Det var én normal dag hjemme på mandagen før vi av private årsaker måtte en tur over til Bergen på tirsdag. Hele onsdagen gikk med til å jobbe på kontoret jobben min har i Bergen, og torsdagen var travel fra morgen til kveld, før jeg reiste jeg tilbake til Østlandet, og til Skedsmo der mamma og pappa bor.
På fredag var det hjemmekontor hos mamma og pappa, før jeg og mamma dro til Oslo direkte etter endt arbeidsdag. Der spiste vi ute og etterpå så vi 💃 Mamma Mia 💃 med min barndomsvenninne Silje og hennes mor. Den kan anbefales på det sterkeste!
På lørdag hentet jeg Øystein på Gardermoen, vi hadde en Burger King-date og vi dro hjem til mamma og pappa for å pakke og lesse kattene inn i reisebur. Så bar det hjemover til Skien igjen, og på veien plukket vi opp Silje, som skulle være med. Det ble tid til en liten time pause i sola, før vi måtte rigge i stand til Ølympiske Leker og bursdagsfeiring av ✨ meg ✨. Vi fikk gjennomført en vellykket Ølympiske leker, for første gang på tre år, og jeg er såå glad for alle som deltok!
I går (søndag) dro Silje hjem igjen, og jeg hadde til sammen te-besøk av fire ulike personer i løpet av søndagen. Søndag er tydeligvis te-dag.
Meg og min mor før Mamma Mia
Ukas høydepunkter
Ukas Fest
Jeg fikk endelig feire bursdagen min etter TRE år uten så mye som en eneste gjest utenom Øystein og to katter, og jeg eeelsket det. Det ble en veldig vellykket feiring, med bursdagssang og det hele.
Ukas Restaurantbesøk
Vi spiste ute på Glør i Oslo på fredag, og maten var himmelsk. Det er jo klassisk at steder som bare serverer tre ulike hovedretter vet hva de driver med, og det stemte så til de grader her. Hver eneste munnfull var en opplevelse. Ved siden av hovedretten bestilte vi masse deilig tilbehør, så vi ble gode og mette før Mamma Mia-forestilling
Ukas Opptreden
Mamma Mia står sterkt som en av de morsomste opplevelsene på en stund. Det var flinke sangere, dansere, skuespillere og musikere, og showet var skikkelig bra gjennomført! Jeg satt og hadde lyst til å danse med og dra rett hjem for å melde meg på skuespillerkurs, haha.
Ukas Kontor
Aplias Bergenskontor er et sted jeg lengter tilbake til allerede. Da arbeidsdagen var endt hadde jeg ikke lyst til å dra. Det var skikkelig god og varm stemning der hele dagen, med bra arbeidsmusikk strømmende gjennom høyttalere i alle rom, supersmash som pauseunderholdning, kollegaer som var enkle å tulle med, en bolle med daimsjokolade på kontorpulten, komfortable saccosekker for fem-minutterne, stilige og nyoppussede lokaler og med treningsrom og basseng i kjelleren. Top notch.
I dag er det verdensdagen for Downs Syndrom, en utrolig viktig påminnelse om at vi alle kan bidra til å gjøre det enklere for en person med funksjonsnedsettelse å leve i samfunnet.
Vi i tech-bransjen har et viktig ansvar. Ikke bare kan vi lage produkter som direkte bidrar til et enklere liv, som mindre diskriminerende helsesystemer, enkle kommunikasjonsplattformer, gode opplæringsplattformer for likeverdig opplæring og generelt teknologi for å få et enklere liv.
Vi kan også ha fokus på de små tingene, og kontinuerlig jobbe for å lage mindre diskriminerende teknologi. I altfor mange år fikk vi lage systemer som gjør det vanskeligere for store deler av befolkningen å bruke dem. Det skaper et stort skille.
Så mange som 20% av befolkningen har til enhver tid en eller annen form for funksjonsnedsettelse, men uansett hvor høyt eller lavt dette tallet hadde vært burde ikke det spille noen rolle for ønsket etter å lage løsninger som ikke diskriminerer.
WCAG har gjort det enkelt for oss ved å sette gode standarder, og UU-tilsynet sørger for at de overholdes. Men ønsket etter å lage universelt utformede løsninger burde ikke komme av frykt for kjeft, men av ønske etter å ikke diskriminere.
Du finner utrolig gode ressurser på uutilsynet.no for tilrettelegging av teknologi, og ved å lese deg opp der, og også følge opp det du lærer, kan du bruke verdensdagen for Downs Syndrom til noe viktig.
Nå begynner bryllupet å nærme seg med stormskritt, i morgen er det nøyaktig bare to måneder igjen. Jeg har fulgt alle mulige lister for ting og tang som må være på plass før den store dagen, jeg og føler meg relativt ajour. Likevel gjenstår det en del punkter som egentlig burde vært ferdig for en stund siden, men jeg tar det med ro og tenker at det heelt sikkert ordner seg til slutt. Lista nedenfor baserer seg på ulike planleggingsmaler, og et par egne punkter.
Jeg vet vi er godt ut i mars allerede, så dette innlegget er meget forsinka, men det gjør vel ikke noe. Denne måneden skal jeg nemlig feire 78-årsdag! På grunn av at korona har ført til at de to verste nedstengningene har truffet akkurat på bursdagen min to år på rad, skal jeg nå få hatt en skikkelig feiring av alle tre bursdagene på én gang. Det er aldri for sent å feire bursdag!
I tillegg kommer det til å være litt fokus på bryllupsplanlegging, siden det nå bare er TO måneder igjen til jeg gifter meg. Det er sjukt.
I fjor brukte jeg dagen på å skrive generelt om hvor viktig denne dagen er for alle verdens kvinner. I år er planen å rette den mer spesifikt mot et litt annet problem som jeg håper fler får øynene opp for; kvinneandelen i IT-bransjen.
I fremtiden kommer det til å mangle titalls tusen med utviklere, og konsekvensen av å ikke fokusere på mangfold i teknologibransjen er ikke bare et bransje-problem, men et direkte likestillingsproblem.
For likestilling
Menn opptar den største andelen av noen av Norges tryggeste og gunstigste arbeidsplasser; utviklerjobbene. Og når kvinner bidrar med en så liten bit av fremtidens IT-løsninger kommer det også på sikt til å gå ut over nettopp kvinner.
Våre liv blir mer og mer avhengig av teknologi, og dersom morgendagens løsninger kun lages av menn blir den også i størst grad laget for menn. Når teknologi blir vanskeligere å bruke for kvinner kan det medføre fall i interesse, og at kvinner får mindre hjelp av teknologi både i arbeidslivet og i hverdagen. Det blir en ond sirkel der kvinnene blir den tapende part.
Kode fra kvinner blir også tatt mindre seriøst når kvinner er i så signifikant mindretall. Dersom det ikke fremkommer hvilket kjønn en Github-bruker har, får kvinner faktisk i større grad enn menn godkjent Pull Request’ene sine (78,6% mot 74,6%). Men dersom det fremkommer at de er kvinner på profilen, og de ikke er kjent i tech-miljøet, faller tallet helt ned til 62,5%. (Kilde: https://www.bbc.com/news/technology-35559439).
Et felles ansvar
Så når vi har slått fast at det er viktig at teknologien utvikles av utviklere som speiler samfunnets befolkningssammensetning, så kan vi vel endelig begynne å ta ansvar for endring?
Og dette ansvaret ligger ikke hos de “uinteresserte” jentene. Teknologibransjen har et omdømmeproblem som vi må slutte å være blinde for. Alle i bransjen har et ansvar for at resten av samfunnet får vite om hvordan det egentlig er å jobbe med IT.
Hvis du til stadighet bruker biologi som en unnskyldning for at det ikke er noen vits i å gjøre noe med problemet må du få opp øynene. For det finnes altfor mange sosiale årsaker vi må jobbe med før vi kan legge oss ned og gi opp.
Og disse setningene er med på å tillate at problemet vedvarer:
“Men kjønn spiller jo ingen rolle, det er jobben som er viktig”
“Slutt å tvinge kvinner inn i IT når de ikke vil”
“Det er ingen vits i å prøve og gjøre noe med kjønnsgapet. Biologien vil uansett forhindre at det blir likt”
Slutt å la biologi være en hvilepute
Det er ikke troll eller mannssjåvinister som har disse meningene. Det er vidt utbredte meninger i utviklerbransjen. Det er mennesker jeg har stor respekt for. Du er ikke et dårlig menneske for å tro at det er biologi som er hovedårsaken til at kvinner ikke velger IT. Men du er uklok om synet ditt på dette er urokkelig og du nekter å la klare fakta stå sterkere enn personlig overbevisning.
Jeg tar lett denne diskusjonen 100 ganger med ulike utviklere som er åpne for at de kan ta feil. Det er det verdt. Problemet oppstår når man havner i en debatt som låses av at man blir avfeid som “sint” når motparten får argumentene sine motbevist. Setningen “men det er mange sosiale årsaker vi burde jobbe med først” burde ikke føre med seg en remse av sinte pekefingre eller latterliggjøring.
Det er nemlig fortsatt ingen som har kommet med noen faktisk gode argumenter for at biologi skal ha noe å si for valg av studieretning, og likevel velger skremmende mange å fortsatt skylde på dette, selv om alt annet tyder på at det er sosiale årsaker til at kvinner ikke velger IT. Vi mennesker har et ekstremt stort behov for å ha noe annet enn oss selv å skylde på.
Uansett hvor mange konkrete, håndfaste og beviselige argumenter man kommer med, er det alltid én som skal si “Men… Du kan jo ikke utelukke at det kan være biologiske årsaker også.”. Og på den måten kan vi leve godt videre uten å gjøre noe som helst med situasjonen vi står i. Fordi det kan hende det ikke er noe å gjøre med saken. Den evige hvileputen.
Et lite utdrag kommentarer man får om man våger å påstå at biologi er en dårlig unnskyldning for manglende kjønnsbalanse i IT-bransjen.
Så hva kan vi gjøre?
Det første og enkleste tiltaket hver enkeltperson kan gjøre er å slutte og si at det ikke er noen vits i å gjøre noe med situasjonen. Og å innse at dette potensielt kan bli et stort samfunns- og likestillingsproblem.
Vi må slutte å omtale utviklere som nerdete, innadvendte og dårlig sosialt, for en utvikler kan være hva som helst. En jobb kommer ikke med en personlighet.
Vi må slutte å fremme programmering som en livsstil, og vise hva slags fleksibelt og fint liv du kan ha ved siden av å være utvikler.
Vi må snakke med ungdommer, og aller helst må vi vise fram et bredere utvalg mennesker som jobber i bransjen. Vi må møte opp på skolene, invitere dem til kontorene, arrangere møteplasser for dem.
Vi må være synlige i media og på platformer der ungdommer er. Her er det mange som gjør en utrolig viktig og god jobb, og jeg vil trekke fram kontoene @jaevliflink på instagram og @jenterogteknologi på tiktok.
Anbefal studiene og koding til venner og familie som ikke er helt sikre på hvor de vil hen i livet.
Alle trenger ikke å gjøre alt, men alle kan gjøre noe.
Jeg har endelig fått sendt ut innbydelser til venner og storfamiliene som er invitert i bryllupet vårt. Siden vi allerede har et facebookarrangement og vi har sendt ut “Hold av datoen” til alle, så holdt vi fysiske invitasjoner til tanter, onkler, foreldre og søsken. Likevel ble det over 35 invitasjoner.
Invitasjonene består av en konvolutt som er tegnet opp, klippet ut og limt sammen, slik at den skal ha en søt, liten lomme inni. I lommen ligger tre kort som alle er printet ut og klippet til å passe i konvolutten. På dem står all den viktigste informasjonen:
Praktisk informasjon som kan hjelpe gjestene med planlegging, som informasjon om at det er 18 års aldersgrense og lignende.
Informasjon om hashtagen vår (også hehe)
Til slutt er alle konvoluttene forseglet med tråd og vokssegl, med en liten brudeslørblomst på. Vokssegl og voks kjøpte jeg på www.vokssegl.no, men de legger ned nå, så om du skal handle der må du gjøre det i løpet av mars 2022!
Vi måtte en aldri så liten tur innom Stavanger da vi hadde en workationhelg i Rogaland, og for en fargerik og fin by! Ikke bare bugnet det av farger i den berømte Fargegaten (som vi selvsagt måtte innom), men over alt hvor vi gikk i byen møtte vi på fargerike hus og kule grafittitegninger.
I Fargegaten satt vi oss ned på en bar som het “Fri” og bestilte veldig god varm kakao. Det gjorde godt, for det var ganske kjølig vind der i helga.
Favorittbutikken i byen ble en søt, liten butikk som het “Things with a story”, og dit vil jeg tilbake! Butikken var full av nostalgidekorasjoner som lavalamper, sånne gamle blyantspissere man hadde på barneskolen man sveivet på, brevsett og norgesglass, i tillegg til feministinteriørting, LGBTQ-dekor, lokalproduserte produkter, Dronning Elisabeth-stash og mye annet fint du burde sjekke ut på nettsidene deres. Den var dødskul, og jeg elsker at de var opptatt av å ta inn ting som var produsert av enkeltpersoner i nærområdet.
Vi avsluttet dagen med en middag på Olivia nede ved brygga. Sjekk ut alle bildene for å se hvorfor du også må ta turen til Stavanger en gang:
