TENK at det basically har vært hjemmekontor et helt år, foruten et par sommermåneder hvor det naturlig var både ferier og en del hjemmekontor på grunn av liten aktivitet. Jeg føler litt at jeg har grodd fast her. Det går på en måte litt for bra nå. Plutselig er det ork å gå ned til sentrum en tur. Det er sykt digg å stå opp og bare åpne PCen klokka åtte, fiks og klar for jobben. Ta lunsj når det passer seg, kort avstand til snacksen, digg lunsj hver dag.. Ja, jeg setter stor pris på mat. Det er deilig at man ikke trenger å vaske håret like ofte, at man kan sitte i kosebukse, at du kan få unnagjort husarbeid mellom slagene og at jeg og Øystein får tilbragt så mye tid sammen.
Men savnet etter kollegagjengen er stor. Det er ikke det samme med webmøter, det blir aldri den samme dynamikken med småprating, varme reaksjoner og intern humor, når vi alle sitter hjemme i hver vår stue med et kamera i ansiktet. Det skal bli SÅ godt å være oftere på kontoret!
Tenk så få mennesker vi har klemt i løpet av et helt år. De kan vi ikke telle på mange hender, i hvertfall ikke jeg. Så få sammenkomster, fester, reiser, men likevel et så minneverdig år. Det har gått sykt fort, og det har vært spennende og rart. Forhåpentligvis et år vi aldri skal oppleve igjen!
