Kan det kalles en ferie når lengden bare tilsvarer en helg? Det føles i hvert fall slik! Vi dro til Jondal på torsdag etter arbeidstid og dro hjem igjen etter jobb i går. Selv om vi jobbet på hyttekontor både fredag og mandag føles det som vi har vært på ferie hele tiden. Været var upåklagelig og dagene fullstappet med opplevelser.
Rett etter PCen ble lukket på fredag dro jeg og Øystein en tur langs elvestien i bygda. Det er en kort, men fin, natursti. Etterpå kjøpte vi og hele familien til Øystein vårruller fra en foodtruck i sentrum, og dro for å bade, spise og drikke pils på stranda.
Vi sto opp lørdag morgen, klar for en skikkelig tur. Jeg har gjort en del research på forhånd, og jeg så en amerikansk youtube-video om de viktigste stedene man burde besøke i Norge. Der var “Langfoss” et av punktene. Ved siden av fossen går det en tursti opp til en topp, der du har utsikt ned til parkeringsplassen, fjorden og fossen. Det overrasket meg litt, for jeg har aldri hørt noe om den, og ut i fra bildene så den ganske magisk ut. Turen tar bare et par timer, og selv om du går litt over 600 høydemeter opp, så går du under 2km. Den er merket som krevende, men hvis du bare legger inn nok pauser for ditt behov, så vil jeg ikke si den er så veldig vanskelig. Men helst ha litt gode knær og la barn under 6 år være hjemme.
Vi måtte Jørgen, en kompis fra Skien, ved foten av fossen, og han ble med oss tilbake til hytta etter toppturen. Det var litt surrealistisk å blande en venn fra Skien med svigerfamilien, men heldigvis gikk alle godt sammen. Vi var rimelig utslitte da vi kom hjem, så det ble ikke noe mer aktivitet denne dagen, annet enn litt lufting av kattene i hagen. De har virkelig kost seg med stor hage, og Venus har fått masse utetrening, både med og uten sele.
På søndagen sa vi farvel til Jørgen etter frokosten og sendte han på den lange turen hjem igjen, før jeg og Øystein pakket sekken for å finne en litt mindre skjult perle; Bondhusvatnet. Det føles så klisjé å dra dit, når “alle” skal dit for tiden, men når det bare ligger en liten halvtime unna hytta til Øystein, så må vi jo se. Dessuten var det en perfekt tur å gå “dagen derpå”, altså dagen etter vi hadde slitt oss opp Langfoss. Leggene var fortsatt støle, men veien inn til Bondhusvatnet er både slak og relativt kort. Det gjør jo igjen at det er stinn av folk der, da. Men fra den ytterste delen av vannet går det en sti rundt halve vannet, og den var faktisk ikke like populær. Der fikk vi gå litt mer i fred, selv om det fortsatt er en del som velger å gå hele veien til enden.
Vi avsluttet med Hardangercider og alkoholfritt øl på en kafé der vi parkerte, og det smakte såå himmelsk. Av en eller annen grunn var det nesten ingen andre turgåere der, de kjørte bare rett forbi. Så om du skal ta turen selv, sørg for å stikke innom Olaløo og kjøp dagens bakverk og en lokal cider.
Det ble ikke flere turer, men du for en innholdsrik helg det ble likevel. Og det beste er at det bare er en måned til vi skal tilbake til Jondal og utforske enda mer av det vakre Vestlandet! Dette var en perfekt slutt på juni. Nå skal jeg få pakket ut siste rest av turen vår, slik at det blir litt ryddig i leiligheten igjen.
