I går gjorde jeg noe som virkelig tok meg langt ut av komfortsonen. Jeg hadde foredrag og workshop for en kjempefin gjeng med kommunikasjonsstudenter på Universitetet i Agder. Jeg ble spurt for lenge siden om jeg kunne komme en tur til Kristiansand for å snakke om webutvikling, og svarte “ja” med visshet om at det kom til å bli skummelt.
Det er rart hvor fort man blir avvent med å prate foran forsamlinger. Vi gjorde det konstant på ungdomsskolen og også mye på videregående, men i løpet av studietiden og mens jeg har vært i jobb har det vært veldig lite av det. Og i hvertfall i en slik setting som dette. Men det er kun ved å pushe seg selv man oppnår en følelse av å lykkes med ting. Hvis man alltid sitter og ruger i komfortsonen skjer det jo aldri noe.
Og det gikk såå bra! Jeg ble møtt av verdens koseligste gjeng som tok meg godt imot, stilte gode spørsmål underveis, var interessert og fikk hele presentasjonen til å bli en lek. Jeg fikk prate om temaer jeg var trygg på og den praktiske delen var kjempemorsom. Det virket som om alle fikk noe ut av det og fikk et inntrykk av hva webutvikling og koding er for noe. Håper jeg kan gjøre noe lignende en annen gang, for det var definitivt veldig gøy!
Tusen takk Rhetorica linjeforening for muligheten til å komme til dere og fortelle om websider. Det var alle tiders!
Kjempebra 😊
<3
Du er så flink, Elise! 😍
Tusen takk ♥️