Foreviger 2018

Det er ikke lenge igjen av dette fine året. Det er allerede 6. desember, og bare 18 små dager til jul! 

I starten av denne måneden fremkalte jeg over 600 bilder bare fra i år, og når jeg nå blar gjennom dem er jeg veldig glad for at jeg gjorde det. Det er så mange fine bilder som man ellers ikke gidder å se gjennom om de bare ligger på PC’en eller i en nettsky. 

Da min farmor gikk bort tidligere i år, bladde jeg og søskenbarna mine i albumene hennes. Vi så gjennom et helt liv, fylt av opplevelser, kjærlighet, sterke øyeblikk og glede. Vi så en ung, vakker farmor, et halvt århundre før vi i det hele tatt ble kjent med henne. Vi så hennes familie, venner og minner. Vi fikk oppleve det hun fikk oppleve. Et helt liv oppsummert i noen bøker. 

Derfor fremkaller jeg bilder. Jeg ønsker å se tilbake på mitt eget liv, se alt jeg selv har fått lov til å oppleve, se alle de fine menneskene jeg har fått bli kjent med og ta vare på alt. Man glemmer etterhvert. Jeg har allerede glemt mye av det jeg har opplevd i løpet av livet, og jeg kommer til å glemme mer. Jeg ønsker at mine barn og kanskje barnebarn skal få se hvem jeg var og hva jeg opplevde, og jeg ønsker å også kunne se det selv den dagen jeg ikke lenger kan huske. 

Å ha bildene liggende i nettskyen er virkelig ikke det samme. Det er en backup. Det er en plass de ligger, slik at du har dem, men ikke for å se og mimre i om 50 år. Lagringsplattformer kommer og går, og de er geniale for å ta vare på bilder og filer for en stund. Til du finner en ny plattform som er billigere og bedre. Og så bytter du igjen. Kanskje går bildene dine tapt på veien. Derfor velger jeg å både ha bildene i album og på nettskyen. 

Ha en veldig fin dag videre!