Hjemme fra et nordnorskt paradis

Lofoten fra Reinebringen

Kanskje mange trodde jeg og Øystein var ferdig med reising i år? Den gang ei! I helga hadde vi oss nemlig en nydelig tur til vakre Lofoten, for første gang i livet mitt. På torsdag reiste vi med fly til Bodø, der min barndomsvenninne Silje bor med kjæresten sin midt i sentrum. Jeg rakk å gi henne en flåsete (og litt fin da) “Maid of honor”-gave før vi alle fire tok fergen fra Bodø til Moskenes klokken ett om natta, slik at vi ikke skulle komme for sent fram til Lofoten.

Ansiktsmaske på flyplass

Problemet når vi ankom klokka 04:00 var at vi ikke hadde noe sted å være, så vi kjørte av gårde til vi fant en bensinstasjon som åpnet klokka seks, og som serverte mat. Det var gøy å oppleve soloppgangen i Lofoten, for da vi kom var fjellene svarte, men på veldig kort tid kom fler detaljer frem og fargene i omgivelsene ble klarere. Vi ventet på at resepsjonen til rorbua vi hadde leid skulle åpne, og i mellomtiden fikk vi besøkt vakre, hvite strender, skulpturlandskap og et krigsminnemerke.

I løpet av helga har vi fisket masse, vært på topptur på Reinebringen, spilt spill, spist lokal sjømat, vært på roadtrip gjennom Lofoten og Vesterrålen, fått nyte god mat og virkelig kost oss i hverandres selskap.

Jeg og Øystein var ikke hjemme før ett i natt og sovnet som noen steiner med det samme vi la oss, for helga gikk definitivt radig for seg. Jeg er så glad vi fikk gjort mye i løpet av den altfor korte tiden vi hadde der, og satser på at det ikke er for lenge til vi kan dra dit igjen!

Her er noen bilder, mer kommer senere:

Reine RorbuLofoten soloppgangFlakstadstrandFlakstadstrandReine RorbuLofoten fra ReinebringenLofoten fra ReinebringenReinebringenLofoten soloppgang

Krigsminnemerke i LofotenBilde fra fergeturenBilde fra fergeturen

Og med disse vellykkede fergebildene sier jeg god kveld!

Mål og planer i september

Interiør

Og så var vi plutselig ferdig med sommeren og klar for en ny høst. Jeg er nok ikke alene om å synes den har gått veldig fort, men når jeg ser på alt jeg faktisk har fått gjort har det nok vært en ganske aktiv sommer likevel.

I september skal jeg begynne med målsetting igjen. August ble brukt på å komme i gang med rutiner og komme i gang med effektiv jobb. Nå er jeg klar for å børste støv av målboka, slik at jeg dedikert kan jobbe for å nå nyttårsforsetter og oppnå noe hver måned.

Interiør

 

Mål for september

Helse

✓ Aktivisere meg minst to dager i uka, enten med trening eller jogging.

✓ Teste ut et ny treningsform

✓ Begynne med daglige pushups igjen

Kjærlighet

✓ Ha fler romantiske middager

✓ Fortsette med de små tingene som gir mye glede

Karriere

✓ Finne inspirasjon til å jobbe godt i løpet av arbeidsdagen

✓ Delta på webinar

Annet diverse

✓ Rydde opp i eposten. Melde meg av nyhetsbrev, blokkere spam osv.

✓ Lage en ny spilleliste

✓ Lese ut en bok

✓ Gi kjøkkenet en detox

 

Interiør

13 erfaringer jeg ikke ville vært foruten

Selfie

I år fylte jeg 25 år, og jeg må innrømme at det er en deilig alder. Jeg har kommet til et sted i livet der hodet er på plass. Jeg er ferdig med den evige sammenligningen med andres liv, utseende og kropp, som virkelig ikke fører med seg noe bra. Jeg gidder rett og slett ikke det mer, og det føles så deilig. Jeg er fullt klar over at jeg har mange år igjen der jeg skal gjøre meg nye erfaringer. Jeg skal fortsatt feile, for resten av livet, for det er det vi mennesker gjør. Men for hver ting du innser at du har gjort galt, så sitter du igjen med én erfaring mer.

Jeg er fortsatt uerfaren på livet, men jeg kan likevel dele noen av de erfaringene jeg har gjort meg, som jeg er glad jeg ikke er foruten. Kanskje det kan hjelpe noen andre.

Bullet journal

  1. Å fokusere mindre på seg selv er deilig for hodet.
  2. Man kommer ingen vei med dårlig samvittighet. Har du bedt om tilgivelse er det ikke mer du kan gjøre. Let it go.
  3. Når det er sagt kommer man veldig lagt med et “unnskyld”.
  4. Det er bedre å hjelpe verden litt enn ingen ting.
  5. Vi har alle vår måte å bidra på, ikke belær andre for at de ikke gjør det på samme måte som deg selv.
  6. Å si “ja” gir mange gode opplevelser.
  7. Det er også lov å si “nei”.
  8. Det er ingen andre som bryr seg om hvordan du ser ut, sånn egentlig. Og hvis de gjør det trenger du dem ikke i livet ditt.
  9. Du kommer langt ved å bare være åpen og hyggelig mot folk.
  10. Når du dør kommer du til å bli husket for hvordan du var mot andre, ikke for det ytre.
  11. Unn andre lykke, suksess, erfaringer, rikdom og utseende. Det sier ingen ting om en selv at andre gjør det bra.
  12. Du vet aldri hvordan andre har det og hva de går gjennom.
  13. Med mindre det påvirker deg negativt fysisk er det ingen ting du trenger å forandre på.

Selfie

Og bare så det er sagt; jeg kommer nok til å feile igjen og igjen på punktene over, for sånn er det. Jeg glemmer lett, og på en dårlig dag er det fort å gå tilbake i gamle spor. Men la oss alle påminne oss selv om de erfaringene vi har gjort og hva vi har lært av dem. Så lærer vi mer etterhvert!

8 Fordeler med hjemmekontor

Webinar

Jeg hadde en aldri så liten rant for et par uker siden, da jeg kom tilbake fra ferie og måtte rett på hjemmekontor igjen. Jeg tror mange begynner å bli smålig lei av 100% hjemmekontor, men når man tenker over det så har det faktisk mange gode sider og. Hvis man fokuserer på disse positive sidene blir det fort mye enklere å bli glad i jobbsituasjonen.

Dressoutfit

Positive sider med hjemmekontor

  1. Mer søvn. Når man er på hjemmekontor kan man stå opp fem minutter før arbeidstid, kaste litt vann i ansiktet, sette på kaffetrakteren og begynne å jobbe. Før var jeg veldig morgenmenneske og ville helst stå opp veeldig tidlig for å spise en stor frokost til en serie før jeg dro på jobb. Nå kan jeg jo bare spise frokosten mens jeg jobber!
  2. Effektivitet. Veldig mange jobber faktisk mer effektivt på hjemmekontor enn på jobben. Mange har kanskje åpent landskap og blir mye avbrutt i arbeidet. På hjemmekontor får man sitte i fred hele dagen og få unna alt som skal gjøres.
  3. Behagelig kleskode. En løs blazer er alt som skal til for å gi alle andre på webkameraene et inntrykk av at du er profesjonelt kledd. På underkroppen kan du bare gå rundt i joggebukse. Jeg har et par “dressbukser” som føles ut som joggebukser, det hjelper litt for å føle seg litt mer jobbklar.
  4. Bra for huden. Dette er kanskje et flåsete punkt, men når du ikke skal ut døra trenger du heller ikke sminke deg for å være presentabel på jobb. Det er godt for hud og vipper.
  5. Fleksibel jobbhverdag. Når du er hjemme trenger du ikke ta hensyn til kollegers kalender. Du kan spise lunsjen din akkurat som det passer deg, og kanskje også få unna litt ærender midt på dagen, for å slippe rushen, hvis du kan jobbe timene igjen senere på kvelden.
  6. Redusert reisetid. Du sparer inn all den tiden du ellers ville brukt på å reise til og fra jobb. Mange bruker over en time til jobb, og da har man plutselig to timer av dagen sin fristilt til annet.
  7. Inspirerende kontor. Hjemme kan du ha så inspirerende kontor du bare vil, med massevis av plakater og pynt. All mulig mat er tilgjengelig i kjøleskapet (på godt og vondt).
  8. Du setter ikke andre i fare. Det mest åpenbare punktet. Du slipper å bidra til at pandemien får herje her til lands. Gi deg selv et klapp på skulderen, len deg tilbake og hold deg hjemme ♥︎

Kontor

Nye innkjøp for høsten

Bøker

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er noen lesehest. Jeg er verdens treigeste til å lese ut en bok, og kan til og med lese flere bøker samtidig, fordi jeg heller vil lese en annen bok enn den jeg holder på med. Det er litt av grunnen til at jeg har brukt maaaange år på Ringenes Herre-bøkene. Jeg legger dem fra meg og glemmer dem i mange måneder av gangen.

Men når høsten kommer krypende er det lite som slår et varmt teppe, dampende te og en god bok. Høsten er liksom leseårstiden min.

Så da jeg oppdaget at Suzanne Collins har skrevet en prequel til Hunger Games-bøkene nå i år, så måtte jeg kjøpe den. Hunger Games-bøkene er noen av de desidert bedre bøkene jeg har lest, selv om hovedhandlingen er grotesk. Hver eneste karakter er bygd opp med en spennende forhistorie og utvikling, de belyser diktatur, kapitalisme og kommunisme i ekstremformat, den dystopiske verdenen er gjennomarbeidet med en tydelig forhistorie og jeg syns hele triologien har et veldig bra plot. Jeg har bare lest bøkene én gang, men filmene kan jeg se om og om igjen. Det blir derfor ekstremt spennende å få vite enda mer om Hunger Games-verdenen og forhistorien.

“En ballade om sangfugler og slanger” handler nemlig om den tiende Hunger Games (i filmene er det de 74. og 75. lekene som foregår), og om hvordan President Snow var i sine yngre dager. Jeg gleder meg til å begynne på den!

I tillegg dro jeg med Else Kåss Furuseth sin “Else går til psykolog”. Jeg har lest første kapittel alt, og har allerede felt et par tårer, men trukket mange ganger på smilebåndet. Det er veldig spennende å lese samtalene hun har med psykologen sin, og hvordan psykologen jobber. Boka ufarliggjør veldig det å trenge terapi, og det blir spennende å følge med på utviklingen i den.

BøkerBøker

How to: Ta avlegger fra pilea/elefantøre/pengeplante

Pilea

Kjært barn har mange navn, og denne grønne, søte planten må være høyt elsket. Pilea peperomiodes er bedre kjent som både elefantøre og kinesisk pengeplante. Det er en hardfør plante som er veldig enkel å ha med å gjøre. Det gjør ikke så mye for den å tørke litt, noe som gjør det lett å kjenne etter når den trenger mer vann.

Men den formerer seg som en kanin. Jeg fikk min første pilea av moren og faren til Øystein for halvannet år siden. Da var den allerede en avlegger fra deres egen pilea. Den fikk egne, små avleggere i fjor, og nå har den blitt bestemor. Tre pileaplanter ble til 19 i løpet av en ettermiddag. Jeg har allerede fått adoptert bort et par av dem, og tror egentlig ikke at alle kommer til å overleve. Likevel er nå alle vinduskarmer og overflater fylt opp med disse små, søte plantene nå.

Pilea

Hvordan hente ut avleggere

1. Ta planten med mange nye skudd ut av potta.

2. Smudre forsiktig vekk jord fra røttene, slik at stammen kommer til syne

PileaPilea

3. Kutt avleggeren av så nærme “morstammen” som mulig, slik at den selv får en så lang rot som mulig.

Pilea

Pilea

4. Plant hver avlegger i hver sin potte. Hvis avleggeren har korte røtter, eller de ser ut som de kommer til å være vanskelige å få til å gro, sett avleggeren i et glass med vann i noen uker, til den har fått ferske røtter.

PileaPileaPileaPilea

5. Vann til slutt lett over alle plantene.

Pilea

Resultater

PileaPileaPileaPileaPileaPileaPileaPileaPileaPileaPileaPilea

Pilea

Alle mor-plantene er rimelig slitne nå, og det er denne katten og:

Trøtt katt

Jeg er også trøtt og sliten. Så nå skal vi alle bunkre oss foran TV’en og se på noen søpleserier med mye drama og lite innhold 🖤

En helg fylt med kjærlighet

Brudepar

Okei, jeg må snakke om forrige helg. Jeg og Øystein var så heldige at vi var invitert i århundrets koseligste bryllup! Våre venner Daniel og Katarina har vært kjærester så lenge jeg har kjent dem, og de er et av mine favorittpar. De er så fantastisk sjarmerende og sunne sammen, og jeg elsker å tilbringe tid med dem. De krangler og kjefter en del, men det oser alltid av kjærlighet, så det er bare gøy å høre på. Det er så fint å være vitne til hvor glade de er i hverandre, og det er ingen ting som er påtatt med dem. Det gjør det veldig behagelig å være rundt dem.

BrudeparKjærestebildeBrudgomKjærestebildeKjærestebildeBrud

Bryllupsdagen var veldig i deres ånd. Alle vennene deres var samlet på en hytte på Lifjell i Bø, der vi tilbragte hele helga. Jeg skulle være toastmaster, og det var veldig lett med et så takknemlig og lite krevende brudepar. De ordnet med drikke og mat hele helga, fra morgen til kveld, og det var aldri noen problemer med noe som helst. De var tålmodige og det var lett å gjøre om på ting og program for at det skulle bli best mulig. De var rett og slett ikke noe nøye på det, men veldig gjestfrie og det var oppskriften på en fantastisk bryllupsdag.

BordpyntBordpyntBordpynt

Vielsen var utendørs og været var nydelig. Da Katarina kom gående ned på en hvit løper på gresset til nydelig musikk fra Skyrim var det vanskelig å holde tårene unna. Hun var så nydelig med en enkel håroppsats og en fantastisk kjole som passet henne helt perfekt, og det var veldig lett å se at Daniel syntes det samme om henne.

BrudeparFingermat

Hele bryllupsdagen gikk unna uten noen problemer, med et hav av god mat, mye latter og tårer, rørende og fine taler, mye drikke, nye vennskap, timesvis med dans og mye moro. Det var intimt og fint og helt perfekt.

Takk for at vi fikk være med på dagen deres, Daniel og Katarina ♥

 

Tilbake igjen på hjemmekontoret

Hjemmekontorlook

Forrige uke kom den litt kjedelige mailen fra sjefen: vi skal tilbake igjen på hjemmekontor. Selv om vi er under 20 ansatte vil ikke bedriften bidra til økt smitte, så vi holder oss hjemme.

Så da jeg skulle begynne på jobb igjen mandag denne uka var det bare å komme seg ned på kontoret for å hente alle tingene mine. PC-skjerm, tastatur, mus, bøker og en gummiand ble puttet i en pose og fraktet hjem.

Kontor ribba for tingKontor ribba for tingKontor ribba for ting

Jeg skal ikke klage, jeg har jo en jobb å gå til! Men det må være lov å være biittelitt lei av å ikke ha en kollegagjeng å prate med, ikke ha et kontor å dra til og måtte sitte i timesvis i møter der kamera må være på.

For la oss snakke om dette webkameraet. Argumentet er at “det er så mye koseligere å se hverandre”, men når du står opp fem på åtte, du er opphovnet i ansiktet, du er usminket og vinkelen til kamera er nedenfra og opp, da er det faktisk ikke så “koselig” å prate med en haug med folk du egentlig ikke kjenner så godt. Det er ikke vanlig at du skal sitte og se absolutt alles ansikter på én gang. Vanligvis ser man på ett og ett. Og det er i hvert fall ikke vanlig å sitte og se sitt eget ansikt time etter time. Det er ikke rart influencere er så selvbevisst når det er det som er hverdagen deres, for man blir jo helt tullete av det.

Ikke bare må man la være å klø seg på nesa, hoste eller le for høyt. Man blir sittende og strekke litt ekstra på halsen, ha øynene våkent åpne, smilet halvveis på, alt så man i hvert fall skal se nogenlunde ok ut når man akkurat har stått opp om morningen,

Og det som verre er; det er ikke alle som er med på den felles avtalen om at ingen skal være fresh på hjemmekontor. Tvert imot sitter man der i møter med folk som ser ut som har vært oppe i timesvis med ansiktet fresht og ikke et hårstrå feil. Da er det ikke rart man ser litt bort på sitt eget ansikt og tenker “ser jeg fortsatt ok ut?“. Det er ikke normalt.

Så det var min lille rant mot min verste fiende på hjemmekontor; webmøtene… Nå skal jeg være positiv igjen. Jeg er ikke egentlig sint, det er bare deilig å uttrykke litt frustrasjon. Jeg har jo ingen kollegaer i nærheten å dele denne frustrasjonen med, hehe 🖤

HjemmekontorHjemmekontorlook

Ha en aldeles nydelig onsdag kveld videre!

Adventure Time – Slogen i Sunnmørsalpene

Sunnmørsalpene

Jeg lovet at jeg skulle skrive om turen vår til Slogen, et storslagent høydepunkt i Sunnmørsaplene, og hvorfor vi ikke valgte å komme oss opp til toppen, men snu.

Forrige tirsdag våknet vi opp i Loen, bare en liten time unna der vi skulle starte turen. Vi overnattet der fordi vi visste om de gode campingmulighetene der, så det var et naturlig overnattingssted.

For å komme seg opp på Slogen kan man velge mellom fire hovedveier. Én går fra Urke. Der er det litt flatere stigning og man bruker 2-3 timer, men vi fikk beskjed om at vi måtte gå i mye snø, så det droppet vi. Vi kunne også gå fra Stranda, som vil være mange timer lenger. Det går to veier fra den lille bygda Øye i Ørsta kommune, én som går rett opp til toppen fra 100 meter, og én som går innom Patchell-hytta halvveis opp, og sirkler seg halvveis rundt fjellet. Den siste har langt mindre klatring og er kategorisert som “Krevende”, mens den første er kategorisert som “Ekspert”. Derfor valgte vi den ruta.

Sunnmørsalpene

Men selv om denne veien hadde mindre klatring enn ekspert-løypa, kom vi ikke helt utenom det heller. De første timene brukte vi nemlig kun på klatring. Vi skulle opp til Patchellhytta på 800moh, fra parkeringsplassen i Øye, som var på 100moh. På kartet gikk høydemeterkurvene bare tettere og tettere og vi slet oss oppover skrensen, helt til vi kom over tregrensa, og stien begynte å flate ut litt mer.

Klatre

Veien videre mot stedet vi skulle sette opp telt, var nesten bare gjenkjent av markeringene fra Turistforeningen, og noen små spor av en sti her og der. Vi klatret over steiner lenge og følte vi aldri kom fram til den hytta vi hadde sett bilder av. Det var med stoor glede vi endelig fikk øye på den, og den ble vår viktigste markør for å finne den riktige stien på vei opp til Slogen.

Sunnmørsalpene

Sunnmørsalpene

Vi fant den perfekte, lille teltplassen et stykke unna Patchell-hytta, slik at vi måtte reise oss opp og gå litt for å få øye på den over åskammen. Det var et perfekt sted med lite stein, et vann ved siden av, ferdige sitteplasser, jevn bakke og veldig fin utsikt, alt man kan drømme om når man skal på telttur.

SunnmørsalpeneSunnmørsalpene

Vi la fra oss alt som var tungt, og tok bare med litt energimat, drikke, skiftetøy, jakker, kart og kompass opp videre. Vi gikk med godt mot, men oppdaget etterhvert at turen skulle bli vanskeligere enn først antatt.

På nettsiden sto det ganske klart at man skulle holde seg til de merkede stiene. Men det sto også at man ikke burde gå i snø, med mindre man hadde med isøks man var flink til å bruke. Nå var den vanlige stien snødd igjen, noe jeg ikke har lest noe om at den skal være fra tidligere år. Det gjorde hele turen veldig mye mer risikabel. Vi kom likevel ganske langt, vi prøvde å gå der vi så andre hadde gått. Men på et punkt skulle vi krysse det partiet rett under her, og det ble rett og slett litt ekkelt.

Man ser ikke helt hvor skrått det er på bildet, men vi måtte bruke mye krefter på å trampe ned i snøen for å få feste for hvert steg vi tok. Flere ganger gled foten likevel litt. På dette stedet gikk det rett nedover til et vann veldig mye lenger ned, og det var flere små partier med stein vi kunne falle på om vi mistet festet og skled nedover. Og dette var på bare 1000moh, vi hadde fortsatt 500 høydemeter å klatre oppover. Beina begynte å bli slitne etter den lange turen vi allerede hadde bak oss, og tanken på hvordan det kom til å være på vei ned igjen gjorde at vi bestemte oss for å snu.

Det er ingen vits i å ofre helsa for å komme til en topp. Hadde det ikke vært så mye snø hadde det vært en annen sak, men når man har hørt skrekkhistorier om erfarne fjellfolk som har sklidd i døden på akkurat slike steder, da snur man. Det er ingen skam å snu! Og ingen steder leste vi om disse snøpartiene som lå i stien.

Sunnmørsalpene

SunnmørsalpeneSunnmørsalpeneSunnmørsalpeneSunnmørsalpeneSunnmørsalpeneSunnmørsalpeneSunnmørsalpeneSunnmørsalpeneSunnmørsalpeneSunnmørsalpeneSunnmørsalpene  Klatre i snøSunnmørsalpeneSunnmørsalpene

Vi var temmelig slitne da vi kom ned, og litt skuffet for at vi ikke hadde vært på toppen. Men sola skinte, det var varmt og vi hadde tatt med en tørrpose med tomatsuppe opp til campen. I tillegg hadde vi en goood dose med ost som smeltet i den varme suppa, så vi koste oss ordentlig resten av dagen. Vi hadde quiz og vi hørte på lydbok, og sovnet rundt ni.

Vi sto opp rundt ni dagen etter, og vi spiste veldig deilige pannekaker til frokost. Vi brukte bare sånn toro-pose, men de ble over all forventning! Jeg trodde ikke det skulle gå så bra å steke pannekaker på stormkjøkken, men med nok smør var det ikke noe problem overhode.

Da det begynte å regne pakket vi sammen teltet i en fei og dro ned til bilen igjen. Det var en ooordentlig tung tur. Jeg trodde aldri vi skulle komme oss ned, for beina kjentes helt ødelagte ut. Det føltes litt som når du er forbi melkesyre-stadiet og musklene bare skjelver og er døde.

SunnmørsalpeneSunnmørsalpeneSunnmørsalpeneSunnmørsalpeneSunnmørsalpeneSunnmørsalpene

Pannekake i Sunnmørsalpene

SunnmørsalpeneSunnmørsalpeneSunnmørsalpene

Vi kom oss helberget ned til bilen, fikk av oss skoene og kjørte ned til fjorden. Der fikk vi av oss alle de skitne og svette klærne og måtte ta en bad i saltvannet. Det var dritkaldt, men verdt det! Det var skikkelig digg å få på seg rene og komfortable klær.

Jeg legger vanligvis ikke ut bikinibilder her, men jeg syns dette var litt artig:

Øye

Alt i alt var hele opplevelsen veldig verdt det. Dagen vi hadde etter turen var ferdig var så utrolig koselig og fin, og jeg sov såå godt! Man får igjen for å bli litt ordentlig sliten innimellom, for belønningen blir alltid veldig mye bedre.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top