Dag to med pizzabaker-middag er over, og det merkes på kroppen at den har båret stein og plank i timesvis. Vi bygger nemlig platting i hagen! Vi har snakket med naboene som bor under oss om å gjøre det siden vi flyttet i samme hus for snart to år siden, og endelig blir det faktisk noe ut av praten. All ære til Martin som har pushet på, funnet materialer, forhørt seg om byggeprosess og dratt oss opp av sofaen og ut av huset.
Vi startet med å grave vekk noen forferdelige blomster som hadde grodd seg vill på lørdag. Blomstene jeg brukte flere timer på å bare fjerne visne blader fra i fjor, brukte nå Øystein og Martin noen timer på å få fjernet helt. De måtte graves opp med spader, for røttene var så tykke og harde at det var umulig uten ordentlig muskelkraft. Jeg og Rikke gikk rundt og tettet hull i gresset, ryddet vekk gresstuster og luket i blomsterbedet.
Forferdelig blomst før:
Hagen nå:
Les forresten også om hvordan vi fjernet monsterbuskene du kan se i bakgrunnen på før-bildet over her i dette innlegget. Bildene er fra i fjor, men blomsten var like ille i år som i fjor, med harde, spisse stilker og en meter langt gress. Og jaa, det er en annen måned, men se så åpent og fint det er nå uten de altfor store buskene og plantene!
Sånn her ville de sett ut i juni, men i løpet av juli og august ville de bare lagt seg ned for å dø altfor tidlig, lenge før vi har sluttet å bruke hagen, og de etterlater seg aaaaltfor mye jobb til neste år:
Planen er å plante massevis av pene, små planter som det er liiitt mindre jobb med!
Men tilbake til plattingen.
I går var Øystein og Martin på Montér for å kjøpe materialer, og der ble de til kvelden på grunn av mye ventetid. Derfor bidro jeg bare med å være bærehjelp når plankene først ankom, og bare den lille jobben kjentes i sludre og armer i dag. Martin satte i gang med å vatre opp en ramme som vi kunne begynne å jobbe inni i dag, mens jeg og Øystein trakk inn i leiligheten vår for å spise pizza.
Progresjon dag 1:
I dag har jeg derimot fått bidrat enda mer! Jeg har vært en mester-sager og -driller, og har båret så sykt mange stein. Det gjør vondt i fingre, hender, skuldre, rygg og føtter, men det er en sånn deilig vondhetsfølelse. Mange kjenner kanskje den følelsen når man er sånn litt støl etter en treningsøkt? Dette er enda bedre. Det sier kanskje aller mest om meg og hvor lite jeg bruker kroppen til nyttige ting vanligvis, haha. Men jeg sier det likevel: Det er godt å kjenne man har brukt kroppen litt. Unnskyld.
Nå har vi fått på plass alle bein og innmaten i rammen. Jeg vet ikke ordene som skal brukes her, så rett gjerne på meg. Jeg kan ikke love at jeg redigerer innlegget eller kommer til å huske det, men det får så være.
Progresjon dag 2:
I morgen begynner den morsomme delen: å skru på plass alle plankene som skal ligge oppå. Jeg tror i hvert fall at det er den morsomme delen, det har jeg hørt. Det blir bra!
Spennende! Blir gøy å se ferdig resultat!