Adventure Time: Bondhusvatnet

Bondhusvatnet

I Kvinnherad kommune langs Hardangerfjorden finner man det lille tettstedet Bondhus. Det ligger vakkert til midt mellom fonn og fjord. På 1800-tallet var det et populært sted å reise for adelsfolk og kongelige fra hele verden, og dampskip gikk ukentlig fra England og til den lille bygda.

Stien inn til Bondhusvatnet ble laget i 1863 for å frakte is fra breen som skulle sendes til andre land. Derfor ble den kalt “Isvegen”.

Bondhusvatnet har altså vært et populært turistmål i over 150 år, og det er ikke så rart. Det er en veldig vakker plass som er ekstremt lett tilgjengelig. Du kan til og med komme deg dit med rullestol. Veien inn er relativt slak og bred, og passer perfekt for en rolig søndagstur eller en joggetur.

Jeg og Øystein valgte å parkere bilen nede ved Olaløo, mest fordi vi misforsto hvor parkeringsplassen var. Vi var visst de eneste som parkerte der vi parkerte 🙂 Men vi betalte avgift likevel, så håper det gikk greit at vi trengte oss på. Vi dro innom den fine kafeen for å kjøpe “dagens bakverk”, som var kanelsnurrer. Det kunne faktisk ikke blitt bedre. Jeg hadde gått hele dagen og mast om kanelsnurrer til Øystein og sagt at vi MÅTTE ta med oss kanelsnurrer til Bondhus. Og det var i tillegg noen av de beste kanelsnurrene jeg har smakt.

På bildet nedenfor ser man starten av stien fra den egentlige parkeringsplassen.

Bondhusvatnet

Rapport: 

Tur: Bondhusvatnet
Lengde inn til vannet: 2,5km
Tid brukt til vannet: 45 min (beregnet tid: 60min)
Tid brukt til enden av vannet: 35 min
Tid på dagen: 13:30
Vannmende: ca. 1 liter
Bagasje: Kanelboller, mobil, goprokamera, Olympus-kamera, lefser
Turpartnere: Øystein
Vanskelighetsgrad: Lett

BondhusvatnetBondhusvatnet

Bondhusvatnet

Den fine stien inn til vannet er en opplevelse i seg selv, der den snor seg opp langs elva og har et hav av fine bildeplasser. Elva har et konstant turkist skjær, på grunn av brevannet, og noen plasser der himmelen ikke får speilet seg, er vannet nesten helt knallgrønt.

Jeg beklager litt rare farger på enkelte av bildene. De som er tatt med gopro har en tendens til å få litt ekstreme farger på for eksempel himmel. Men vi var dødsheldige med været, så det var for det meste knallblå himmel.

BondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnet

Vel framme ved vannet måtte vi stå i kø for å ta bilder. Hvis du besøker dette stedet; plis prøv å være litt effektiv! Det er veldig provoserende å måtte vente en evighet fordi enkeltpersoner drar ut tiden på å krangle med familiemedlemmer, vente på venner eller ta 1000 bilder, se på dem og så ta 1000 til. Jeg og Øystein endte opp med å ta bilder to ganger, nettopp fordi vi prøvde å bruke så lite tid som mulig. Da vi skulle hjem igjen var køen kortere, så da tok vi en liten ekstra session. Men selv da tok vi bare én runde med selvutløser og så et par ekstra detaljbilder.

BondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnet

Bondhusvatnet

Bondhusvatnet

BondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnet

BondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnet

Vi bestemte oss for å gå hele veien til den andre siden av vannet, og det er faktisk overraskende langt. Det ser så kort ut når du står på et sted, men den kritthvite sandstranden kommer liksom aldri nærmere. Det viste seg etterpå at vi bare hadde brukt 35 min med effektiv gange, da. Så SÅ langt er det ikke.

På veien fant vi en fin spot der vi satt oss ned for så spise de deilige kanelbollene. MmMmmMmMMMmm. Nedenfor ser du spoten vår.

BondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnet

Tilbake tror jeg vi bare brukte litt over en time? Hele veien fra sandstranda. Jeg var sterkt motivert til å komme raskt tilbake fordi jeg tenkte på den deilige hardanger-cideren som Olaløo hadde fristet med.

Noe av det koseligste med hjemturen var at vi oppdaget at rett fremfor oss lå de små husene som Øysteins slekt faktisk er fra, laaangt tilbake. Du ser dem helt i enden av fjorden på bildene nedenfor:

BondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnetBondhusvatnet

Kjappe tips til deg som skal gå bondhusvatnet:

1. Stikk innom Olaløo på vei til vannet
2. Stikk innom Olaløo etter turen og
3. Ikke bruk for lang tid på å ta bilder
4. Turen til enden av vannet er verdt å gå, det er langt færre folk som velger å gå der

Håper rapporten var til nytte og inspirasjon!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top