Så gammel jeg plutselig følte meg med den overskriften. “Klubbmøtet” på torsdag sto helt til forventningene, og vi pratet og lo hele kvelden, mens vi spiste deilige bruchettas Elisabeth hadde laget og drakk god vin. Jeg var hjemme i ellevetiden, det er faktisk ganske sent for oss som står opp klokka seks hver dag, haha.
Jeg lærte meg å legge masker, sånne man starter med når man skal strikke. Jeg har aldri fått det til før, og har alltid bare fått mamma eller noen andre til å legge de for meg. Til min overraskelse klarte jeg fortsatt å strikke. Det satt i fingrene, selv om jeg ikke har strikket på veldig mange år. Jeg har faktisk aldri strikket ferdig noe i hele mitt liv, så nå er jeg fast bestemt på å bli ferdig med den svarte kjøkkenkluten jeg har begynt på.
Jeg var såå stolt av meg selv da jeg hadde strikket noen remser og viste resultatet stolt frem til mine venninner. De jattet høflig med, selv om kluten min var full av hull og alt var slapt. Til slutt sa en heldigvis at “Du er veldig flink til noen ting, Elise. Man kan ikke være god i alt”. Det er jeg enig i, og er uansett svært stolt av mitt eget mesterverk!
I kveld skal vi på konsert med bandet til Markus, kjæresten til Elisabeth. Det er bare venner av bandet som er invitert og vi får servert mat. Jeg gleder meg veldig! Vi satser på at det blir en fin kveld med gode venner.
Ha en veldig god lørdag, og husk at det er morsdag i morgen!
