I januar bestemte jeg meg for at i år var året for å realisere drømmen min om å en gang reise Norge rundt med båt. Da jeg var ung drømte jeg om å ha en snekke som jeg tøffet rundt med, men den tanken har etterhvert utviklet seg til at jeg ønsker å komme meg rundt det fine landet vårt med seilbåt. Jeg vil utforske hele norskekysten. Jeg trenger ikke nødvendigvis å se alt på én gang, det kan tas i flere etapper. Men noen slike turer, det vil jeg virkelig få til.
Det er ikke bare å sette seg i en seilbåt og dra av sted. Å seile er ikke bare noe man kan av å ha tatt båtførerprøven. Å seile er mye mer komplisert enn det. Det er hundrevis av tau, knuter, regler, sikkerhetsrutiner og annet man må kunne. I tillegg til det å faktisk styre seilbåten riktig. Det inkluderer å alltid vite hvordan vinden skal treffe båten, hvordan seilene skal være posisjonert, å kunne vende om båten uten å ødelegge den, hvor stramt alt skal være, hvordan legge til, hvordan takle mye vind. Ja, egentlig alt. Og dette ville jeg lære meg.
Jeg meldte meg på et firedagerskurs allerede i starten av mars. Jeg gledet meg enormt, og så for meg at jeg endelig skulle få oppleve en ordentlig båtferie igjen. Dessverre måtte dette kurset avlyses på grunn av korona, og jeg ble skuffet over at jeg ikke kom til å få seile i år allikevel. Jeg satte den siste ferieuka, den jeg hadde planlagt å bruke til seiltur, til en Norgesferie for meg og Øystein som vi booket full av koselige planer for å se Norge.
Tiden gikk og plutselig viste det seg at Sail On, som jeg hadde bestilt kurset av, kunne tilrettelegge for at jeg fikk kurset over to helger istedenfor. Og siden ingen andre trengte overnatting, så fikk jeg også sove over i båten, selv om den var lagt til kai. Så plutselig ble drømmen om seiltur blusset opp igjen likevel!
Så på lørdag dro jeg av sted til Stokke med bagen pakket med primus, klær for alle temperaturer, sovepose og noen powerbanks. Kurset ble enda finere og koseligere enn jeg hadde drømt om! Jeg var så redd på forhånd for at jeg skulle være kjempedårlig, at folk skulle bli irritert på meg, at jeg skulle ødelegge noe, at jeg skulle bli masete. Men det skjedde ikke. Alle kursdeltakerne var ish på samme nivå, og kursholderen var så tålmodig og flink. Vi ble alle kastet ut i det å styre båten, men med tydelige instruksjoner. Kaos under kontroll, kan man vel si. Og når man fikk ordentlige beskjeder om alt ble ingen ting skummelt eller stressende. Vi hadde mange lange og fine samtaler og fikk god tid til alt vi skulle.
Vi lærte så mye på så kort tid, og det ga virkelig mersmak. Om natten fikk jeg sove i en liten kabin, og jeg sverger på at det er mitt andre hjem nå. Jeg spiste, hørte på lydbok, leste seil-pensum, drakk en pils til solnedgangen og fikk pustet ordentlig ut etter en lang dag på sjøen. Jeg sov helt sykt godt hele natten, temperaturen i kabinen ble holdt nede av havvannet og det var en god og myk madrass å ligge på. Dette kombinert med bølgeskvulp og vuggende bevegelser var perfekt for en god natts søvn.
Dagen etter traktet jeg meg kaffe på primuskannen jeg og Øystein fikk av foreldrene hans, og nøt en kopp kaffe ute på dekk. Det var skyfri himmel og sola sto tidlig opp for å ønske meg en god morgen.
Kurset var i gang igjen klokken ti, og vi hadde en stille og solfylt dag på sjøen helt til klokka fem, mens vi trente på å redde en fender vi kastet over bord og byttet på å seile med storseilet oppe.
Det har vært et eventyr å være med på seilkurset, og jeg gleder meg sykt til helga igjen når jeg skal tilbake for å bli enda bedre!
God mandag kveld videre!
