// Dette er skrevet av min morfar, Nils-Tore Andersen, for noen måneder siden, etter en tur på kjøpesenteret. Jeg syns det var så fint, så jeg har fått tillatelse til å viderepublisere det her. Vær glad for smilerynkene dine i disse tider, for de formidler de følelsene vi nå må skjule bak et munnbind.
Det var mange folk i kjøpesenteret i dag, men jeg så ikke et eneste smil.
Og jeg savnet det.
Årsaken var ikke hektisk handling, men simpelthen munnbind.
Alle hadde munnbind.
Jeg også, og ingen så at jeg smilte til noen jeg gikk forbi.
«Hvert smil gjør deg en dag yngre,» heter det i et kinesisk ordtak.
Dagen på kjøpesenteret i dag følte jeg meg gammel.
Jeg så ingen smil bak hvite munnbind, men jeg lærte å se smilerynker ved øynene.
Det gjorde godt. Smilerynker har masse sjarm.
Kanskje fortalte de mer om alder enn smil, men for meg var smilerynkene tegn på det smilet som var bak den hvite kluten, – og jeg smilte tilbake uten at noen så det.
«Den skjønneste jordens blomst er smilet,» skriver Henrik Wergeland.
Er denne vakre blomsten tørket inn bak hvite munngardiner?
Nei, den er ikke det,
For jeg så smilerynker ved øynene på mange jeg møtte og jeg smilte varmt tilbake uten at noen kunne se annet enn munnbind.
Så deilig det skal bli den dagen vi kan møte hverandre og smile.
Jeg tror at hvert smil vil gjøre oss en dag yngre.
Når «teppe faller» kan vi igjen smile til hverandre og oppleve at et smil kan få meg glad, det kan få meg i gang.
Godt at vi alle fall kan se smilerynker bak masken.
Smil da vel så rynkene ved øynene viser at du er glad!
