Jeg elsker hvordan jeg har startet januar på i år. Nå er vi snart tre uker inn i året, og jeg er på ordentlig god vei inn i riktige rutiner. Jeg er motivert og har endelig klart å sette realistiske og gode mål for meg selv. Det var et år der jeg gikk 100% inn med nei-mat, kaloritelling, ørten treningsøkter i uka, strenge leggerutiner og full pakke. Det funket den ene gangen. Problemet mitt i ettertid har vært at jeg har prøvd å gjenta det samme, med lavere intensitet for hvert år, fordi det var jo det som motiverte meg på den tiden. Men slik er det ikke lenger, og jeg er glad jeg har innsett det.
I år har jeg knekt koden på hvordan jeg nå kan motiveres. Det finnes ikke nei-mat, det finnes bare mål om menge ja-mat (erstatt mål som “ikke spis godteri” med “prøv å spise en frukt til kvelds hver dag” eller “prøv å spise fem om dagen”, da vil man automatisk få mindre søtsug og det bidrar til et positivt matfokus og ikke et negativt). Det finnes ikke krav om lengde på treningsøkter, bare realistiske dytt i treningssenterets retning, hvis jeg vil. En treningsøkt kan også bare være en ti minutter lang youtubevideo for å få opp pulsen. Motivasjonen er ikke en fin kropp, men et godt humør. Jeg vet det hjelper og jeg kjenner det hjelper. Hvis jeg ikke kommer meg i aktivitet sitter jeg bare inne hele dagen, på grunn av hjemmekontor, så det er faktisk ganske viktig for den psykiske helsa.
Det har hjulpet veldig at det kom et “Shape Up” blad ned i postkassen min i starten av januar. Det hadde deilig nok fullt fokus på realistiske mål, et sunt syn på mat, kvinnehelse, motivasjon, realistiske rutiner, psyke og å avlive usunne mat- og treningsmyter. Det var proppfullt at setninger som “Kroppen trenger ikke en detox, den har organer som renser kroppen“, “Gå for progresjon, ikke perfeksjon” og ikke minst “Sjokolade er ikke i seg selv noe som fortjener merkelappen “usunt” bare fordi at for mye av det gjør at vi får i oss for mye sukker og mange kalorier. Vann fortjener ikke merkelappen “dødelig” bare fordi at man kan dø hvis man drikker for mye av det.”. Det er i sterk kontrast til sånn treningsblader var for bare fem-seks år siden, da det var dietter og kaloritelling på halvparten av sidene. Nå vil jeg faktisk lese treningsblad, selv om jeg ikke ønsker å gå all inn. Fordi det nå er lagt opp til den “vanlige dødelige”.
Ukene består nå av et par dager med trening og aktivitet i uka, frokoster, lunsjer, middager og mellommåltider med masse næring, tid til venner, tid til meg selv, ordentlig helgemat (nei, det er ikke utskeielser, det er balanse), masse motivasjon og glede. Jeg når nye høyder på trening for hver uke og er raskt tilbake i den formen jeg var i før jeg sluttet å trene sist.
Det eneste jeg mangler nå er hakket mer gnist i jobben (hjemmekontor i januar er tungt!) og å fikse det dumme røret i vasken på badet……… Akkurat det sitter ganske langt inne nå.
