Tilbake igjen på hjemmekontoret

Forrige uke kom den litt kjedelige mailen fra sjefen: vi skal tilbake igjen på hjemmekontor. Selv om vi er under 20 ansatte vil ikke bedriften bidra til økt smitte, så vi holder oss hjemme.

Så da jeg skulle begynne på jobb igjen mandag denne uka var det bare å komme seg ned på kontoret for å hente alle tingene mine. PC-skjerm, tastatur, mus, bøker og en gummiand ble puttet i en pose og fraktet hjem.

Jeg skal ikke klage, jeg har jo en jobb å gå til! Men det må være lov å være biittelitt lei av å ikke ha en kollegagjeng å prate med, ikke ha et kontor å dra til og måtte sitte i timesvis i møter der kamera må være på.

For la oss snakke om dette webkameraet. Argumentet er at “det er så mye koseligere å se hverandre”, men når du står opp fem på åtte, du er opphovnet i ansiktet, du er usminket og vinkelen til kamera er nedenfra og opp, da er det faktisk ikke så “koselig” å prate med en haug med folk du egentlig ikke kjenner så godt. Det er ikke vanlig at du skal sitte og se absolutt alles ansikter på én gang. Vanligvis ser man på ett og ett. Og det er i hvert fall ikke vanlig å sitte og se sitt eget ansikt time etter time. Det er ikke rart influencere er så selvbevisst når det er det som er hverdagen deres, for man blir jo helt tullete av det.

Ikke bare må man la være å klø seg på nesa, hoste eller le for høyt. Man blir sittende og strekke litt ekstra på halsen, ha øynene våkent åpne, smilet halvveis på, alt så man i hvert fall skal se nogenlunde ok ut når man akkurat har stått opp om morningen,

Og det som verre er; det er ikke alle som er med på den felles avtalen om at ingen skal være fresh på hjemmekontor. Tvert imot sitter man der i møter med folk som ser ut som har vært oppe i timesvis med ansiktet fresht og ikke et hårstrå feil. Da er det ikke rart man ser litt bort på sitt eget ansikt og tenker “ser jeg fortsatt ok ut?“. Det er ikke normalt.

Så det var min lille rant mot min verste fiende på hjemmekontor; webmøtene… Nå skal jeg være positiv igjen. Jeg er ikke egentlig sint, det er bare deilig å uttrykke litt frustrasjon. Jeg har jo ingen kollegaer i nærheten å dele denne frustrasjonen med, hehe 🖤