen nede ved fjorden, og gjerne stikke innom kiosken der og WC. Men relativt få valgte å ta turen sammen med oss opp ved siden av fossen. Det er i hvert fall ikke en av de største turistfellene.
Likevel byr turen på helt nydelig utsikt, og det med bare et par timer strev opp langs fossen.
Rapport:
Tur: Langfossen Høyde: 640 moh Tid brukt opp: 1 time og 40 min (det er beregnet at man skal bruke 2t) Tid på dagen: 13:00 Vannmende: ca. 1 liter Bagasje: Powerade, mobil, goprokamera, banan, lefse og bixit Turpartnere: Øystein m/familie + Jørgen Turens lengde: 4km tur/retur Høydemeter gått: 625m Vanskelighetsgrad: Merket som krevende
Man ser bare fossen helt up close én gang i løpet av turen, og det er når man tar en liten avstikker fra stien og bort til et platå rett ved siden av fossen. Da får du et ordentlig skue av langfoss, men pass på å gjemme vekk kameraer som ikke tåler vann. Det er nemlig ganske vått! Dette er ca. halvveis opp til toppen.
Hele veien blir man informert om hvor mange høydemeter man er over havet, slik at man alltid har en ish oversikt over hvor langt det er igjen til toppen. I tillegg er er mange fine pauseplasser hele veien opp der man kan stoppe for å drikke vann og spise litt energigivende snacks.
Mobilbilder sendt via messenger (ikke en god idé, siden det ikke er en tjeneste for å sende høyoppløsningsbilder. Da hadde ingen av oss kunnet chatte vanlig)
Kan det kalles en ferie når lengden bare tilsvarer en helg? Det føles i hvert fall slik! Vi dro til Jondal på torsdag etter arbeidstid og dro hjem igjen etter jobb i går. Selv om vi jobbet på hyttekontor både fredag og mandag føles det som vi har vært på ferie hele tiden. Været var upåklagelig og dagene fullstappet med opplevelser.
Rett etter PCen ble lukket på fredag dro jeg og Øystein en tur langs elvestien i bygda. Det er en kort, men fin, natursti. Etterpå kjøpte vi og hele familien til Øystein vårruller fra en foodtruck i sentrum, og dro for å bade, spise og drikke pils på stranda.
Vi sto opp lørdag morgen, klar for en skikkelig tur. Jeg har gjort en del research på forhånd, og jeg så en amerikansk youtube-video om de viktigste stedene man burde besøke i Norge. Der var “Langfoss” et av punktene. Ved siden av fossen går det en tursti opp til en topp, der du har utsikt ned til parkeringsplassen, fjorden og fossen. Det overrasket meg litt, for jeg har aldri hørt noe om den, og ut i fra bildene så den ganske magisk ut. Turen tar bare et par timer, og selv om du går litt over 600 høydemeter opp, så går du under 2km. Den er merket som krevende, men hvis du bare legger inn nok pauser for ditt behov, så vil jeg ikke si den er så veldig vanskelig. Men helst ha litt gode knær og la barn under 6 år være hjemme.
Vi måtte Jørgen, en kompis fra Skien, ved foten av fossen, og han ble med oss tilbake til hytta etter toppturen. Det var litt surrealistisk å blande en venn fra Skien med svigerfamilien, men heldigvis gikk alle godt sammen. Vi var rimelig utslitte da vi kom hjem, så det ble ikke noe mer aktivitet denne dagen, annet enn litt lufting av kattene i hagen. De har virkelig kost seg med stor hage, og Venus har fått masse utetrening, både med og uten sele.
På søndagen sa vi farvel til Jørgen etter frokosten og sendte han på den lange turen hjem igjen, før jeg og Øystein pakket sekken for å finne en litt mindre skjult perle; Bondhusvatnet. Det føles så klisjé å dra dit, når “alle” skal dit for tiden, men når det bare ligger en liten halvtime unna hytta til Øystein, så må vi jo se. Dessuten var det en perfekt tur å gå “dagen derpå”, altså dagen etter vi hadde slitt oss opp Langfoss. Leggene var fortsatt støle, men veien inn til Bondhusvatnet er både slak og relativt kort. Det gjør jo igjen at det er stinn av folk der, da. Men fra den ytterste delen av vannet går det en sti rundt halve vannet, og den var faktisk ikke like populær. Der fikk vi gå litt mer i fred, selv om det fortsatt er en del som velger å gå hele veien til enden.
Vi avsluttet med Hardangercider og alkoholfritt øl på en kafé der vi parkerte, og det smakte såå himmelsk. Av en eller annen grunn var det nesten ingen andre turgåere der, de kjørte bare rett forbi. Så om du skal ta turen selv, sørg for å stikke innom Olaløo og kjøp dagens bakverk og en lokal cider.
Det ble ikke flere turer, men du for en innholdsrik helg det ble likevel. Og det beste er at det bare er en måned til vi skal tilbake til Jondal og utforske enda mer av det vakre Vestlandet! Dette var en perfekt slutt på juni. Nå skal jeg få pakket ut siste rest av turen vår, slik at det blir litt ryddig i leiligheten igjen.
