To uker i skjærgården

Da har jeg kommet hjem fra to uker med lang og deilig ferie, og skal være hjemme til torsdag, før jeg drar ut på ny. Jeg elsker at vi endelig kan bevege oss utenfor kommunen, selv om vi fortsatt må være fornuftige med tanke på koronaregler.

På lørdag for over to uker siden pakket jeg bilen full og dro til Portør for å feriere med familien min. Vi er så heldige at vi får være på hytta til morfar, som var barndomshjemmet til faren hans. Den ligger idyllisk til Portør, en lun havn i Kragerøskjærgården. Da jeg var ung mener jeg bestemt at det aldri var så mange mennesker der, men nå har det blitt et populært reisemål i juli. Kanskje folk bare har fått øynene opp for den fine plassen, eller så husker jeg dårlig. Det er mulig Portør har blitt oppdaget av å være midtpunkt for innspillingen av realityprogrammet Camp Kulinaris. Vi ser stadig biler som stopper utenfor restauranten der, ser på den, snur og kjører tilbake.

Portør er et sted jeg kan feriere i ukesvis uten å bli mettet. Det var vemodig å pakke kofferten og reise derfra, selv etter to uker. Det er alltid noe gøy å finne på, og man føler seg frakoblet fra hverdagstresset. I tillegg er det veldig fint å tilbringe så mye tid med foreldrene og brødrene mine, og også deres kjærester. Vi er konstant en gjeng jeg ikke blir sliten av å være med, og det er alltid noen som blir med på noe gøy.

I år har det vært vanskelig å ha den aktive ferien jeg planla, for vi har vært heldigere med været enn vi noen gang har vært. Det har vært så varmt hver dag at det ikke har vært mulig å gjøre annet enn å sole seg, bade, reise ut på skjæret og kjøre båt. Alt som har involvert fysisk aktivitet eller å i det hele tatt måtte ta på seg mer enn en bikinitopp har nærmest vært utelukket.

Likevel fikk jeg heldigvis tid til mye annet kos på kveldene, som sene rødvinskvelder med familien, catche opp med gode venner i området, fisking, kajakkpadling, spise middag på det lokale pensjonatet, lete etter skatter på havbunnen og en og annen bytur til Kragerø.