Hvorfor så få kvinner i IT-bransjen?

Web developer

I 2013 kom det ut en artikkel på nettavisen til Teknisk Ukeblad som stadfestet at det kun jobbet 19% kvinner i IT i 2013. I tillegg var det kun 8% av disse igjen som faktisk jobbet med utvikling. Hvorfor er det sånn? Har det alltid vært sånn? Og er det slik som myten sier; at kvinner biologisk sett ikke tiltrekkes av IT-yrket?

Biologi?

Jeg har prøvd å lese artikler om dette og kom blant annet over et sitat:

Det er biologiske forskjeller på menn og kvinner, som (blant annet) påvirker hvilke yrkesvalg vi tar. I noe større grad enn menn ønsker kvinner å jobbe med mennesker, og i noe større grad enn kvinner ønsker menn å jobbe med ting.

– Henning Meese (https://www.cw.no/artikkel/leder/om-kvinner-menn-it)

Det er selvsagt tatt litt ut av kontekst, men artikkelen avsluttet med konklusjonen om at vi ikke burde gjøre noen endringer for å jevne ut kjønnsforskjellen, fordi kvinner og menn har samme forutsetninger for å velge hva de skal jobbe med. Les den gjerne selv via denne lenken, og del gjerne med meg om du har en annen oppfatning av artikkelen.

Det får meg til å undre over om det faktisk er så enkelt. Er det virkelig slik at vi kvinner via biologien velger oss yrkesretning som handler om å hjelpe mennesker? Eller blir vi dyttet i den retningen av å bli fortalt i vår oppvekst at det er en fin retning å gå? Det snakkes om at kvinner fra naturen av tar vare på mennesker mens menn risikerer livet på jakt. Men er det på grunn av instinkter, eller rett og slett fordi kvinner måtte? En baby må ha mat og mange ble veldig skadet av fødsler, så fysisk sett var det definitivt mest praktisk at damene var hjemme og dermed også fikk det menneskelige ansvaret. Ikke nødvendigvis fordi instinktene sa det, men fordi kroppen sa det.

Dagens samfunn er i dag mer tilpasset de fysiske forskjellene, og kroppen vår påvirker i mye mindre grad om vi må jobbe med “manneyrker” eller “kvinneyrker”. Og jo mindre kroppene våres påvirker valgmulighetene, jo mer blandet blir vi og. Er det da så enkelt som at det er biologien vår som avgjør om vi skal jobbe med mennesker eller med ting (som artikkelforfatteren skrev)?

 

Historien

Kjønnsgapet har ikke alltid vært stort

Argumentasjonen til Henning Meese holder ikke hvis vi faktisk tar en titt på historien vår. I følge New York Times sin artikkel om temaet er det nemlig mye som peker på at det nettopp ikke er så enkelt som at biologi har noe å si.

Faktisk trodde mange på 50-tallet at kvinner kunne være bedre enn menn på programmering, fordi det ble sagt at kvinner hadde så godt øye for detaljer, struktur og de var tålmodige. Egenskaper de på den tiden så på som biologiske forskjeller. Så det biologiske argumentet blir altså nøytralisert, da det går begge veier og det er kun en avsporing fra det virkelige problemet.

På 60-tallet var 25% av alle programmerere kvinner. Med tanke på at det kun var 38% som i det hele tatt var i jobb er det et rimelig greit tall! På den tiden var kvinner blant de tidligste, mest suverene innovatørene innen teknologi.

Skiftet

Det første mennesket vi kan kalle en programmerer var en kvinne, når datamaskiner ble en praktisk realitet på 40-tallet var kvinner pionerer innen softwareutvikling, den første programmerbare datamaskinen var det et fullt, håndplukket kvinneteam som skrev kodene til, den første “compileren” er laget av en kvinne, kvinner strømmet til programmeringsjobbene og på 70-tallet var det like mange kvinner og menn som var interessert i koding som en karriere.

På 50-tallet klarte bedrifter helt fint å ha en stab på 50/50 menn og kvinner, så hva skjedde?

Artikkelen fra New York Times har muligens svaret.

If we want to pinpoint a moment when women began to be forced out of programming, we can look at one year: 1984.

Fram til 1984 var tallet på antallet kvinner som uteksaminerte med en grad innen data (i USA) på nesten 40%. Men etter dette begynte det å falle. På 70-tallet hadde nesten ingen av de som begynte på universitet noen sinne brukt en datamaskin. Alle var på samme nivå.

Så begynte det å starte elever som hadde hatt en datamaskin hjemme de kunne bruke. Forskning gjort i ettertid viste at nesten alle de som kom med forkunnskap var menn. Det var ulike grunner til dette. Det var mer enn dobbelt så stor sjanse for at en gutt fikk en datamaskin i gave av foreldrene sine enn en jente. Da familier kjøpte seg datamaskiner puttet de dem automatisk inn på rommet til sønnene og ikke døtrene. I tillegg ble sønnene oftere tatt med for å jobbe med data med faren sin, i motsetning til døtrene som måtte kjempe for oppmerksomheten:

“That was a very important part of our findings,” Margolis says. Nearly every female student in computer science at Carnegie Mellon told Margolis that her father had worked with her brother — “and they had to fight their way through to get some attention.”

Så det store skiftet skjedde ikke av biologiske grunner, men av sosiale. Sakte begynte forventinger til kvinner og menn å forandre seg, og foreldrenes innflytelse fikk mer å si for å få en god start inn i IT-bransjen.

I dag

Det falt lenge

Andelen kvinner som søkte seg til høyere IT-studier fortsatte å stupe, og i USA var den nede i 17,6% i 2010. Det har vært en ond sirkel der gutter har blitt oppfordret til å eksperimentere med teknologi og jenter har blitt dyttet i en annen retning. Jeg referer fortsatt til den gravende undersøkelsen som ble gjort og som det står om i artikkelen fra New York Times.

I følge denne rapporten om likestilling ved MIT var det heller ikke enkelt å være kvinnelig student på 80-tallet ved IT-linjene. Det ble sagt at kvinner bare gikk på universitetet for å finne seg en mann. Når kvinner rakk opp hånda ble de ignorert av professorer, og ble fortalt at de ikke var aggressive nok. Når de var aggressive ble de spurt om de hadde mensen.

Listen med grunner til at det sosiale har spilt inn for å øke kjønnsgapet i IT-bransjen er lang, og det er mye mer enn det lille jeg har skrevet her nå. Men vi er på bedringens vei.

På vei opp!

Den onde sirkelen av mindre og mindre forståelse for kvinner i IT er i ferd med å sprekke opp. Kanskje er det på grunn av holdningskampanjer? Kanskje fordi vi har større frihet og støtte fra staten? Kanskje vi får mer informasjon?

Uansett hva det er har andelen kvalifiserte, kvinnelige søkere på IKT-studier gått mye opp bare de siste årene. I følge denne artikkelen fra Kode24, der de analyserer data fra Samordna Opptak, har andelen økt fra 27% i 2016 til 33% i 2019! 29% av alle som fikk tilbud om studieplass var kvinner.

Det er fortsatt langt fra hva det var en gang, men det gir håp. Og kanskje forteller det Henning Meese at kvinner også interesserer seg for “ting”, bare det blir åpnet for det. Det trengs ikke nødvendigvis så store tiltak som å velge mindre kvalifiserte jenter foran bedre kvalifiserte gutter. Men vi kan fortsette å snakke om IT-yrket. Vi kan fortsette å anbefale både gutter og jenter å se i retning av programmering. Det finnes mange tiltak som ikke trenger å slå skeivt ut mot gutter igjen, men det skal jeg dedikere et helt innlegg til en annen gang.

Inspirasjon

Dette er det første innlegget i en helt ny spalte her på bloggen min. Den skal handle om inspirerende og kule kvinner i IT-verdenen, og litt bidrag i kjønnsgapdebatten. Hvorfor det er viktig å tette det, hva som kan gjøres. Dette temaet er stort, og jeg ser fram til å dele mine tanker!

Kilder

Dressoutfit

Mål og planer for oktober

Sofa med pledd

Tenk at nå er det bare TO måneder igjen til desember!! Åå, så fort 2020 har gått. Vi går inn i det siste kvartalet av året, og jeg gjør det med hodet hevet og med masse giv. Jeg er så motivert for måneden som kommer nå.

Jeg skal mye gøy i oktober; kjøre gocart, feire bursdagen til Elisabeth, ha en halloweensammenkomst, på hotelltur, prøve brudekjoler, dra på tredagers-webinar og mye annet koselig. Det blir en skikkelig bra måned.

I tillegg skal jeg lansere en heelt ny og spennende spalte her på bloggen. Eller.. Jeg syns den er spennende. Og jeg håper mange andre vil syns den er spennende og inspirerende og. Jeg holder foreløpig kortene litt tett til brystet, sånn i tilfelle jeg ikke får til å skrive om teamet i det hele tatt.

Oktober bullet journal

Mål for oktober

Helse

✓ Aktivisere meg minst to dager i uka, enten med trening eller jogging.

✓ Få bedre leggerutiner med mindre mobil

Kjærlighet

✓ Ha fler romantiske middager

✓ Ringe mer

Karriere

✓ Delta på webinar for å bli inspirert

Annet diverse

✓ Fremkalle bilder

✓ Ta årets julekortbilder

✓ Begynne en ny og spennende spalte på bloggen

✓ Få Yarisen ut på nabobil.no

✓ Gi kjøkkenet en detox

 

Oktober bullet journal

Ha en nydelig oktober!

 

Hva er skrifttyper og fonter?

Typografi
Bilde hentet fra pixabay

// Dette innlegget er først skrevet og publisert på aplia.no.

 

På nettet i dag finnes det et hav av skrifttyper å velge mellom, og det kan være komplisert å navigere seg rundt i den store verdenen av tykke, tynne, skjeve, rette, brede og smale bokstaver, om man ikke vet litt om de forskjellige først. Hvordan kjennetegnes de ulike skrifttypene? Hva slags muligheter har man med de?

Først og fremst må vi få på plass forskjellen mellom en skrifttype og en font, originalt sett. Skrifttype er utseende på et sett med bokstaver og tegn. Det spiller ingen rolle om en skrifttype er i kursiv, om den er fet eller hvilken størrelse den er i. Originalt var font definert med én skriftfamilie, én skriftstørrelse og ett bestemt snitt, men begrepet har blitt utvannet. I dag anser de fleste skrifttype og font for å være det samme, men det kan likevel være greit å kunne forskjellen på disse.

Skriftgruppe

De forskjellige skrifttypene kan grupperes i ulike skriftgrupper, der deres spesielle kjennetegn gjør det enkelt å definere hvor de hører hjemme. Når du kan skille ut hvilken skriftgruppe en skrifttype hører hjemme i, er det også enklere å filtrere ut hva slags skrifttyper du ikke ønsker når du skal velge deg en skrifttype.

En annen viktig grunn til å kunne kjenne igjen skriftgruppen til en skrifttype, er at du kan definere den når du setter “font-family” i css-kode. Da kan nettleseren falle tilbake på skriftgruppen dersom den ikke finner skrifttypen du har definert.

Serif / antikva

De to vanligste skriftgruppene er “serif” og “sans-serif”, eller “antikva” og “grotest” på norsk fra gammelt av. Det som skiller ut serif-skrifter er at de har små “seriffer” på bokstavene. Det er små, tynne streker som avslutter stammen av hver bokstav.  Ofte er det også ulik tykkelse på de forskjellige delene av bokstaven. Denne skrifttypen stammer fra tiden man brukte bredpenn.

Et eksempel på serif-skrift er “Times New Roman”.

Serif

Sans-serif / grotesk

Sans-serif, eller groteske, skrifter er skrifttyper uten seriffer. Et annet kjennetegn er at de som regel er like tykke over hele bokstavstammen. Sans-seriff er den skriftgruppen som er mest lesbar i liten skrift på web.

Eksempler på groteske skrifttyper er “Arial”, “Helvetica” og “Verdana”.

Sans-serif

Monospace

I monospace-skrifttyper tar hver bokstav opp like stor bredde. Til sammenligning er det motsatt fra proporsjonale skrifttyper, der hver bokstav kun tar opp den bredden den faktisk trenger. Monospace-skrifttyper blir brukt på skrivemaskiner og ofte i kode på datamaskiner.

Eksempler på monospace-skrifttyper er “courier” og “consolas”.

Monospace

Fantasy / fantasiskrift

Fantasty-skrifttyper er dekorative skrifttyper som gjerne har litt lekne bokstaver.

Et eksempel på en fantasiskrift er “Papyrus”.

Eventyrfont

Cursive / skrivefont

Kjennetegnet på cursive-skrifttyper er at bokstavene enten henger sammen, eller at de har andre kursive egenskaper, uten at skriften er satt til å være italic. Resultatet ser gjerne ut som en form for håndskrift.

Eksempler på cursive-skrifttyper er “Brush Script MT” og “Brush Script Std”.

Cursive

Andre skriftfamilier

Dekorative fonter, egyptienne og gotiske fonter er eksempler på skriftgrupper som ikke ligger standard i nettlesere, men som du likevel ofte kan filtrere på i skrifttypevelgere.

 

Skriftutseende

Skriftstil

Med font-style i css kan du redigere de ulike skrifttypene til å se ut slik du ønsker i ulike kontekster. Valgene du har er:

  • Normal – Gjør at teksten ser ut som vanlig
  • Italic – Skråstiller teksten (setter den til kursiv)
  • Oblique – Gjør at teksten “lener seg”. Det er få skrifttyper som støtter “oblique”, og vil derfor som regel kun stile de likt som hvis du velger “italic”.

Skrifttykkelse

Med font-weight i css kan du definere hvor tykke bokstavene skal være. Dette kan enten gjøres med tallverdier mellom 100 og 900, der 400 er normalvekt, eller du kan bruke andre forhåndsdefinerte valg. De vanligste valgene er:

  • Normal
  • Bold

Men dersom skrifttypen støtter det, finnes det andre verdier som thin, extra-light, light, medium, semi-bold, extra-bold og black.

 

Nå har du fått en innføring i hva som skiller de ulike skrifttypene, men du vet kanskje fortsatt ikke hva du burde velge? Det vil du få svar på i en senere artikkel om bruk av typografi på web.

 

Les mer

10 ting som motiverer meg i hjemmet

Interiør

Å bli observant på tingene du omgir deg med som gir positiv energi er viktig, og det hjelper deg med å sette pris på alt du har. Det er jo ikke vits med mange ting om det ikke gir noe glede. Ta deg selv en kikk rundt i rommet og finn 10 ting som motiverer seg til å jobbe videre og som gjør deg takknemlig. Har du ting som derimot tapper deg for energi, så få dem vekk. Gi de bort eller selg på finn.

Interiør med plante

10 motiverende ting

  1. TV-benken. TV-benken bygde jeg selv ut i fra noen strektegninger jeg tegnet da jeg var på sommerferie i Portør. Øystein var bortreist da jeg kom hjem, så jeg kjørte ned på Biltema, kjøpte med meg plank, sag, målebånd, lakk og maling, og fikk laget en TV-benk som har akkurat det utseende jeg ønsket. Jeg skulle ønske jeg på den tiden kjente noen med en bedre sag da, for alle bitene er sagd med verdens minste håndsag, haha. Du kan finne oppskrift på den her.
  2. Plantene mine. Jeg blir så glad av å ha masse planter rundt meg, og spesielt siden jeg har fått så mange av dem til å vokse og gro i mange år. Til og med et par avokadoplanter har fått lov til å gro frem, noe det tok 100 forsøk på å få til.
  3. Farmors servise. Jeg var så heldig å få arve et veldig vakkert service som farmor eide, og jeg blir så glad av å se på det stå i vitrineskapet. Det er mange biter med fine minner etter farmor.
  4. Kontorpulten. Vi bygde en kontorpult som hadde de perfekte målene for oss begge to da vi flyttet inn i dette huset. Jeg er så glad for at vi gjorde det og ikke kjøpte noe som bare ville blitt trangt og vanskelig å bruke. Eventuelt at vi ikke brukte mange 1000-lapper på en perfekt pult. Se flere bilder av den her.
  5. Kobberkanna. Jeg har en pen kobberkanne jeg blir glad for å se, kun fordi den er veldig pen! Mamma kjøpte den til meg da hun fant den på Fretex, og jeg har funnet ut at den er laget i Portugal, faktisk. Se bilder og les litt mer om den her.
  6. Kjelken. I hjørnet ved spisebordet har jeg en kjelke jeg ikke har vist fram enda. Denne kjelken var den eneste julegaven som lå igjen i bilen da alle gavene til meg og familien min ble stjålet en julaften da jeg bare var et par år. Jeg har fått ta over den, og planlegger å pusse den litt opp. Jeg har enda ikke bestemt meg for farge, så jeg gjør ingen ting med den før det er på plass.
  7. Bøkene mine. Jeg elsker å ha en bokhylle med mange bøker fulle av fine historier. Bare det å se bort på dem og mimre over det som står i dem gir en glede!
  8. DeLillosplakten. Da DeLillos besøkte Bø for maange år siden fikk de som var bandansvarlig vite at jeg var en stor fan. Jeg var derfor én av fem som fikk en plakat med underskriftene deres på. Dessverre ble denne plakaten borte i flyttinga, noe som var kjempetrist! Jeg sendte en mail til manageren deres og fortalte hva som hadde skjedd, og han spurte “Sto det navnet ditt på den forrige?”. Jeg svarte “Nei”, hvorpå han sa “Da skal det gjøre det på denne”. Mamma møtte han for å få overrakt plakaten i Oslo, og nå henger den her i stua!
  9. Spisebordet. Jeg elsker det lille, turkise spisebordet vi har i stua. Det er en liten fargeklatt som lyser opp. Det er gøy å tenke på at jeg kjøpte det for bare 100kr sammen med fire stoler da jeg flyttet til Skien.
  10. Fotoalbum. Fotoalbumene i bokhylla git enormt med glede. Å se i dem og huske alt det fine jeg har opplevd er like koselig hver gang. Jeg elsker når jeg har gjester som gladelig tar en titt i dem!

Interiørbilde

Interiør med planteInteriør

Hvilke ting i hjemmet ditt motiverer deg?

Kveldsjobb

Ting

God kveld i alle hus og hjem.

Nå sitter jeg “deployer” (det vil si å overføre til “live” nettside i denne sammenheng) nye endringer til en kunde av oss, og krysser fingrene for at det går bra. I kveld var det mange saker som skulle ut, og da er det alltid en risiko for at noe kan gå galt. Men jeg har testet opptil flere ganger, og alt ser ut til å stemme foreløpig. Så da krysser vi fingrene for det.

Grunnen til at det må gjøres på kveldstid er nettopp sjansen for komplikasjoner, og da er det alltid lurt å gjøre det når siden er minst i bruk. Så det er litt av en utviklers hverdag å sette av noen timer på kvelden innimellom for å få nye ting ut.

SelfieSelfieTing

Det er egentlig veldig koselig å sitte her i ro og mak når mørket har lagt seg, jeg har varm te i koppen, hodet er våkent og jeg har tent luktelys. Jeg får unna noen timer med jobb med 50% overtid, og fordi deployprosessen har mye ventetid får jeg også sett litt på serier eller blogget, som nå.

TingSelfieTing

I stad var jeg faktisk på kontoret for første gang på leenge, siden jeg og to kollegaer skulle se et webinar sammen. Det ble MYE prating både før og etter webinaret, men det var så koselig å treffe kollegaer igjen!

Webinaret var det Gro Hammerseng som holdt, og det het “Gro eller gro fast?”. Det handlet om hvordan man som et team skal må finne en indre motivasjon til å gjøre arbeidsplassen god og for å jobbe mot et felles mål.

Selfie

Nå er deployen ferdig, ha en fin kveld!

10 oppløftende høstaktivteter

Høsten er i gang. For mange kan det være en litt tung tid der det blir mørkere og kaldere for hver dag, og mange kan miste motivasjon. Personlig har jeg blitt glad i høsten, fordi det er årstiden for avslapning, god mat, lange innekvelder og baggy klær. Men innimellom kan man trenge litt inspirasjon til andre lyspunkter i høsthverdagen, og derfor har jeg skrevet en liste med ti punkter til høstaktiviteter du kan gjøre alene eller med noen gode venner.

Ting å gjøre om høsten

  1. Spa-dag.
    Finn fram alle favoritt-hudpleieproduktene, neglelakk, fuktighetskremer og duftlys, og ha en beroligende og deilig dag hjemme når mørket har lagt seg. Se en hjernedød serie eller les favorittboken din. I fjor skrev jeg en liten oppskrift på hjemmespa, som du kan finne her.
  2. Afternoon tea.
    Google “afternoon tea” og finn et sted i ditt nærområde som tilbyr denne opplevelsen, så inviterer du med deg venninnegjengen for en deilig start på helgemorningen. Eventuelt kan du arrangere det selv hjemme!
  3. Vinsmaking-kveld.
    Inviter en gruppe venner og be alle ta med en flaske vin hver. Kjøp inn litt spekemat, oster og kjeks, så dere har noe godt til, og så smaker dere alle litt fra hverandres viner.
  4. Bokklubb.
    Kjenner du noen med samme smak i bøker som deg selv? Inviter alle til å lese den samme boka i høst, og møt hverandre til slutt for å diskutere innholdet i den. Eventuelt kan du invitere bok-interesserte venner på besøk der dere kan komme med hver deres anbefaling til hva de andre burde lese. Kanskje du får noe inspirasjon?
  5. Bak eplekake.
    Nå er de deilige, norske eplene i matbutikkene igjen og de er perfekte å lage eplekake av. Test ut en oppskrift jeg har lagt ut her, og spis den med noen du er glad i og litt vaniljeis.
  6. Lange TV-kvelder.
    Høsten er tiden for å binge alle favorittseriene og ha en haug med filmkvelder. Kjøp inn kilovis med godis og snacks, og bunkre deg ned for en filmkveld.
  7. Sopptur.
    Les deg opp på spiselige soppslag, og ta med deg en kurv ut i skogen for å hente sopp direkte fra kilden. Pass på å ikke ta med deg sopp du er usikker på. En farlig sopp ødelegger hele soppkurven med trygge soppslag.
  8. Ha brettspillkveld.
    Inviter venner eller familie til en brettspillkveld med en koselig premie i potten. Be gjestene ta med spill, så dere har mye gøy å velge mellom!
  9. Gjøre i stand til halloween-fest.
    Begynn å planlegge en koselig halloweenfest med dine nærmeste venner (husk restriksjoner). Lag halloweenpynt, piff opp kostymet ditt og lag en morsom halloweenpunsj for anledningen.
  10. Arranger høsttakkefest (eller thanksgiving).
    Norsk høsttakkefest er allerede nå i september, men om du trenger litt mer tid på å lage i stand en stor middag for alle dine nærmeste, med ulike retter og et hav av desserter med god drikke til, så har du også den amerikanske thanksgiving i november. Vi feirer jo egentlig ikke høsttakkefest i Norge, men hvorfor ikke begynne å gjøre det på ordentlig amerikansk vis?

Ha en nydelig høst!

Adventure Time: Reinebringen

Reinebringen i Lofoten

Er du i Lofoten og har lyst på en relativt enkel og kort, men slitsom tur med fantastisk utsikt over Reine? Da kan jeg anbefale Reinebringen. Med sine over 1700 trappetrinn klatrer sherpatrappen seg opp langs fjellet. Det kan være noe luftig på toppen, med noe fare for steinras mot slutten, så man skal ha respekt for både været og omgivelsene når man går oppover. Det er noe som gjør turen middels til vanskelig. Turen er også ekstremt populær om sommeren, med opp mot 1000 besøkende per dag, så for å finne en god parkeringsplass og unngå kø ville jeg enten startet veldig tidlig eller gå turen på høsten eller våren.

Vi gikk den midt på dagen nå i starten av september, og var ekstremt heldige med været. Det var nesten vindstille, og på vei oppover var det overskyet så vi slapp å steke i sola. Det var nemlig ganske så tungt å gå alle trappetrinnene, men vi hadde noen fine pauser med powerade og bixit, så energien var på topp.

Reinebringen i LofotenReinebringen i LofotenReinebringen i LofotenReinebringen i Lofoten

Rapport: 

Tur: Reinebringen
Høyde: 448 moh
Tid brukt opp: 1 time
Tid på dagen: 13:00 - 15:00
Vannmende: 0,5 - 1 liter
Bagasje: Powerade, mobil, goprokamera og bixit
Turpartnere: Øystein, Silje og Niklas
Turens lengde: 2km tur/retur
Trappetrinn: Over 1700
Vanskelighetsgrad: Middels vanskelig

Reinebringen i LofotenReinebringen i LofotenReinebringen i LofotenReinebringen i Lofoten

Reinebringen

Reinebringen i LofotenReinebringen i Lofoten

Reinebringen i Lofoten
Bildecred: Silje Furulund
Reinebringen i Lofoten
Bildecred: Silje Furulund

Reinebringen i LofotenReinebringen i Lofoten

Vel oppe ble vi først møtt med et tykt lag med tåke som hadde vært over fjellet i hele dag. Vi syntes det var bitte litt kjipt, men tenkte at det jo var selve turen som var det viktigste. Men så åpenbarte plutselig landskapet seg mens vi sto der, og vi fikk plutselig se hele Reine helt klart. Vi kunne se regnbue, noen båter som hadde funnet spekkhoggere og rorbufeltet der vi sov.Etter å ha knipset ca. 1000 bilder bar det nedover igjen på skjelvende ben, ned de samme 1700 trinnene. Det gikk rimelig mye raskere enn oppover, og det var så deilig å være nede ved bilen igjen etter en kjempefin opplevelse på Reinebringen!

Reinebringen i LofotenReinebringen i Lofoten

God tur!

Søndagsvibber

Soverom

Dette har vært en helg for å starte med blanke ark på hjemmetilværelsen. Dynene er luftet, sengetøyet er nyvasket, vinduene er vasket, gulvet er støvsugd og badet er rent. Nå føler jeg meg ajour med alt av mål og planer.

Jeg har hatt tid til å ta avleggere og stiklinger av fredspeperomiaen min, så den har blitt litt mindre kaos, og cat proof-et en potteplante fra å bli brukt som kattetoalett.

Nå skal jeg og Øystein spise sushi og kose oss med film! En perfekt slutt på en veldig digg helg.

Soverom

Siden vi fikk katt har det å bytte sengetøy praktisk talt vært en lek. Luna spurter rundt i senga og biter seg fast i alle stoffer som beveger seg, haha.

SoveromSoveromSoveromSoveromSoveromSoveromSoveromDyner

Beste tipset mot tissing i potteplante: Pyntestein over jorda.

Plante med steinPlante med steinPlante med stein

Goood søndag kveld!

Tomatplantas foreløpige liv

Tomatplante

Såå i vår fikk jeg en liten tomatplante av Elisabeth, siden de jeg hadde plantet selv hadde dødd alle sammen (hehe) og hun hadde en del ekstra. Den ble satt rett i plantekassa der den fikk vokse og gro. Vi var en del borte på ferie i flere uker av gangen, og hadde den ikke stått i en såppas stor kasse der kan kan hente inn mye vann, så hadde den nok ikke klart seg like bra. Men i kassa har alle plantene klart seg veldig bra, sammenlignet med alle plantene som har stått utenfor den.

TomatplanteTomatplanteTomatplanteTomatplanteTomatplante

Da vi kom hjem i sommer etter et par ukers ferie hadde den plutselig gått fra en søt, sjarmerende plante, til en stor busk. Hvem skulle tro at en liten cherrytomatplante blir så stor? Og nå har jeg fått vite at den skal bli enda større. Den kan faktisk vokse seg nesten en full takhøyde om jeg har den i mange nok år!

Siden juli har den forsynt oss med deilige tomater, og det forsetter å gro nye. Greinene bugner over av kommende tomater, og når de er passe røde kan jeg plukke dem og enten spise dem direkte eller bruke dem i mat.

Men det har begynt å bli kaldt om nettene, og jeg synes egentlig det er trist å bare skulle la tomatplanta dø nå som den har blitt så stor. Så jeg gravde den opp og tok den med inn. Så får vi se om den trives like godt inne som ute! Og om den i det hele tatt overlever en vinter her. Krysser fingrene for maaange tomater framover.

TomatplanteTomatplanteTomatplanteTomatplanteTomatplanteTomatplante Og så har jeg på tampen et spørsmål: Hva skal jeg gjøre med denne dumme paprikaplanten? Den har ikke trivdes i sommer i det hele tatt, og har enten hatt for mye eller for lite vann i månedsvis. Men det har dukket opp noen små tomat-lignende frukter på den. Så… er dette egentlig en tomatplante, der et lite frø klarte å konkurrere ut alle paprikafrøene jeg la i jorda? Og hva gjør jeg med den nå? Den er jo så skrall og sliten… Tips tas imot med takk!

Paprikaplante

Video fra Lofoten

Reine i Lofoten
Cred: Silje Furulund

I går skrev jeg en kort oppsummering av hvordan turen vår var i Lofoten, og alt er sikkert ikke like spennende å lese avsnitt på avsnitt om. Derfor har jeg laget en oppsummerende film fra turen vår, med ekstremt mye hjelp fra en gopro-app fra telefonen som basically gjør all jobben for meg.

Nyt 2,5 minutter med klipp fra vakre Lofoten her:

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top